Tromsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Nordens Paris)
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°39′07″N 018°57′12″Ø

Tromsø

Våpen

Kart over Tromsø

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Innbyggernavn Tromsøværing
Adm. senter Tromsø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2523.93&2 523,93 km²
3&503&2480.34&2 480,34 km²
3&501&43.59&43,59 km²
Befolkning 3&504&71 590&71 590[a]
Kommunenr. 1902
Målform Nøytral
Internettside www.tromso.kommune.no
Politikk
Ordfører Jens Johan Hjort (H) (2011)
Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) (2011))
Regjeringspartier Høyre, FrP og Venstre
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Tromsø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Tromsø kommune. Merk at den søndre delen av Reinøy nå er en del av Karlsøy kommune.[1]
Det historiske havneområdet i Tromsø sentrum.
Midnattssol over indre havn
Panorama over Tromsø, bilde tatt fra Fløya. Viser det meste av byen Tromsø.

Tromsø (nordsamisk: Romsa, kvensk og finsk: Tromssa) er en by og kommune i Troms fylke. Den er den største byen i Nord-Norge, den åttende største bykommunen og den niende største kommunen i Norge. Siden omkring 1840 har byen hatt tilnavnet «Nordens Paris».

Byens største arbeidsplasser er Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetssykehuset Nord-Norge. Framsenteret ble opprettet 29. september 2010 og huser blant annnet Norsk Polarinstitutt, som har har sitt hovedsete i Tromsø. Nordlysobservatoriet ble opprettet i 1928, og to bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen henter ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra inn- og utland. Fiskeindustrien har stor betydning. Norges Råfisklag og Eksportutvalget for fisk har sine hovedkvarter i Tromsø. Også SpareBank 1 Nord-Norge har sitt sete i byen. Tromsø er sete for Troms Fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og flere mindre institusjoner, og omkring 50% av arbeidsplassene er i offentlig sektor.

Tromsø kommune fikk sin nåværende utstrekning 1. januar 1964, da bykommunen ble slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord. Tromsøregionen består av kommunene Tromsø og Karlsøy, og er siden 2003 en av 16 byregioner i Norge.[2] Siden 2010 inngår kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord i Tromsø-områdets regionråd.[3]

Tromsø kommune hadde 71 295 innbyggere per 1. oktober 2013[4], men med tilstrømningen av studenter bor det over 75 000 mennesker i kommunen store deler av året. Tettstedet Tromsø har 57 015 innbyggere per 1. januar 2012[5].

Tromsøregionen har 73924 innbyggere per 1. januar 2014.

Geografi[rediger | rediger kilde]

jf. Wikipedia:Stilmanual/Kommuner#Geografi

Tromsø har sjøgrense mot Lenvik i sørvest og landegrense mot Balsfjord i sør, Storfjord i sørøst, Lyngen i øst og Karlsøy i nordøst.

Tromsø er Norges tredje største by etter areal (2 557 km²).

Byområdet[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Tromsø ligger dels på Tromsøya, dels på fastlandet (Tromsdalen) og på Kvaløya.

Byens sentrum ligger på sørøstsida av Tromsøya, ei grønn og lav øy på 21 km². Høyeste punkt på Tromsøya er Varden, 159 moh., nord på øya. Midt på øya ligger vannet Prestvannet, som ble demmet opp i 1867. Bebyggelsen dekker store deler av øya, men det er skogområder langs høydedraget som strekker seg i retning nord–sør. På vestsida av øya er det noe jordbruksland.

Mot vest er Kvaløya forbundet med Tromsøya med den 1220 meter lange Sandnessundbrua. På Kvaløya ligger bydelene Kvaløysletta, som ligger umiddelbart over brua, Storelva, Kaldfjord og Håkøybotn. Øst for Tromsøya ligger fastlandet, som er forbundet med Tromsøya med den 1016 meter lange Tromsøbrua og den 3500 meter lange Tromsøysundtunnelen. Bydelene på fastlandet heter Tromsdalen, Tomasjord og Kroken.

Øyene utenfor[rediger | rediger kilde]

Kvaløya, Norges femte største øy, ligger i sin helhet innenfor kommunegrensa. Denne øya har fjell som når over 1000 meters høyde.

I tillegg til Kvaløya ligger deler av Ringvassøya, Norges sjette største øy, innenfor Tromsø. Også deler av Rebbenesøya tilhører Tromsø. Ellers har Tromsø et stort antall mindre øyer, og blant dem har Sommarøya, Hillesøya, Vengsøya og Håkøya en vesentlig bebyggelse. Mot nordvest i kommunen ligger en forreven skjærgård med svært spredt bebyggelse, eksempelvis har Sandøya tre innbyggere og Musvær fem. Øya Tussøya i sørvest har også en håndfull innbyggere.

