Allmennkringkasting i Nederland
Allmennkringkasting i Nederland har en annen struktur og organisasjonsform enn de fleste andre land i Europa. Landets allmennkringkasting innen radio og fjernsyn består av en rekke uavhengige kringkastingsselskaper som i fellesskap leverer programmer og sendinger til landets riksdekkende tv- og radiokanaler. Kringkasterne koordineres og administreres av organisasjonen Nederlandse Publieke Omroep (NPO). Nederlandsk medielovgivning regulerer fordelingen av sendetid og ressurser mellom de ulike selskapene. I tillegg til de riksdekkende kringkasterselskapene, er det også en rekke nisjekringkastere og regionale og lokale kringkastere.[1]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Historie[rediger | rediger kilde]
I de fleste europeiske land driftes allmennkringkastingen av en rikskringkaster (som norske NRK, svenske SVT og britiske BBC), eller gjennom en føderasjon av regionale kringkastere (som tyske ARD og sveitsiske SRG SSR). Det nederlandske systemet er imidlertid annerledes og består i stedet av en rekke medlemsbaserte kringkastingsselskaper som deler felles utstyr, lokaler og fasiliteter. Denne særegne ordningen har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, da det nederlandske samfunnet i større grad var delt ut fra religiøs og politisk tilhørighet, et fenomen kjent som pilarisering. I de ulike grupperingene oppsto egne aviser, idrettsforeninger, utdanningsinstitusjoner – og kringkastere.[2][3]
Fra selvstendige kringkastere til samarbeid[rediger | rediger kilde]
Siden de første kringkasterne oppsto i 1920-årene, har selskapene inngått flere typer samarbeid og fordelt sendetid på det nasjonale radionettet. Etter krigen ble Nederlandse Radio Unie etablert, og unionen samordnet de ulike radiokringkasterne og forvaltet sendetid og økonomi. Parallelt begynte de første kringkasterne å prøve ut den nye fjernsynsteknologien, og i 1951 gikk flere kringkastere sammen om å stifte Nederlandse Televisie Stichting (NTS). Dette opprettet samtidig landets første riksdekkende tv-kanal, Nederland 1, i dag kalt NPO 1, og en andre kanal, Nederland 2, ble startet i 1964. NTS og Nederlandse Radio Unie ble i 1969 omorganisert til én, felles overordnet kringkastingsorganisasjon, kalt Nederlandse Omroep Stichting (NOS).[3][4]
Med fremveksten av kabel-tv og kommersielle kringkastere i 1980- og 1990-årene, gjorde nederlandske myndigheter flere endringer i landets offentlige kringkastingssystem. Medieloven fra 1995 fratok NOS mye av kringkastingsansvaret. I stedet ble Nederlandse Programma Stichting (NPS) etablert, og det nye selskapet overtok programansvaret for programmer og sendinger innen kultur, kunst, barn, utdanning og minoriteter. NOS fikk i stedet ansvaret for nyheter, idrett og store direktesendinger som for eksempel Eurovision Song Contest.
Økt samkjøring mellom kringkasterne[rediger | rediger kilde]
I 1998 ble det tidligere direktørstyret erstattet av et nytt tilsynsstyre. Det nye styret har tre medlemmer og har det overordnede ansvaret for strategiutvikling av nederlandsk offentlig kringkasting. Styret står også ansvarlig for alle produkter og sendinger ut til publikum. Samtidig ble det utpekt egne programsjefer for hver av de nasjonale radio- og tv-kanalene, og rikskanalene fikk felles logo og grafisk uttrykk. Endringene strømlinjeformet de nasjonale kanalene og reduserte pilar-kringkasternes avtrykk på rikskanalene.
