Kirsti Sparboe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tango-nosources.svgMangler kilder: Denne artikkelen mangler helt eller delvis kildehenvisninger. Det er ønskelig at alle artikler på Wikipedia har oppført de kildene som er brukt under skrivingen.
Kirsti Sparboe under Eurovision Song Contest 1965.
Hejemme hos Kirsti Sparboe i 1967.

Kirsti Sparboe (født 7. desember 1946 i Tromsø) er en norsk sangerinne og skuespillerinne. Platedebuten fant sted på plateselskapet Triola i 1964 med singlen «Frankie Boy»/«Ballerina». Oppfølgeren «Nå og for alltid» (Triola) lå syv uker på VG-listen.

Kirsti Sparboe har deltatt i mange revyer, musikaler og TV-komedier, og vært tilknyttet en rekke teatre. Hun hadde en større rolle i filmen Stompa forelsker seg. Filmen hadde premiere omtrent samtidig som lanseringen av hennes gjennom tidene best solgte plate, «Hjem»/«Tro på meg» (1966) (Triola), som solgte i over 50 000 eksemplarer på kort tid.

Innhold

Sparboe har også hatt stor suksess som artist i utlandet, og vant flere priser i ulike sangfestivaler, blant annet Midem-festivalen i Cannes i Frankrike i 1967 og brasilianske verdensmusikkfestival i Rio de Janeiro i 1968, der hun gikk helt til topps med melodien «I feel strong». Hun har også hatt en rekke plateinnspillinger på platelistene i land som Vest-Tyskland og Sverige.

I 1972 deltok hun i én av de største Chat Noir-suksessene, Kjære lille Norge, som både ble filmatisert og musikken gitt ut på plate. Hun fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i 1973 i rockemusicalen To muntre herrer fra VeronaOslo Nye Teater, basert på William Shakespeares tekst.

Hun har vunnet den norske finalen av Melodi Grand Prix fire ganger, i 1965 med «Karusell», i 1967 med «Dukkemann», og i 1969 med «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli». Med disse sangene kom hun på henholdsvis 13., 14. og 16. plass i de internasjonale finalene. Den fjerde vinnersangen, «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» fra 1968, ble trukket tilbake før den internasjonale finalen. I 1970 deltok Sparboe i den vest-tyske Grand Prix-finalen med melodien «Pierre Der Clochard».

Hun vant Spellemannprisen 1972 som beste kvinnelige artist og Gammleng-prisen 1982 i klassen pop.

Kirsti Sparboe har vært gift tre ganger, blant annet med sangeren og komponisten Benny Borg.

Kirsti Sparboe er fortsatt, snart 50 år etter platedebuten, en svært etterspurt artist som turnerer over hele landet. I september 2011 deltok hun på en stor jubileumskonsert på Valhall stadion i Tromsø, der hun sang for over 10 000 mennesker sammen med det nordnorske bandet Violet Road.

Sparboe er en av Norges mest allsidige artister og har gjennom seks årtier spilt inn flere hundre melodier på plater. Mange av disse er etter hvert blitt kjente. Ved siden av «Hjem langt mot nord» (1966) og «Oj, oj, oj» (1969) finnes også «Napoleon med sin hær» (1965), «Nordlandsnetter» (1966), «Det blir ingen sommer» (1966), «Livet er herlig» (1967),«Vi gratulerer» (1968), «På en gammel benk» (1971), «Lillebror» (1972), «Velkommen til verden» (1972), «En sommer er over» (1972), «På verdens tak» i duett med Benny Borg (1973), «Er det merkelig at jeg blir litt sentimental» (1974), «Den store dagen» (1974), «Yo yo» i duett med Kjersti Døvigen (1974), «Solen på Kreta» i duett med Benny Borg(1976), «Midnattsol» (1983), «Kjære kom tilbake» i duett med Gianni Ciriani (1983), «Jeg blir hos deg» i duett med Arne Bendiksen (1995), og «Nordlandsnetter» (nyinnspilling) (2007).

Journalist og forfatter Bjørnar Halnum har skrevet biografien om Kirsti Sparboe. Boka Kirsti Sparboe kom ut på Atheneum Forlag høsten 1984.

Niesene til Kirsti Sparboe, Sigrun Loe Sparboe og Pernille Sparboe, er i dag begge låtskrivere, vokalister og plateartister. Sigrun spiller i popbandet Sigrun and the Kitchen Band.

[rediger] Diskografi

[rediger] Album

[rediger] Diverse

[rediger] Eksterne lenker

Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk