«Bismarck» (1939)
| «Bismarck» (1939) | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Karriere | |||
| Type | slagskip | ||
| Klasse | Bismarck | ||
| Verft | Blohm & Voss, Hamburg | ||
| Kjølstrekking | 1. juli 1936 | ||
| Sjøsatt | 14. februar 1939 | ||
| Operativ | 20. august 1940 | ||
| Skjebne | senket 27. mai 1941 | ||
| Søsterskip | «Tirpitz» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 41 700 tonn standard 50 900 tonn fullastet |
||
| Lengde | 251 m | ||
| Bredde | 36 m | ||
| Dypgang | 8,7 m standard, 10,2 m fullastet | ||
| Framdrift | dampturbiner ga 150 000 hk, maks hastighet 30,8 knop | ||
| Rekkevidde | 9280 nautiske mil ved 16 knop | ||
| Pansring | maks 320 mm | ||
| Bestykning | 8 x 38 cm (4x2) 12 x 15 cm, 65 C33 (6x2) 16 x 10,5 cm 16 x 37 mm 12 x 20 mm 8 x 50,3 cm torpedorør |
||
| Mannskap | 2000 | ||
| Fly | 4 Arado Ar 196A-3, fordelt på to katapulter | ||
«Bismarck» var Tysklands største slagskip under andre verdenskrig. Det var oppkalt etter fyrst Otto von Bismarck, og ble bygget hos Blohm & Voss i Hamburg. Sammen med søsterskipet «Tirpitz» og japanernes «Yamato» var det et av sin tids kraftigste slagskip.
Innhold |
Skipet [rediger]
Skipets deplasement var 41 700 tonn, det hadde et mannskap på 2 200, lengde på 251 meter og topphastighet over 30 knop. Det hadde åtte 38 centimeter kanoner med rekkevidde på 35 000 meter og 81 mindre kanoner, for det meste antiluftvern. Hun ble bestilt 16. november 1935 og ble sjøsatt 14. februar 1939. Hun ble døpt av fru Dorothee von Loewenfeld, kansler Otto von Bismarcks barnebarn.
Besetning [rediger]
Lasterommene på «Bismarck» hadde en kapasitet slik at besetningen var forsynt med mat for et par måneder. Det var en rekke fasiliteter ombord, blant annet tannklinikk, frisørsalong, skomakerverksted, vaskeri og skredder. Gjennomsnittsalderen på besetningen var 21 år. De kunne kjøpe seg øl om bord, og man fikk en ukentlig rasjon med sigaretter. Kjølerommet på «Bismarck» kunne lagre 300 sider oksekjøtt og 500 slaktede griser. Hver mann hadde et klesskap og en hengekøye som ble ryddet vekk om dagen. . Alle om bord var frivillige og hadde gjennomgått en streng opptaksprøve, der de aller fleste søkerne strøk. De som kom igjennom nåløyet, underskrev en kontrakt for fire år med mulighet for forlengelse.
Operasjon Rheinübung [rediger]
Utdypende artikkel: Operasjon Rheinübung
Skipet forlot byen Gdynia om morgenen 19. mai 1941, for sitt første og siste oppdrag, Unternehmen Rheinübung (Operasjon Rheinübung). Formålet var å senke handelsskip i Atlanterhavet som fraktet forsyninger og våpen fra USA til Storbritannia.
Etter å ha forlatt hjemmehavnen Gdynia seilte «Bismarck» gjennom dansk, svensk og norsk farvann. Dermed var det lett å følge ruten hennes, og via den engelske marine-attachéen i Stockholm ble ferden nordover rapportert til London. I noen timer mistet man kontakten, til hun ble gjenfunnet av et Spitfire-rekognoseringsfly i Dolviken ved Bergen.[1] Hun ble så sett av britiske kryssere i Danmarkstredet, og britene satte inn mottiltak og hadde flere av sine skip klare. I trefninger med britiske skip ble HMS «Hood» senket, og «Prince of Wales» fikk store skader. Bismarck fikk selv noen direkte treff mot seg, hvor et var temmelig alvorlig. Et prosjektil fra «Prince of Wales» hadde truffet en av oljebunkringstankene, og olje rant ut i havet. Denne skaden fikk admiral Günther Lütjens til å avbryte oppdraget og returnere til land. Under forsøk på å komme i havn i Brest i det tyskokkuperte Frankrike, ble «Bismarck» selv senket, og over 2000 mann omkom, kun ni dager etter at slagskipet hadde lagt ut på sitt første oppdrag. Bare i overkant av 100 mann ble reddet.
Vraket [rediger]
«Bismarck» ble funnet av undervannsarkeologen Robert D. Ballard i 1989 på bunnen av Atlanterhavet på 4790 meters dyp, cirka 1200 km vest for Frankrike. Flere ekspedisjoner har besøkt det godt bevarte vraket. Ingen av ekspedisjonene har imidlertid funnet spor etter torpedohull eller lignende som kunne forklare skipets endelige undergang. Til gjengjeld ble det funnet flere tegn på at de tyske sjøfolkene snakket sant da de hevdet at det var de selv som hadde senket det gigantiske skipet.
Under en britisk ekspedisjon av Channel 4 lykkes det for første gang å komme seg inn i skipet. Etter at denne ekspedisjonen var ferdig ble konklusjonen at «Bismarck» var så hardt skadet at den trolig ville ha sunket uansett, men at tyskerne fremskyndet prosessen slik at skipet sank hurtigere.
Bilder [rediger]
-
Bismarck i 1940
-
Bismarck i 1940
-
Modelltegning
Referanser [rediger]
- ^ Kristian Ottosen: Theta theta (s. 39), Universitetsforlaget, Oslo 1983, ISBN 82-00-06823-4
Litteratur [rediger]
- Zetterling Niklas; Michael Tamelander: Jakten på «Bismarck» – kampen om Atlanterhavet, Spartacus, 2005, ISBN 9788243003453
- David J. Bercuson; Holger H. Herwig: «Bismarck» – The Story Behind the Destruction of the Pride of Hitler's Navy, 2003, ISBN 9780712640022
- Robert Jackson: «Bismarck», The History Press Ltd, 2002, ISBN 9781862271739
- Iain Ballantyne: Killing the Bismarck – Destroying the Pride of Hitler's Fleet, 2010, ISBN 9781844159833
- John Moffat: I Sank the «Bismarck», Transworld Publishers Ltd, 2009, ISBN 9780593063521
- Robert D. Ballard: Robert Ballard's «Bismarck» – Germany's Greatest Battleship Surrenders Her Secrets, 2008 ISBN 9781844256679
- Jack Brower: Battleship Bismarck, 2005, ISBN 9780851779829
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: «Bismarck» (1939) |
- The Battleship Bismarck
- Bismarck Legend Lives
- Battleship Bismarck
- Search for the Battleship Bismarck (video – 52:18)
