Helleristningene på Skavberget
| Helleristningene på Skavberget | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Helleristningene på Skavberget 69°33′43″N 18°44′41″Ø | |||
Helleristningene på Skavberget er en rekke hugde helleristninger fordelt over tre loddrette bergflater ved gården Skavberg på Kvaløya i Tromsø kommune. De første helleristningene ble oppdaget i 1950 og rapportert til Tromsø museum. I 1952 ble området undersøkt med Povl Simonsen i spissen, og to nye helleristningsfelt ble avdekket i nærheten av det første feltet. De tre feltene er nummerert etter rekkefølgen de ble funnet. Det har tidligere vært vanlig å male opp helleristningene for å gjøre dem mer synlige, men det har blitt slutt på denne praksisen da det ble klart at noen av de tidligere oppmerkingene på Skavberget ikke er korrekte. En alternativ metode for å fremheve helleristningene er å se dem i kunstig lys.
Felt 1[rediger | rediger kilde]
Motivene på felt 1 som ligger øverst i området kan deles inn i tre grupper. Helt til venstre finner man to menneskefigurer som er ca 70 cm høye. Disse har i nyere tid blitt tolket enten som to kvinner i dansepositur hvorav den ene holder en tromme eller en kvinnelig sjaman i transe og ånden hennes som har forlatt kroppen[1]. Midt på feltet finnes flere figurer som er vanskelig å artsbestemme, "to menneskefigurer med fallosmarkering som er hugd over hverandre[2]", en bjørn og et reinsdyrhode. Lengst til høyre på feltet er det avbildet en elg og et reinsdyrhode. Det er bemerkelsesverdig at figurene på dette feltet ser ut i å stå i motsetning til hverandre. På den ene ytterkanten finnes menneskene, mens på den andre ytterkanten er dyrene, noe som ifølge Anders Hesjedal kan, med utgangspunkt i Claude Lévi-Strauss' teori, tolkes som et skille mellom natur og kultur.
Felt 2[rediger | rediger kilde]
Felt 2 er det minste av de tre feltene. Hittil er det kun identifisert en bjørnefigur og en nesten 3 meter stor elg på dette feltet.
Felt 3[rediger | rediger kilde]
Det siste og nederste feltet består av en rekke figurer. Helt til venstre finner man en gruppe med 7 dyr. Av disse er 4 avbildet med gevir, noe som fører til at de gjerne blir tolket som reinsdyr. To av figurene som ikke har horn, er derimot tolket som hunder eller ulver, mens den siste figuren er en sel. Til høyre for denne gruppen er det nok en dyrefigur som står inntil en geometrisk figur som kan minne om et nett eller gjerde. Det er også en menneskefigur like i nærheten av de sistnevnte figurene. Helt til høyre på feltet er det nok en gruppe med to dyrefigurer som ikke er nærmere identifisert og en nise.
Datering[rediger | rediger kilde]
Det er vanskelig å datere helleristninger nøyaktig, men det blir ofte tatt utgangspunkt i at helleristningene ble plassert i strandsonen, enten på bakgrunn av funksjonelle grunner som lite vegetasjon eller mer spirituelle årsaker tilknyttet til deres naturreligiøse kosmologi. Ved å kalkulere når strandlinja gikk opp til helleristningen blir det da mulig å anslå en omtrent datering. Siden helleristningene på Skavberget ligger mellom 18 og 12 meter over dagens havnivå, er det antatt at de første figurene på det øverste feltet kan ha blitt laget så tidlig som 7000 f.kr, noe som tilsvarer eldre steinalder, mens de nederste er nyere. Disse dateringene antyder at feltene kan ha blitt brukt gjennom flere tusen år.
Tolkning[rediger | rediger kilde]
Helleristningene på Skavberget blir ofte tolket til at de har en tilknytning til ritualer som ble utført i forbindelse med reinjakten som trolig har foregått i området tidligere. Figurer av storvilt, dvs bjørn og elg, blir ofte tolket som totemdyr for ulike grupper, mens menneskefigurene antas gjerne å markere møtesteder. Ut ifra disse teoriene er det ikke utenkelig at Skavberget har vært et møtested hvor mennesker fra ulike steder møttes og utførte ulike sosiale handlinger som for eksempel ritualer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ "Steinalderens sjamaner" NRK P2, 24.10.2012
- ^ Povl Simonsen: Arktiske helleristninger i Nord-Norge II, Univesitetsforlaget, 1958,
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Simonsen, Povl: Arktiske helleristninger i Nord-Norge II. Universitetsforlaget, 1958. ISBN 9788200141808
- Hesjedal, Anders: Helleristninger som tegn og tekst - En analyse av veideristningene i Nordland og Troms Magistergradsavhandling 1994