Fjellheisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fjellheisen (Tromsø)»)
Gondolbanen Fjellheisen i Tromsø går opp til fjellet Fløya i Tromsdalen. Taubanen åpnet i 1961.
Utsikt fra Fjellheisen

Fjellheisen er en gondolbane i Tromsø. Den går fra Solliveien 12 i Tromsdalen til øvre stasjon «Fjellstua» på fjellet Fløya. Den nedre stasjonen ligger 50 meter over havet i Tromsdalen og den øvre stasjonen (Fjellstua) ligger 421 meter over havet. Turen opp tar fire minutter.[1]

Øvre stasjon er et populært turistmål, og tilbyr besøkende utsikt over Tromsø, de omkringliggende øyene og fjordene fra et utendørs visningsdekk. Mat og drikke er til salgs i Fjellstua restaurant, som også leies ut som selskapslokale. Mange passasjerer bruker fjellheisen som et startpunkt for turer til ulike fjell i området, blant annet Tromsdalstinden, fjellet med en høyde på 1 238 moh som er lett synlig fra byen. Et alternativ til å ta Fjellheisen for å besøke Storsteinfjellet er å gå stien med Sherpatrappa på nordsiden av fjellet.

Sesong[rediger | rediger kilde]

Tavle over avganger og priser i 2009
Stasjon i Fjellheisen

I løpet av de siste årene har Fjellheisen holdt åpent hele året, med unntak av 1. juledag, 1. nyttårsdag og 17. mai. På Fjellheisens egen hjemmeside kunngjør de spesifikke åpningstider for vintersesongen og sommersesongen. I høysesongen om sommeren, fra 1. juni til 31. juli, er heisen åpen fra 10.00 frem til klokken 01.00, og er et populært utsiktssted. På dagtid har heisen stor trafikk av gjester fra cruiseskip og andre turistgrupper. Om kvelden kommer så vel lokalbefolkningen som turistene for å se midnattssola. På nyttårsaften brukes Fjellheisen til å frakte opp fjellfyrverkeriet som er en fast del at Tromsøs nyttårsfeiring. Vintersesongen er fra og med 1. august til 31. mai og da er åpningstidene 10.00 - 23.00.

Fjellheisen er mye brukt som uthoppspunkt for paraglidere, med Mandelasletta i Tromsdalen som et av mange egnede landingssteder.

Historie[rediger | rediger kilde]

1960 - Byggingen av Fjellheisen begynte i 1960. Byggherren var Brødrene Jakobsens Rederi, som den gang drev stort innen polarfangst, fiske og ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, noe vi i dag ser på utsmykningen av selve gondolene.

  • 1961: Heisen åpnet offisielt 22. februar 1961 av Anton Jakobsen.
  • 1979: Kaféen brant ned natt til 10. juni 1979.
  • 1992: Kaféen ble gjenoppbygget.
  • 2012: Heisen holdt stengt ved utskiftning av bærewire
  • 2013: Heisen ble gjenåpnet med ny bærewire
  • 2015: Den aller siste turen med den gamle gondolbanen og maskineriet ble 31. august før hele baneanlegget ble revet for en totalrenovering.
  • 2016: Fjellheisen hadde offisiell åpning av ny bane 16. april 2016. Med nye gondoler, ny maskin og nytt fundament sto Fjellheisen klar for å kunne flytte millioner av passasjerer opp og ned for fremtiden.
  • 2017: Ny rekord på total antall gjester for året 2017 med 178 874 mennesker fraktet opp og ned. I løpet av de 5 siste årene har Fjellheisen oppnådd nye passasjerrekorder.
  • 2018: Ny rekord i antall passasjerer med over 205.000 passasjerer, tillegg kommer 10.000 en-veis billeter ned
  • 2019: Ny rekord i antall passasjerer med over 235.000, av og påstiginger 475.000, Fjellheisen lanserer nye byggeplaner for nedrestasjon
  • 2021: Fjellheisen var tidligere eid av selskapet Skips AS Nordfisk, som tidligere het Brødrene Jakobsens Rederi AS. Familien Jakobsen solgte i november 2021 fjellheisen for 250 millioner kroner til investeringsselsskapet «The Norwegian Travel Company» som igjen er eid av oppkjøpsfondet Longship som har base i Oslo, men som er registrert på øya Guernsey i Den engelske kanal.[2]

Stasjoner[rediger | rediger kilde]

Video fra Fjellheisen med utsikten over blant annet byen, Tromsøya og Tromsøysundet. Turen fra nedre stasjon på 50 m.o.h. til Fjellstua på 421 m.o.h. tar 4 minutter.
Tegnforklaring
Storstein (Fløya) 421 moh.
Sentrum (Tromsdalen) 50 moh.
Panoramautsikt fra Fløya, ved Fjellheisens øvre stasjon

Andre taubaner i Norge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]