I 2002 ble den nederlandske allmennkringkastingsordningen ytterligere samkjørt gjennom en større omorganisering og opprettelsen av en ny paraplyorganisasjon – Publieke Omroep (offentlig kringkasting). Den nye organisasjonen ble administrert av NOS, som selv ble omorganisert de påfølgende årene. Blant annet ble NOS' nyhets- og idrettsproduksjon organisert i egne divisjoner som NOS News og NOS Sports.[4]
Opprettelsen av NPO[rediger | rediger kilde]
I lys av det stadig økende medietilbudet, internett og annen teknologi, gjorde nederlandske myndigheter flere endringer landets allmennkringkaster-tjeneste.[5] I 2007 ble Publieke Omroep frigjort fra NOS og opprettet som et eget selskap, kalt Nederlandse Publieke Omroep (NPO). Det nye selskapet overtok landets medlemskap i Den europeiske kringkastingsunion (EBU), som NOS tidligere hadde forvaltet. Samtidig ble NOS gjort til et eget uavhengig kringkastingsselskap på lik linje med pilar-kringkasterne.[6]
Gjennom den nederlandske medieloven fra 2008 er NPO tildelt det overordnede ansvaret for nederlandsk allmennkringkasting.[7] Siden omorganiseringen har det også skjedd flere endringer i gruppen av pilar-kringkastere. Blant annet har nederlandske myndigheter jobbet for å redusere antall kringkaster-selskap. Dette for å rydde opp i landets fragmenterte allmennkringkastingssektor, redusere kostnader og gjøre allmennkringkastertilbudet mer konkurransedyktig overfor private selskaper, internett, strømmetjenester og andre medietilbud. Flere kringkastere har fusjonert, mens ett av selskapene har trukket seg ut av allmennkringkaster-ordningen. Samtidig har nye selskaper som PowNed og Wakker Nederland (WNL) blitt godkjent og inkorporert under NPO-paraplyen. Frem til 2016 ble antall kringkastingsselskap redusert fra 21 til 8, og videre ned til dagens seks hovedkringkastere. I tillegg er det tre sidekringkastere, ett reklameselskap samt to kringkastere med tildelte ansvarsområder (NOS og NTR).
I 2014 fikk NPOs tv-kanaler og radiokanaler felles grafisk uttrykk og logo. Samtidig endret tv-kanalene Nederland 1, 2 og 3 navn til NPO 1, 2 og 3.[8]
Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]
Kringkasterne har en tidsbegrenset rett å kringkaste via NPO, og den nåværende retten utløper i april 2020. For å bli godkjent som NPO-kringkaster, må de eksisterende selskapene ha minst 150 000 medlemmer, mens nye må ha 50 000 medlemmer. I 2014 hadde de seks største kringkasterne til sammen rundt 3,5 millioner medlemmer. Størst var KRO-NCRV med rundt 800 000 medlemmer, mens BNNVARA hadde rundt 750 000 medlemmer.[9]
| Kringkaster | Status | Målgruppe |
|---|---|---|
| AVROTROS | Hovedkringkaster | Liberal |
| BNNVARA | Hovedkringkaster | Sosialdemokratisk, venstreorientert |
| KRO-NCRV | Hovedkringkaster | Kristelig, hovedsakelig romersk-katolsk |
| EO | Hovedkringkaster | Ortodoks og protestantisk |
| VPRO | Hovedkringkaster | Venstreorientert |
| MAX | Hovedkringkaster | Eldre |
| HUMAN | Sidekringkaster | Humanistisk |
| WNL | Sidekringkaster | Høyrekonservative |
| PowNed | Sidekringkaster | Unge og høyre |
| NOS | Statskringkaster med tildelt ansvarsområde |
Nyheter, idrett, aktuelle hendelser |
| NTR | Statskringkaster med tildelt ansvarsområde |
Kultur, undervisning, samfunn |
| Ster | Øvrig | Reklame og annonser |
Finansiering[rediger | rediger kilde]
Nederlandsk allmennkringkasting er finansiert gjennom en blanding av statlige tilskudd og reklame.[8] Statsstøtten kommer over statsbudsjettet via landets utdannings-, kultur- og vitenskapsdepartement. I 2016 var det statlige bidraget til nederlandsk allmennkringkasting på 837 millioner euro,[10] i tillegg til rundt 226 millioner euro i reklameinntekter gjennom den reklamefinansierte kringkasteren STER.
Siden 2010 har den nederlandske regjeringen flere ganger kuttet i den statlige støtten til landets allmennkringkastning. Senest i 2015 skulle støtten ned med 100 millioner euro i året.[8]
Allmennkringkaster-kanaler[rediger | rediger kilde]
NPO har det overordnede ansvaret for å samkjøre, drifte og finansiere landets allmennkringkaster-tilbud. Blant annet driver NPO tre riksdekkende tv-kanaler, fem større radiokanaler samt en rekke mindre nisjekanaler og regionale og lokale kanaler på radio og fjernsyn.[8]
Fjernsyn[rediger | rediger kilde]
Riksdekkende kanaler:
- NPO 1 – allmennkanal som sender nyheter, aktualitetsprogrammer, idrett, underholdning og familieprogrammer.