På Sommarøya og Hillesøya lengst sørvest i kommunen ligger tettstedet Sommarøy, et fiskevær med ca. 300 innbyggere, og på Kvaløya like ved ligger jordbruksbygda Brensholmen med ca. 300 innbyggere. Herfra kan man om sommeren ta ferge over til Botnhamna på Senja. Andre større bygder på Kvaløya er Ersfjordbotn, Tromvik og Kvaløyvågen, samt tettstedene Kaldfjord og Eidkjosen som er i ferd med å bli «slukt» av byens vekst utover Kvaløya.

Utenfor de bebodde øyene ligger det flere hundre ubebodde øyer, holmer og skjær. Den ytterste gruppa av holmer heter Auvær. Øya Gåsvær nordvest i kommunen har ingen fast bosetting, men har et lite kapell som er i bruk under kirkehelger om sommeren. Risøya var bebodd inntil for få år siden.

Fastlandet innenfor[rediger | rediger kilde]

Tromsdalen sett fra sentrum. I bakgrunnen ses Tromsdalstinden

Halvøya som fastlandsbydelene i Tromsø ligger på har det samiske navnet Stuoranjarga. Sør for byområdet ligger Ramfjordnes og den korte fjorden Ramfjorden, samt bygda Andersdal. Nord for byområdet ligger bygdene Tønsvik, Vågnes og Skittenelv. Det høyeste fjellet på halvøya er Hamperokken (1404 moh). Stuoranjarga avgrenses i øst av Ullsfjorden. Langs vestsida av Ullsfjorden ligger bygdene Oldervik, Breivikeidet og Sjursnes. Øst for fjorden ligger Lyngenhalvøya med bygdene Lakselvbukt, Olderbakken og Jøvik. På grensa mellom Tromsø og Lyngen kommune ligger Lyngsalpan og Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevárri (1833 moh.). Den nord-østlige delen av Malangshalvøya, i området rundt Vikran, ligger i Tromsø kommune.

Delområder[rediger | rediger kilde]

Tromsø kommune er delt inn i 20 statistiske delområder fordelt slik (innbyggertall 2012):

  • På Tromsøya:
    • Tromsø sentrum (6784)
    • Sommerlyst (7283)
    • Nordre Tromsøya (7477)
    • Mortensnes (9046)
    • Søndre Tromsøya (5498)
  • Sentralt på fastlandet:
    • Kroken (3549)
    • Tomasjord (5356)
    • Tromsdalen (4905)
    • Reinelva-Hundbergan (2983)
  • Sentralt på Kvaløya:
    • Kvaløybyen (8710)
  • Øvrige på fastlandet:
    • Fastlandet nord (509)
    • Ramfjordområdet (1185)
    • Malangshalvøya (287)
    • Ullsfjord (791)
  • Øvrige på øyene:
    • Kvaløya sørøst (817)
    • Malangskjeften (606)
    • Kattfjord (312)
    • Ersfjord-Røssholmdjupta (435)
    • Kvaløya nordvest (605)
    • Øyene nord (658)
  • Bosted ikke oppgitt (173)

Politikk[rediger | rediger kilde]

Tromsø bystyre vedtok 19. oktober 2011 å innføre parlamentarisme som styringsmodell for kommunen. Tromsøs første byråd er et flertallsbyråd utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, med til sammen seks byråder. Bystyret har 43 medlemmer.

Kommunestyrevalg 2011:[6]

Parti Prosent Stemmer Seter i bystyret Medlemmer av
byrådet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 36,0 +24,4 12171 8910 16 +11 Øyvind Hilmarsen
Anna Amdahl Fyhn
Line Fusdahl
Arbeiderpartiet 26,4 -13,1 8910 -2120 11 -6
Fremskrittspartiet 13,0 -7,9 4381 -1465 6 -3 Kristoffer Kanestrøm
Brit Hege Alvarstein
Rødt 7,2 -0,8 2417 200 3 -1
Sosialistisk Venstreparti 5,7 -1,6 1929 -117 2 -1
Venstre 3,8 -0,4 1291 119 2 0 Jonas Stein
Kristelig Folkeparti 3,1 -0,6 1042 3 1 -1
Senterpartiet 2,4 -0,7 814 -61 1 0
Miljøpartiet De Grønne 1,8 1,1 595 399 1 +1
Valgdeltakelse/Total 64,8% 33762 43 6
Ordfører: Jens Johan Hjort (H) Varaordfører: Anni Skogman (FrP)

Samfunn[rediger | rediger kilde]

jf. Wikipedia:Stilmanual/Kommuner#Samfunn

Media[rediger | rediger kilde]

Presse[rediger | rediger kilde]

Tromsø er en av få norske byer med to konkurrerende dagsaviser. Regionavisa Nordlys er størst med et opplag på i underkant av 28 000, mens lokalavisa Tromsø har et opplag på i overkant av 10 000. I byen Tromsø er forskjellen mellom de to avisene mindre, 15 000 mot vel 9 000 solgte eksemplarer.

Den kvenske månedsavisa Ruijan Kaiku med et opplag på rundt 600, har også sete i byen, det samme har kulturavisa Grus, studentavisa Utropia, samt universitetsavisa Tromsøflaket og gateavisa Virkelig Tromsø.

