Dyrøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dyrøy

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
Statuskommune
Innbyggernavndyrøyværing
Grunnlagt1. september 1886
Adm. senterBrøstadbotn
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
288,54 km²[3]
276,96 km²[2]
11,58 km²[2]
Befolkning1 056[4] (2023)
Bef.tetthet3,81 innb./km²
Antall husholdninger560
Kommunenr.5528
Høyeste toppLøksetinden (1239,5 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerKjell-Sverre Myrvoll (Sp) (2023)
Kart
Dyrøy kommune
69°04′01″N 17°44′29″Ø
Dyrøy på Commons

Dyrøy kommune (nordsamisk: Divrráid suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nordøst mot Sørreisa, og i sør mot Salangen. Over Tranøyfjorden og Solbergfjorden i nordvest ligger Senja. Over Vågsfjorden og Faksfjorden i sørvest ligger Ibestad.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Dyrøya ligger på innersida av Senja, østfor Tranøyfjorden og Solbergfjorden som skiller Senja fra fastlandet og som utgjør skipsleia mellom Harstad og Tromsø. Fra gammelt av lå Dyrøy og Senja tett sammen, og var tidligere deler av samme kommune i gamle Tranøy. Idag består Dyrøy kommune av Dyrøya og grenser mot Senja, samt på fastlandet til Sørreisa, Målselv og Salangen kommune.

Bosetting[rediger | rediger kilde]

Dyrøy kommune hadde pr. 2. kvartal 2022 i alt 1059 innbyggere.[5] Folketallet i kommunen viste jevn vekst fra første halvdel av 1800-tallet fram til 2. verdenskrig, men har siden stort sett hatt en negativ befolkningsutvikling. Folketallet i 2020 lå nærmere 50 prosent lavere enn i 1950.

Det er forholdsvs tett bosetting på begge sider av Dyrøysundet, særlig i og ved kommunesenteret Brøstadbotn og langs Solbergfjorden. Dyrøya hadde 176 innbyggere i 2015.

Utvikling i folketallet de senere år:

2000
2005
2010
2015
1337
1288
1233
1154

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnkretser i Dyrøy kommune

Dyrøy kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i 8 grunnkretser (Folketall 2015):

På fastlandet:

På Dyrøya:

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Dyrøy.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 33,2 -6,4 194 -70 5 -1 2
Senterpartiet 18,7 -16,4 109 -125 3 -2 1
Høyre 18,2 +10,8 106 +57 3 +2 2
Sosialistisk Venstreparti 16,8 +8,8 98 +45 2 +1
Fremskrittspartiet 13,2 +3,3 77 +11 2
Valgdeltakelse/Total 68,0 % 593 15 5
Ordfører: Kjell-Sverre Myrvoll (Sp) Varaordfører: Rakel Jensen (H)
Merknader: Kilde: [6][7]

b.no/emner/00/01/20/ Statistisk sentralbyrå] }}

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Næringslivet i kommunen har vært dominert av en kombinasjon av jordbruk og fiske. Jordbruket domineres av husdyrhold, i det vesentlige av storfe- og sauehold. Sysselsettingen i fiske har i flere tiår gått betydelig tilbake. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer som ilandfører fangsten utenfor kommunen. Majoriteten av den yrkesaktive del av befolkningen arbeider i offentlig sektor. Noe under halvparten av den yrkesaktive befolkningen arbeider utenfor kommunen (2019).

Generelt sett har kommunen et ensidig og konkurranseutsatt næringsliv.[8] Industrien utgjør nærmere 20 prosent av arbeidsplassene i kommunen. De viktigste industrivirksomhetene er elektroteknisk industri og næringsmiddelindustri. Den største private arbeidsplassen er elektrobedriften Demas AS med 49 ansatte (2021), etablert i 1989.[9] Den andre større virksomheten er Dyrøymat AS som er en regional leverandør av kjøtt, fiskevarer, catering og ferdigmat, etablert i 2001. Begge bedriftene ligger i Brøstadbotn.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Heimly Arbeiderbruk–Dyrøy Bygdemuseum er et frilufts- og lokalhistorisk museum i Bjørkebakken i Dyrøy kommune som inngår som del av Midt-Troms Museum. Heimly Arbeiderbruk var en gård som var basert på en kombinasjon av næringsvirksomheter der husmoren arbeidet med blant annet jordbruk, mens mannen var bortreist på sesongfiske. På gården finnes et våningshus fra 1917 av gammelt tømmer fra tidligere gårdsdrift. På bygdemuseet finnes også interiører etc. fra 1920- til 1940-tallet.

Kastnes bygdetun ligger i Dyrøysundet.[10]

Dyrøy kirke på Dyrøya er en langkirke i tre som ble bygd i 1880. Brøstad kirke er en langkirke fra 1937 som ligger i Brøstadbotn. Her finner en også Arvid Hanssen-senteret som er et dokumentasjonssenter for forfatteren Arvid Hanssen (1932-1998).[11]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Brøstadbotn Idrettslag er særlig kjent for sitt topplag i volleyball for menn og sterke rekrutteringsarbeid i denne idretten.[12] Laget spilte en rekke år i den øverste divisjonen, spilte fem cupfinaler og ble norgesmestre i 1991, 1993 og 2001. I 2002 ble elitelisensen overtatt av BK Tromsø. Idrettslaget har også avdeling for fotball.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er Elvetun, med grunnskole, kultursal og idrettshall samt nærmiljøanlegg rundt Elvetun.

Kjente dyrøyværinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 3. desember 2015. Besøkt 9. mars 2016. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Kommunefakta Dyrøy - Statistisk sentralbyrå
  6. ^ valgresultat.no
  7. ^ «Møte 10/23 Kommunestyret». Dyrøy kommune. 
  8. ^ Regional omtilling Dyrøy - Innovasjon Norge 20. januar 2022
  9. ^ Informasjon om Demas AS - regnskapstall.no
  10. ^ Kastnes bygdetun - mtmu.no/museum/kastnes
  11. ^ Arvid Hanssen dokumentasjonssenter -
  12. ^ «Norges Volleyballforbund, Statistikk landslag menn». Arkivert fra originalen 29. oktober 2013. Besøkt 24. oktober 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dyrøy&oldid=24216797»