«Bismarck» (1939)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Bismarck» (1939)
Bundesarchiv DVM 10 Bild-23-63-41, Schlachtschiff "Bismarck".jpg
Karriere
Land War Ensign of Germany 1938-1945.svg Tyskland
Type slagskip
Klasse Bismarck-klassen
Verft Blohm & Voss, Hamburg
Kjølstrekking 1. juli 1936
Sjøsatt 14. februar 1939
Operativ 20. august 1940
Skjebne senket 27. mai 1941
Søsterskip «Tirpitz»
Tekniske data
Deplasement 41 700 tonn standard
50 900 tonn fullastet
Lengde 251 m
Bredde 36 m
Dypgang 8,7 m standard, 10,2 m fullastet
Framdrift dampturbiner ga 150 000 hk, maks hastighet 30,8 knop
Rekkevidde 9280 nm ved 16 knop
Pansring maks 320 mm
Bestykning 8 x 38 cm (4x2)
12 x 15 cm, 65 C33 (6x2)
16 x 10,5 cm
16 x 37 mm
12 x 20 mm
8 x 50,3 cm torpedorør
Mannskap 2000
Fly 4 Arado Ar 196A-3, fordelt på to katapulter

«Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig. Det var oppkalt etter fyrst Otto von Bismarck, og ble bygget hos Blohm & Voss i Hamburg. Sammen med søsterskipet «Tirpitz» og japanernes «Yamato» var det et av sin tids kraftigste slagskip.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Skipets deplasement var 41 700 tonn, det hadde et mannskap på 2 200, lengde på 251 meter og topphastighet over 30 knop. Det hadde åtte 38 centimeter kanoner med rekkevidde på 35 000 meter og 81 mindre kanoner, for det meste antiluftvern. Hun ble bestilt 16. november 1935 og ble sjøsatt 14. februar 1939. Hun ble døpt av fru Dorothee von Loewenfeld, kansler Otto von Bismarcks barnebarn.

Besetning[rediger | rediger kilde]

Proviantrommene på «Bismarck» hadde kapasitet til å forsyne besetningen med mat for et par måneder. Kjølerommene kunne lagre 300 halve okser og 500 griseskrotter. Det var en rekke fasiliteter ombord, blant annet tannklinikk, frisørsalong, skomakerverksted, vaskeri og skredder. Gjennomsnittsalderen på besetningen var 21 år. De kunne kjøpe seg øl om bord og fikk en ukentlig rasjon med sigaretter. Hver mann hadde et klesskap og en hengekøye som ble ryddet vekk om dagen. Mannskapet bestod av frivillige og hadde gjennomgått en streng opptaksprøve, der de aller fleste søkerne strøk. De som kom igjennom nåløyet, underskrev en kontrakt for fire år med mulighet for forlengelse.

Operasjon Rheinübung[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Operasjon Rheinübung

Skipet forlot byen Gdynia om morgenen 19. mai 1941, for sitt første og siste oppdrag, Unternehmen Rheinübung (Operasjon Rheinübung). Formålet var å senke handelsskip i Atlanterhavet som fraktet forsyninger og våpen fra USA til Storbritannia.

Etter å ha forlatt hjemmehavnen Gdynia seilte «Bismarck» gjennom dansk, svensk og norsk farvann. Dermed var det lett å følge ruten hennes, og via den engelske marine-attachéen i Stockholm ble ferden nordover rapportert til London. I noen timer mistet man kontakten, til hun ble gjenfunnet av et Spitfire-rekognoseringsfly i Dolviken ved Bergen.[1] Hun ble så sett av britiske kryssere i Danmarkstredet, og britene satte inn mottiltak og hadde flere av sine skip klare. I trefninger med britiske skip ble HMS «Hood» senket, og «Prince of Wales» fikk store skader. Bismarck fikk selv noen direkte treff mot seg, hvorav ett var temmelig alvorlig. Et prosjektil fra «Prince of Wales» hadde truffet en av bunkerstankene og olje lakk derfor ut i havet. Denne skaden fikk admiral Günther Lütjens til å avbryte oppdraget og returnere til land. Under forsøk på å komme i havn i Brest i det tyskokkuperte Frankrike, ble «Bismarck» selv senket, og over 2 000 mann omkom, kun ni dager etter at slagskipet hadde lagt ut på sitt første tokt. Bare i overkant av 100 mann ble reddet.

Vraket[rediger | rediger kilde]

«Bismarck» ble funnet av undervannsarkeologen Robert D. Ballard i 1989 på bunnen av Atlanterhavet på 4 790 meters dyp, cirka 1 200 km vest for Frankrike. Flere ekspedisjoner har besøkt det godt bevarte vraket. Ingen av ekspedisjonene har imidlertid funnet spor etter torpedohull eller lignende som kunne forklare skipets endelige undergang. Til gjengjeld ble det funnet flere tegn på at de tyske sjøfolkene snakket sant da de hevdet at det var de selv som hadde senket det gigantiske skipet.

Under en britisk ekspedisjon av Channel 4 lykkes det for første gang å komme seg inn i skipet. Etter at denne ekspedisjonen var ferdig ble konklusjonen at «Bismarck» var så hardt skadet at den trolig ville ha sunket uansett, men at tyskerne fremskyndet prosessen slik at skipet sank hurtigere.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Modelltegning

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristian Ottosen: Theta theta (s. 39), Universitetsforlaget, Oslo 1983, ISBN 82-00-06823-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Zetterling Niklas; Michael Tamelander: Jakten på «Bismarck» – kampen om Atlanterhavet, Spartacus, 2005, ISBN 9788243003453
  • David J. Bercuson; Holger H. Herwig: «Bismarck» – The Story Behind the Destruction of the Pride of Hitler's Navy, 2003, ISBN 9780712640022
  • Robert Jackson: «Bismarck», The History Press Ltd, 2002, ISBN 9781862271739
  • Iain Ballantyne: Killing the Bismarck – Destroying the Pride of Hitler's Fleet, 2010, ISBN 9781844159833
  • John Moffat: I Sank the «Bismarck», Transworld Publishers Ltd, 2009, ISBN 9780593063521
  • Robert D. Ballard: Robert Ballard's «Bismarck» – Germany's Greatest Battleship Surrenders Her Secrets, 2008 ISBN 9781844256679
  • Jack Brower: Battleship Bismarck, 2005, ISBN 9780851779829

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]