Radiokanaler[rediger | rediger kilde]

Oversikten består av radiostasjoner man kan motta ved bruk av FM-båndet, og fra radiosenderne; Tromsø 1 – Tønsnesvarden, Tromsø 2 – Storsteinen og Røstbakken.[7]

Lokal stasjon

Nasjonale stasjoner

Utenlandske stasjoner

TV-kanaler[rediger | rediger kilde]

Oversikten består av TV-kanaler som kan mottas med digitalt bakkenett, kabel eller satellitt-mottaker. Kanaler man må abonnere på for å motta, IPTV og Web-TV er utelatt. Kun riksdekkende kanaler med over 90% dekningsgrad i Norge er tatt med på listen.[8]

Regional

Riksdekkende

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Byen var tidligere sete for lærerseminar og latinskole, men etablering og oppbygging av universitetet på 1970-tallet førte til sterk vekst.

Flere videregående skoler:

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Veier[rediger | rediger kilde]

Tromsø er endepunkt for Europavei 8, som går fra Åbo via Kilpisjärvi, Skibotn og Nordkjosbotn. Mellom Skibotn og Nordkjosbotn deler E8 trasé med Europavei 6. Riksvei 858 går fra Kvaløysletta vest for Tromsø sentrum med tunnel Larseng-Vikran til Storsteinnes i Balsfjorden. Ved Tømmerelva øst for Storsteinnes krysser denne E6. Riksvei 91 går fra Fagernes, 20 kilometer sør for Tromsø, til Breivikeidet. Herfra går det riksveiferge over Ullsfjorden til Svensby i Lyngen kommune. Fra Lyngseidet går det så ferge over Lyngen til Olderdalen i Kåfjord kommune hvor den møter Europavei 6. Riksvei 863 går fra Kvaløysletta via Kvalsundtunnellen til Hansnes i Karlsøy kommune.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Både tog og stasjon i Tromsø, men ingen spor

Nord-Norgebanen er ikke utbygd til Tromsø. I 1872 ble den første jernbanekomiteen oppretta. Tromsø jernbanestasjon (3,48 moh.) er et utested med jernbanetema, men har ingen tilknytning til jernbanen forøvrig.

Fly[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Tromsø lufthavn

Tromsø lufthavn ligger på Langnes, ca. 4 km fra sentrum. Flyplassen er Norges femte største, med over 1,8 millioner passasjerer i året (2011). Fra Langnes er det tolv daglige avganger til Oslo-Gardermoen. Tromsø er et viktig knutepunkt for flytrafikken i nord. Fra Tromsø er det daglige avganger til Bodø, Trondheim, Bergen, Harstad/Narvik-Evenes, Alta, Hammerfest, Vadsø, Kirkenes, Moss-Rygge, Murmansk, Arkhangelsk og Longyearbyen. I tillegg går det fly til en lang rekke mindre tettsteder og byer: Andenes, Stokmarknes, Sørkjosen, Hasvik, Lakselv, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø.

SAS, Widerøe, Norwegian, airBaltic, West Air Sweden og Nordavia har ruteflyvinger til og fra Tromsø.

Båt og buss[rediger | rediger kilde]

Hurtigruteskipet «Kong Harald» for sørgående under Tromsøsundbrua.

Hurtigruta har daglige anløp av Tromsø, og grunnleggeren av hurtigruta, Richard With, var fra Tromsø. Nord-Norgebussen går både sørover til Narvik og østover til Alta. Hurtigbåter sørger for rask forbindelse sjøveien både sørover og nordover. Totalt tre hurtigbåtruter går fra Tromsø: en sørover til Harstad med anløp på Finnsnes, en annen sørover til LysnesSenja med anløp på Vikran og Tennskjer, og en nordover til Skjervøy. Fra Breivikeidet går det bilferge til Svensby i Lyngen kommune. I tillegg er det i sommerhalvåret bilferge fra BrensholmenKvaløya til Botnhamn i LenvikSenja. Innad i kommunen går det ferge fra Bellvika på Kvaløya til Vengsøya. Tromsøs del av Rebbenesøya nås via fergeforbindelsen Mikkelvik–Bromnes i Karlsøy kommune.

Tromsøs busser preges av Nobina, som har konsesjon for kollektivtrafikk i kommunene Tromsø

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

De to største bedriftene (målt i omsetning) som har hovedkontor i Tromsø er SpareBank 1 Nord-Norge og Norges Råfisklag. Forøvrig er selskapene i energikonsernet Troms Kraft betydningsfulle. Industri er av liten betydning for Tromsø, da kun ca. 4% av arbeidstakerne er ansatt i industrivirksomhet. Macks Ølbryggeri er muligens byens mest kjente merkevare, men det finnes også dataindustri, produksjon av oljelenser og produksjon av det rekeskallbaserte stoffet kitosan som brukes i kosmetikk. Fiskeindustrien har likevel størst betydning, og en rekke ulike fiskeribedrifter i Kaldfjord, på Sommarøy, i Tromvik og i Kvaløyvågen o.fl. eksporterer torsk, reker og sild for betydelige beløp.

