Aurora polaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nordlys i Alaska
Sørlys over Amundsen-Scott-basen

Aurora polaris (norsk: polarlys) er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden. Partiklene er elektroner og protoner som danner lys når de kolliderer med gassene i jordas atmosfære. Elektrone i gassene eksiterer, og gir ut energi i form av elektromagnetisk stråling. Polarlyset befinner seg i en høyde på mellom 90 og over 180 km over bakken. Fenomenet kan observeres på nattehimmelen i et belte rundt de magnetiske polene. Polarlys viser seg som et bølgende lys som varierer både i form, farge og styrke, fra mørkeblå innom grønn og gul, til rød og oransje.

Norge deltar aktivt i internasjonal nordlysforskning, blant annet gjennom Andøya Rakettskytefelt.

Fenomenet har blitt observert og fotografert fra bakkenivå så langt sør i Norge som i Kristiansand.[1]

Navn[rediger | rediger kilde]

Polarlyset, eller aurora polaris som finner sted på den nordlige halvkule kalles aurora borealis («morgenrøden i nord») eller nordlys, mens det på den sørlige halvkule kalles aurora australis eller sørlys.

Fenomen[rediger | rediger kilde]

Polarlyset inneholder bare visse spesielle farger, altså ikke alle fargene i solspekteret. Dette er på grunn av at polarlyset skapes gjennom stråling i ulike bestemte bølgelengder fra atomer og ioner i atmosfæren. Dette foregår i forbindelse med at disse atomene og ionene i atmosfæren blir truffet av solvinden, strømmen av partikler fra sola. Dette fører til en eksitasjon av atomene, og de sender ut lys i bestemte bølgelengder. Fargene kommer for det meste fra eksiterte nitrogenmolekyler, nitrogenmolekylioner og oksygenatomer. Fargen på polarlyset avhenger av hvor høyt i atmosfæren fenomenet oppstår.

Over 180km – Nitrogenmolekyler og oksygenatomer skaper rødt lys.

Mellom 120km og 180km – Oksygenatomer skaper sterkt gulgrønt lys.

Under 120km – Nitrogenmolekylioner skaper blålilla lys.

Historie og forskning på polarlys[rediger | rediger kilde]

Den første realistiske beskrivelsen av nordlyset var i den berømte norske krøniken Kongespeilet fra ca. år 1230. Her hadde forfatteren nevnt tre teorier til hvorfor vi ser nordlys. Senere, i perioden 1550-1800 var det spesielt prestene i Norge som skrev om nordlys. I 1724 ble den første avhandlingen som helt var viet nordlysfenomenet skrevet av nordmannen Jens Spideberg.

Senere har en rekke forskere prøvd å finne ut mer om det underlige himmelfenomenet nordlys. Rundt år 1900 ble det mulig å forklare nordlys omtrent slik vi gjør i dag. Denne forklaringen er dannet på grunnlag av Tromholts undersøkelser, der han fant sammenhengen mellom nordlys og solflekker, og Birkelands Terrella-eksperimenter.

Forklaringen gikk da ut på at ladde partikler fra sola styres av jordas magnetfelt og «tenner» atmosfærens gasser. Den gang kunne de ikke forklare hvordan gassene i atmosfæren ble «tent» og hvordan de ulike fargene i nordlyset oppsto. Da dansken Niels Bohr presenterte sin atommodell i 1913, ble det mulig å komme med en slik forklaring. I 1920-årene ble høyden av nordlyset kartlagt av Carl Størmer.

En av de internasjonalt mest kjente norske nordlysforskere er Lars Vegard.

Nordlysforskning pågår fortsatt i Norge og i mange andre land. Denne forskningen gir og har gitt oss ny informasjon om sola, jordatmosfæren og om det nære verdensrom. Et eksempel på et sted i Norge der det forskes på nordlys, er på rakettskytefeltet på Andøya. Fra bakken kan man bare studere nordlyset nedenfra, og fra satellitter kan man studere det ovenfra. Men ved hjelp av raketter kan man gjøre målinger inne i selve nordlyset.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]