- NPO 2 – kulturkanal, sender programmer innen kunst, kultur, politikk, debatt og tro.
- NPO 3 – retter seg mot unge seere og barn. Blant annet er deler av sendeflaten tildelt to underkanaler: NPO Zappelin (for barn mellom 2 og 6 år) samt NPO Zapp (for barn mellom 6 og 12 år).
Digitale kanaler:
Tilgjengelig via kabel-tv, satellitt-tv, internett og mobil-tv:
- NPO 101 – ungdomsprogrammer og komedier
- NPO Best – arkivkanal, sender underholdningsprogrammer fra tv-arkivene til nederlandsk kringkasting
- NPO Cultura – dokumentarer, kunst og kultur
- NPO Nieuws – nyhetskanal
- NPO Politiek – sender fra parlamentet og pågående politiske saker. Sender som NPO Sport når parlamentet ikke har møter.
- NPO Zapp Xtra – barne- og familieprogrammer
- BVN – (Het Beste van Vlaanderen en Nederland, norsk: det beste fra Flandern og Nederland) internasjonal underholdningskanal som sender programmer fra nederlandsk tv og flamske VRT i Belgia.
Radio[rediger | rediger kilde]
Riksdekkende kanaler:
- NPO Radio 1 – nyheter, aktualiteter, idrett
- NPO Radio 2 – popmusikk, henvender seg til et voksent publikum
- NPO 3FM – pop, rock og dance, retter seg mot yngre lyttere
- NPO Radio 4 – klassisk musikk
- NPO Radio 5 – blandingskanal. Sender historiske programmer, eldre pop og musikk rettet mot eldre lyttere. I helgene brukes kanalen til religiøse programmer.
Andre kanaler:
- NPO Soul & Jazz – soul, jazz og verdensmusikk
- FunX – urban kanal for unge lyttere
I tillegg finnes det en rekke regionale, lokale og digitale radiokanaler under NPO-paraplyen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Zaken, Ministerie van Algemene. «The role of public broadcasters - The media and broadcasting - Government.nl». www.government.nl (engelsk). Besøkt 10. desember 2017.
- ^ Daalmeijer, Joop (1. januar 2004). «Public Service Broadcasting in The Netherlands». Trends in Communication. 1. 12: 33–45. ISSN 1383-8857. doi:10.1207/s15427439tc1201_4. Besøkt 10. desember 2017.
- ^ a b Prof. Egbert Dommering. «The Dutch System of Financing of Public Broadcasting» (PDF). ivir.nl. Besøkt 10. desember 2017.
- ^ a b «Over de NOS - About the NOS». over.nos.nl. Arkivert fra originalen 11. desember 2017. Besøkt 10. desember 2017.
- ^ «Netherlands : Media Act 2008». merlin.obs.coe.int (engelsk). Arkivert fra originalen 10. desember 2017. Besøkt 10. desember 2017.
- ^ «Netherlands Public Broadcasting (NPO)». www.worlddab.org (engelsk). WorldDAB. Arkivert fra originalen 10. desember 2017. Besøkt 10. desember 2017.
- ^ Zaken, Ministerie van Algemene. «Media Act: rules for broadcasters and programming - The media and broadcasting - Government.nl». www.government.nl (engelsk). Besøkt 10. desember 2017.
- ^ a b c d «Dutch public broadcasters rebranded: NPO replaces Nederland - DutchNews.nl». DutchNews.nl (engelsk). 14. juli 2014. Besøkt 10. desember 2017.
- ^ «Alle omroepen op NPO mogen uitzenden tot en met 2020 | NU - Het laatste nieuws het eerst op NU.nl». www.nu.nl. Besøkt 10. desember 2017.
- ^ «Over NPO». Over NPO – årsrapport 2016 (nederlandsk). 2017. Arkivert fra originalen 11. desember 2017. Besøkt 10. desember 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Nederlandse Publieke Omroep – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