En stor andel av den norske fiskerieksporten selges fra Tromsø, og i tillegg til private eksportforetak har Eksportutvalget for fisk sitt hovedkvarter i Tromsø. To bedrifter tilknyttet Kongsberg Gruppen tar ned satellittdata fra verdensrommet på oppdrag fra kunder i inn- og utland.

Offentlige arbeidsplasser utgjør 50% av arbeidsplassene. Byens største arbeidsgiver er Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, med ca. 5000 ansatte. Videre finnes Universitetet i Tromsø med 1 800 ansatte, Høgskolen i Tromsø (som fra 1. januar 2009 blei slått sammen med Universitetet i Tromsø), Norsk Polarinstitutt, Troms Fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og flere mindre institusjoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skansen er en middelalderborg midt i Tromsø sentrum.

Arkeologiske funn viser bosetting 9 000 år tilbake. I Tønsvika like ved Tromsøya har det blitt funnet omfattende spor etter bosetning fra eldre steinalder.[10] Noen av fjordområdene rundt byen har det eksistert samiske boplasser. Høvdingen Ottar fra Hålogaland, som levde på slutten av 800-tallet, er antatt å ha bodd i sør for dagens Tromsø kommune. Han omtalte seg selv som boende «lengst nord av alle nordmenn».[11] I det islandske sagaen Rimbegla fra 1100-tallet heter det seg at Malangen skilte norrøn fra samisk bosetning, men det har også vært noe spredt norrøn bosetning nord for dette - blant annet finner man både samiske og norrøne spor fra jernalderen på søndre Kvaløya.[12][13]

Kirkested og norsk utpost[rediger | rediger kilde]

I 1252 bygde Håkon Håkonsson kirke på Tromsøya, da verdens nordligste kirke, Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos[14] (Sankta Maria nær hedningene), for å markere at dette var norsk land. 'Hedningene' som her var omtalt, var dog samene. Denne kirken står det ingenting igjen av, men den har muligens vært en enkel stavkirke. En madonnafigur som nå står i Elverhøy kirke, har muligens prydet denne første kirken. Kirken var også en av landets 14 kongelige kapeller, som var kongens eiendoms, og ikke kirkens.

Kanskje fra samme tid stammer Skansen i Tromsø, en middelalderborg av torv og stein til beskyttelse mot karelernes og russernes herjinger.

Eidis Hansen bar for 200 år siden denne steinen opp fra fjæra til et skjenkested, angivelig fordi han ble nektet servering

Tromsø var utover i middelalderen og i nytida et lite kirkelig sentrum. På grunn av kirken har folk kommet roende fra et vidt distrikt fra havet og inn til grensa for å delta i gudstjeneste, noe som også betydde handel og muligens mindre noble aktiviteter. For å kunne overnatte, hadde folk satt opp kirkestuer nedenfor kirken på Prostneset. I en svært tynt befolket region fremsto dermed Tromsø som et lokalt møtested. Det var også på denne tida en norsk utpost i et område bebodd stort sett av ikke-nordmenn, men også et grensefort mot et uavklart territorium - enda på 1300-tallet hadde russerne skatterett langs kysten til Lyngstuva og innlandet til Skibotnelva eller Malangselva, mens Norge hadde skatterett til og med Kolahalvøya.[15] I løpet av de neste par hundre år ble imidlertid Norges nordøstlige grense forskjøvet langt i retning av Kola, slik at Tromsø mistet sin karakter som utkantby.

Bygrunnleggelse[rediger | rediger kilde]

I 1789 ble det bergenske handelmonopolet opphevet, og folk i Nord-Norge kunne handle med hvem de ville. Dette året ble også Tromsøs eldste hus, Tollbua på Skansen, bygd for å administrere skatter og avgifter fra den nye handelen. Byene Hammerfest og Vardø ble grunnlagt samme år. Man ville også ha en tredje by i Nord-Norge, men striden sto om hvor den skulle ligge. Kandidater var Gibostad på Senja samt Gausvik og øya Kjøtta ved Harstad. Valget falt til slutt på Tromsø, og byen fikk byprivilegier undertegnet av Christian VII i 1794. På dette tidspunktet bodde det ca. 80 mennesker i Tromsø.

Perspektivet Museum, opprinnelig bygd av handelsmannen Mack i 1838. Bergensempire

Langsom vekst[rediger | rediger kilde]

Byen gikk trange tider i møte, fordi Norge ble viklet inn i Napoleonskrigene. I 1812 ble byen angrepet av engelske styrker, men i slaget ved Pølsehamna (nord for brua) satte den lille dansk-norske garnisonen seg så kraftig til motverge at engelskmennene ikke våget å gå inn i selve byen. Angrepet skjedde den 2. august 1812, og datoen er fortsatt en merkedag i det danske sjøforsvar.[16] Det verdifulle kornlageret på Skansen ble reddet. I disse vanskelige årene ble pomorhandelen med Russland stadig viktigere.

