Vår Frue kirke (Tromsø)
| Vår Frue kirke (Tromsø) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Tromsø | ||
| Bispedømme | Tromsø katolske stift | ||
| Byggeår | 1861 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | nygotikk | ||
| Byggemateriale | treverk | ||
| Beliggenhet | |||
 Vår Frue kirke 69°39′06″N 18°57′25″Ø | |||
Vår Frue domkirke er den katolske domkirken i Tromsø, og sete for Tromsø katolske stift, det vil si verdens nordligste katolske bispedømme.
Bygningen[rediger | rediger kilde]
Den lille trekirken med ca. 150 sitteplasser ble oppført samme år som Tromsø Domkirke, byens lutherske domkirke, nemlig i 1861. Stilen er nygotisk, med tre små takryttere over fasaden og et større klokketårn over koret. Kirken står godt plassert på Erling Bangsunds plass, den øvre delen av torget, og er godt synlig også fra selve Stortorget. Den speiler seg i glassvinduene på Kulturhuset i Tromsø som ligger tvers overfor. Mens eksteriøret har omtrent den samme form som i 1861, har interiøret forandret seg en del gjennom tidene. Interiøret er i dag enkelt og holdt i lyse farger, noe som gjenspeiler ønsket fra avdøde biskop Gerhard Goebel.
Krig og bybrann[rediger | rediger kilde]
Vinteren 1944-45 var Tromsø domkirke brukt som husly for flyktninger fra Finnmark, og daværende sokneprest Johannes Wember lot derfor Den norske kirke holde gudstjeneste i Vår Frue. Under bybrannen 14. mai 1969, da Arbeiderforeningens hus (der Kulturhuset i Tromsø står nå) brant ned, ble Vår Frue skumlagt for å hindre spredning. Tross vannskader overlevde derfor kirken brannen.
Menighetshus og bispegård[rediger | rediger kilde]
Nedenfor ligger det katolske menighetshuset, hvor mye av menighetens sosiale liv pågår. Dette var frem til 1967 den katolske skolen i Tromsø. Enda lenger ned, ut mot Stortorget, ligger den katolske bispegården. I denne staselige empiregården fra 1832 overnattet pave Johannes Paul II under sitt besøk i Tromsø i juni 1989. To andre katolske institusjoner befinner seg for øvrig i Tromsø, nemlig St. Elisabethhjemmet, drevet av søstrene i St. Elisabeth-ordenen, og karmelklosteret «Totus Tuus». En katolsk gravlund befinner seg også på Tromsøya, nær Vervarslinga for Nord-Norge.
En internasjonal menighet[rediger | rediger kilde]
Ifølge statistikk på menighetens hjemmeside var det 1. januar 2006 496 katolikker i prestegjeldet, derav 398 i Tromsø. Disse fordelte seg på hele 45 ulike nasjonaliteter, av disse var nordmennene (190 personer), polakkene (56 personer), filippinerne [45 personer) og rwanderne (41 personer) de mest tallrike. Hele Nord- og Midttroms inngår i Vår Frue menighet. Messene avholdes på norsk, men med jevne mellomrom avholdes det også messe på polsk.