Den første skuta gikk til ishavet i 1820, og fra 1850 var Tromsø Norges førende ishavsby, tidligere var det Hammerfest. Ishavsfangsten skulle få avgjørende betydning for byens vekst. Fiskehandelen gjorde imidlertid at veksten i Tromsø skjøt fart fra 1820 og utover, og etterhvert strakte byens handelsforbindelser seg helt fra Arkhangelsk til Sentral-Europa. Rundt 1860 går imidlertid byen inn i en nedgangstid. I løpet av 1820-årene var hele området langs indre havn fra Strandtorget i sør mot dagens bruhode i nord et sammenhengende byområde av brygger, bolighus og med store hager. Tromsøborgere ønsket å bygge ut landsteder på Tromsøya, og fra 1830 kunne man kjøpe "stykker" på øya. Forhåpningen, Nøysomheten, Charlottenlund og Sommerlyst er navnet på slike gamle stykker, eller løkker/landsteder. [17] I perioden var Sjøgata hovedgata, mens dagens Storgate var en bakgate med mer beskjeden bebyggelse. De gamle kirkestuene ble flyttet sør for Strandskillet, det vil si ut av byen, og området ble etter hvert et fattigkvarter.

Institusjoner etablerer seg[rediger | rediger kilde]

Tromsø like før år 1900, i bakgrunnen Tromsdalen (den gang mer eller mindre ubebygd).

Byen ble bispesete i 1803, og Tromsø Seminarium (senere lærerskole, og Høgskolen i Tromsø) ble flyttet hit fra Trondenes i 1848. Tromsø Museum kom til i 1872. Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende tysker kalte byen «Nordens Paris», mens Bjørnstjerne Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og spetakkel».

Ekspedisjoner til Arktis[rediger | rediger kilde]

Polarmuseet ble åpnet 18. juni 1978, nøyaktig 50 år etter at Roald Amundsen dro ut på sin siste ferd. Bygningen var tidligere byens tollanlegg, og er nå fredet av riksantikvaren.

Ishavsfangsten, som foregikk i et område fra Karahavet øst for Novaja Zemlja til Davisstredet vest for Grønland gjorde imidlertid at tromsøværingene hadde god greie på og lang erfaring med ekstreme forhold. Dermed var mannskap fra Tromsø og distriktet rundt verdifulle for ekspedisjoner til Arktis. Roald Amundsen, Umberto Nobile og Fridtjof Nansen var hyppige gjester i Tromsø. Verdens søkelys ble spesielt rettet mot byen i årene 1926 og 1928 i forbindelse med Nobiles og Amundsens ekspedisjoner til Nordpolen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1940 var Tromsø det frie Norges hovedstad i tre uker mens Oslo og Sør-Norge var okkupert. Kong Haakon og regjeringen forlot imidlertid Tromsø med krysseren «Devonshire» 7. juni 1940. Slagskipet «Tirpitz» ble senket ved Håkøya utenfor Tromsø 12. november 1944. Ellers unngikk byen helt dramatiske krigshandlinger. Under tvangsevakueringen av Nordtroms og Finnmark ble det på det meste den 14. november 1944 registrert 7381 evakuerte. Samtidig var ankommet det omlag 6000 tyske soldater fra Finland, i tillegg til 8000 soldater tilhørende garnisonen i Tromsø.[18]

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

I tida etter den andre verdenskrig ble Tromsø en nedslitt by. Siden byen var intakt, ble materialer og penger satt inn andre steder i landsdelen. Fra 1960-tallet skulle veksten imidlertid skyte voldsom fart. I 1964 ble bykommunen Tromsø slått sammen med nabokommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord, og fikk da sin nåværende utstrekning. På dette tidspunktet hadde kommunen ca. 32 000 innbyggere. Siden 1964 har byens befolkning blitt mer enn fordoblet til dagens innbyggertall på nær 66 000.

Flyplassen i Tromsø ble åpnet i 1964. Byens universitet ble vedtatt opprettet i 1968 og åpnet i 1972. Polarmiljøsenteret ble åpnet i 1998. I november 2005 åpnet nybygget til Hålogaland Teater.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Byvåpenet er her en del av utsmykningen av den lokale sparebanken fra 1910 («rødbanken»).

Kommunens våpenskjold ble skapt i 1870, og har følgende blasonering: «I blått en gående sølv rein».[19] Tradisjonelt har byvåpenet hatt et skjold med en såkalt nyfransk form (se bilde), og omfattet en murkrone med fem tårn.

Kommunens administrasjon benytter i dag en strengt stilisert utgave av våpenskjoldet på offisielle dokumenter. Denne var tegnet av Hallvard Trætteberg (1898–1987), og vedtatt ved kgl. resolusjon av den 24. september 1941.

Kultur[rediger | rediger kilde]

De finnes over 700 lag og foreninger registrert i kommunen.[20]

Det nye biblioteket i Tromsø

Kulturarenaer[rediger | rediger kilde]

Tromsø har et rikt kulturtilbud, med veletablerte kulturinstitusjoner som Hålogaland Teater, Nordnorsk symfoniorkester, og Nordnorsk Kunstmuseum. Videre har byen et levende musikkmiljø, en rekke amatørteatertrupper og flere private galleri.

Festivalglede[rediger | rediger kilde]

Verdensteatret, Nord-Europas eldste kino i bruk, brukes under Tromsø Internasjonale Filmfestival

En rekke større og mindre festivaler går av stabelen i Tromsø, de fleste konsentrert i perioden januar/februar og i sommermånedene.

  • Tredje helg i januar er Tromsø Internasjonale Filmfestival. I 2007 ble det solgt 46472 billetter.
  • Siste helga i januar er det tid for Nordlysfestivalen, med et kresent utvalg samtidsmusikk og klassisk musikk.
  • Norgesmesterskapet i reinkappkjøring finner sted midt i Storgata den første helga i februar.
  • SMAK - Tromsø Matfestival holdes i september. I løpet av en langhelg blir Tromsø fylt med gastronomiske opplevelser, matboder, kurs, underholdning og barneaktiviteter
  • I 2007 fant for første gang festivalen Fiesta No Siesta sted i Tromsø, med fokus på latinmusikk.
  • I mai finner rockefestivalen Fucking North Pole Festivalstudenthuset driv sted.
  • Buktafestivalen på byens badestrand samler det nyeste og beste innen norsk rock over midten av juli.
  • Ølfestivalen over midten av august er et mer folkelig arrangement på Strandtorget i sentrum.
  • Døgnvillfestivalen - Siden 2007 har Døgnvill opparbeidet seg status som landsdelens største musikkfestival med artister som blant annet John Fogerty, 50 Cent, Roxette, Snoop Dogg, Sex Pistols, Robyn, aha, Brian Wilson, Band of Horses, The Prodigy, Travis, Pendulum og Ozzy Osbourne. Døgnvill arrangeres årlig på Valhall stadion i august/september og trekker over 33.000 publikummere i løpet av tre dager.
  • Døgnvill Vinter ble arrangert første gang i 2012 i Skarphallen i slutten av mars med Elton John og Simple Minds som headlinere. Totalt 17.000 publikummere var til stede over to dager.
  • Fotofestivalen Polar Fokus gjennomføres i oktober hvert år. Hit kommer flere velkjente fotografer, og det arrangeres bla. seminarer, fotokvelder og utstillinger.
  • Insomniafestivalen arrangeres hver høst, og er en av Norges største og viktigste festivaler for elektronisk musikk. Festivalen har vært arrangert siden 2002.
  • Ordkalotten er en litteraturmønstring med internasjonale navn som finner sted i oktober.
  • Tromsø Internasjonale Jazzfestival, eller Barentsjazz inntar Tromsø i begynnelsen av mørketida, 1.-3. november

Uteliv[rediger | rediger kilde]

Blå Rock Café er et kjent utested og konsertlokale i Tromsø
Se også Utesteder i Tromsø

Utelivsbyen Tromsø er velkjent over hele landet. Begrepet oppsto på 1970-tallet, da byen plutselig fikk en mengde utesteder, som alltid syntes å være fullstappede. I en periode på 1980-tallet ble åpningstidene plutselig radikalt utvidet, og begrepet nattklubb dukket opp. Senere ble dette strammet noe inn av kommunale vedtekter, og enda senere måtte nattklubbene forholde seg til sentral lovgiving som innskrenket åpningstidene ytterligere i helgene. I dag har byen plass til 20 000 mennesker i barer, nattklubber og restauranter, hvilket vil si at en av tre tromsøværinger kan gå ut samtidig. Samtidig framstår imidlertid utelivet som mindre spesielt i dag, ettersom også andre byer i Norge har fått et bredt tilbud. Likevel, i Tromsø fylles stedene opp som ingen andre steder[trenger referanse], og noe av forklaringen er antakeligvis 10 000 studenter i byen.

Sport[rediger | rediger kilde]

Idrettshaller

Tromsø kommune har følgende idrettshaller: Gyllenborg idrettshall, Kroken idrettshall, Stakkevollan idrettshall, Tromsdalen idrettshall og Tromsøhallen.

Svømmeanlegg

Tromsø kommune har følgende svømmeanlegg: Alfheim svømmehall og Stakkevollan svømmehall.

Ishall og Kunstisbane

Tromsø Ishall ble etablert i 2010 på Templarheimen idrettspark, hvor Tromsø Hockey bruker hallen. Tromsdalen Kunstisbane brukes av Tromsø skøyteklubb.

«Nordens Paris»[rediger | rediger kilde]

Tilnavnet «Nordens Paris» har sin opprinnelse fra tida rundt 1840. Jentene fra Tromsø gikk kledd som parisiske sypiker het det da. En tysk turist, G. Hartung, skrev i en reiseskildring: «Stokholm gjelder for Nordens Paris. Skal det beboende høje Norden ogsaa have et, kan det kun være Tromsø.»[21] Siden Paris på dette tidspunkt var verdens sentrum, var det svært vanlig å sammenligne enhver by det var noe med, med Paris. En annen årsak var at svært mye av pengestrømmen fra fiskeriene i nord konsentrerte seg i Tromsø, noe som førte til økonomisk vekst og høyt privat forbruk og det ble ikke uvanlig å importere for eksempel moteklær direkte fra Kontinentet istedet for gjennom handelshusene i Oslo. Den sterke handelen med kontinentet kan også sies å ha hatt betydning og konsekvens ved at flere steder i byen har franske navn, bl.a. så heter moloene (pirene) i byen, sjetè. I nordre del av havnebassenget finner vi Nordsjetèen og i sør, Sørsjetèen.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Et fargerikt sentrum[rediger | rediger kilde]

Solstorm over Tromsø

Tromsø sentrum er den største samlingen av historiske trehus nord for Trondheim, og har mange maleriske partier med hus i empire og sveitserstil, godt iblandet mer moderne arkitektur. Blant karakterbyggene i sentrum kan nevnes:

Vår Frue Kirke
  • Tromsø Domkirke fra 1861 er landets eneste domkirke i tre og verdens nordligste protestantiske domkirke.
  • Vår Frue Kirke fra 1861 er sete for verdens nordligste katolske biskop.
  • Verdensteatret fra 1916 er Nord-Europas eldste kino i bruk, og har blant annet bevart orkestergrava fra stumfilmtida.
  • Skansen, byens eldste hus fra 1789 er plassert oppå Skansevollen fra middelalderen, det eldste bevarte byggverket i Tromsø.
  • Perspektivet Museum er et moderne museum om Tromsø som befinner seg i en praktfull bygård fra 1838
  • Polarmuseet i en gammel brygge fra 1837 portretterer Tromsøs fortid som sentrum for ishavsfangst og utgangspunkt for ekspedisjoner til polarstrøkene.
  • Verftsgata er en gatestump med flott bevarte arbeiderboliger fra 1850-tallet.

Utenfor sentrum[rediger | rediger kilde]

Ishavskatedralen i Tromsdalen
  • Tromsdalen kirke, kjent som «Ishavskatedralen» fra 1965 med moderne arkitektur og en av Europas største glassmosaikker, «Kristi gjenkomst» fra 1972.
  • Fjellheisen er en taubane som går opp til fjellet Storsteinen, 421 moh som er et utsiktspunkt over øya og de omkringliggende øyer.
  • Norsk Polarinstitutts publikumsdel Polaria fra 1998 huser blant annet et stor selakvarium og viser filmen «Svalbard Arktisk Villmark» av Ivo Caprino.
  • Universitetsmuseet Tromsø Museum har utstillinger fra nordnorsk kultur og natur, og er mest kjent for sine to sameutstillinger. Kirkekunstutstillingen har en av Norges mest verdifulle kunstsamlinger, med svært verdifull kunst fra seinmiddelalderen.
  • Byens strand, Telegrafbukta, byr på opptil 12°C i vannet seint i juli. Like ved ligger de gamle husene i Troms Folkemuseum.
  • «Totus Tuus» er et karmelittkloster.
  • Elverhøy kirke er fra 1803. Den er flyttet to ganger, og sto opprinnelig der dagens domkirke står. I 1861 ble den overtatt av Tromsøysund kommune og flyttet til området ved gamle muset. Inne i denne kirken står alt det gamle kirkeutstyret fra de gamle kirkene i Tromsø fra 1252 og framover.
  • Forsvarsmuseet er innredet i en bunker fra andre verdenskrig. Her er senkningen av slagskipet «Tirpitz» (1939) 12. november 1944 dokumentert. Like ved ligger Tromsøbrakka, med utstillinger om okkupasjonstida i Tromsø.
  • Tromsø botaniske hage verdens nordligste botaniske hage. Gratis inngang, med areal på 20 dekar. Fra mai til oktober blomstrer det her planter fra arktiske eller alpine klimasoner på alle kontinenter.
  • Nordnorsk vitensenter verdens nordligste vitensenter og planetarium. Begrenset åpningstid utenom sommersesongen.

Distrikts-Tromsø[rediger | rediger kilde]

  • Skavberg sør på Kvaløya finnes det helleristninger som går 5 000 år tilbake i tid. De forventes avdekket i 2009 etter restaurering.
  • Rystraumen, den sterkeste strømmen i hurtigruteleia, stryker forbi utfartsstedet Hella. Her er gamle hus truet av rivning i Tromsø, gjenoppbygd.
  • Straumen gård i Straumsbukta er et komplett bevart gårdsanlegg fra 1600- til 1800-tallet.
  • Sommarøya ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra ca. 1890.
  • Lyngsalpan i øst er et av Norges villeste og mest dramatiske fjellområder.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Skansen er kommunens tusenårssted. Skansen er et festningsverk og anses å være det mest verdifulle kulturhistoriske anlegget i kommunen. Festningsvollen er det eneste synlige middelalderspor i byen. Festningsverket har opprinnelig hatt vollgrav og er antatt anlagt midt på 1200-tallet av Håkon Håkonsson. Det kan være fra 1000-tallet.

Bygningene på Skansen er de eldste bygningene i Tromsø. De har tidligere vært brukt som tollbod, bolig, skoler, epidemilasarett, aldersheim og bymuseum.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Utsikt fra Storsteinen mot midnattssola

Tromsø har 11 vennskapsbyer:[22]

Kjente tromsøværinger[rediger | rediger kilde]

Se Liste over kjente tromsøværinger

Monumenter og minnesmerker[rediger | rediger kilde]

Roald Amundsen er beæret med to statuer og dessuten minnesmerke over Lathan-flyet. Det er også statuer av kong Olav V og Haakon VII i parkene i sentrum.

se ellers Liste over monumenter i Tromsø

Kulturelle referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur
Tidlig ettermiddag i desember, sett fra øvre del av sentrum mot fastlandet
  • Knut Hamsuns første roman Den Gaadefulde (1877) ble først utgitt i Mikal Urdal bokhandel i Storgata 106 i Tromsø.
  • Jonas Lie bodde i Søndre tollbodgate 6, fra han var fem til han var tolv år gammel. Han skriver om byen i fortellingen «Susamel».
  • Bjørnstjerne Bjørnson omtaler den storslåtte innseilingen til byen i teksten «En ny feriefart» fra 1869.[23]
  • Tromsøs hovedgate Storgata er trolig forbilde for Cora Sandels Fjordgaten i boka Alberte og Jakob (1926).
  • Byen Trollesund i bokserien His Dark Materials av Philip Pullman er angivelig basert på Tromsø.
  • I 1977 sprengte to nynazister AKP(m-l)s oktoberbokhandel i Tromsø. Begivenheten ble forutsett av forfatteren Jon Michelet, som i boka Jernkorset (utgitt året før) beskrev et attentat mot Oktober bokhandel på Notodden.
  • Unni Lindells krimroman Rødhette (2004) handler om tre søstre fra Tromsø. Boka er en del av serien om etterforskeren Cato Isaksen.
  • I 2006 publiserte Jorun Thørring Glassdukkene, den første kriminalromanen i Norge med en samisk detektiv: førstebetjent Aslak Eira. Handlingen finner sted i Tromsø.
Film
  • Komedien Operasjon Sjøsprøyt (1964) følger motortorpedobåter på tokt til Tromsø, og størstedelen av filmen foregår i og omkring byen.
  • Kriminalfilmen Insomnia, som senere ble nyinnspilt i USA, hadde store deler av handlingen lagt til Tromsø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2006/sondre-del-av-reinoy-i-troms-overfores-t.html?id=437140
  2. ^ St.meld. nr. 31 (2002-2003), Storbymeldingen besøkt 6. april 2011
  3. ^ Tromsø-områdets regionråd
  4. ^ Folkeendring 2010, Norske kommuner og fylker Statistisk sentralbyrå
  5. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.
  6. ^ Valg 2011 – Tromsø i Troms
  7. ^ Radiostasjoner i Tromsø
  8. ^ Oversikt over norske TV-kanaler, Media Norge
  9. ^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2013
  10. ^ Unike steinalderfunn, Nordlys.no
  11. ^ Ottar fortalte om det ukjente «Norge», Dagbladet.no
  12. ^ Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms, Regjeringen.no
  13. ^ Sør-Kvaløya - fornminner, Kulturminneløypa.no
  14. ^ Diplomatarium Norvegicum b.1 nr.112 Pavebrevet (latinsk original) som først nevner Troms
  15. ^ Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms, Regjeringen.no
  16. ^ Søværnets mærkedage i august måned
  17. ^ Stykkene på Tromsøya
  18. ^ Pedersen, Gunnar: Krig og Okkupasjon
  19. ^ Kgl. res. 24.09.1941, Hallvard Trætteberg, Arkivverket.no
  20. ^ Lagoversikt, Tromsø kommune
  21. ^ Tromsø gjennom 10000 år, bind 2, s. 156; Hartung, G. Rejse i Norge, s.148, Kristiania 1882
  22. ^ Vennskapsbyer. Tromsø kommune. Besøkt 30 April 2012.
  23. ^ «I selve sejlleden møter også undertiden en blid skjønhed midt i det store, f. eks. den brede insejling til Tromsø. Snefjællstort på begge sider, men nedentil flatt og fint utskytende i sundet, står landskapet med gårder og grønne enger; byen ligger under en stor høj, klædd med bjørkeskog, hvorutav invånernes mange sommerhus hvidner, og flag vifter.» Her gjengitt etter Prosjekt Runeberg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Tromsø.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tromsø – bilder, video eller lyd