Tromsøbrua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tromsøbrua

neste bilde

Tromsø Bridge.jpg
Brua sett fra forsiden av Ishavskatedralen med Tromsøya i bakgrunnen.
Tromsø view.jpg
Brua sett fra Fjellheisen.
Tromsø brua katedralen tinden 2.JPG
Brua sett fra Tromsøya med Ishavskatedralen og Tromsdalstinden i bakgrunnen
Tromsøbrua vinter.jpg
Brua sett fra havna i januar

Type: Fritt frambygg-bro
Åpnet: 1960
Strekning: Fv862
Lengde: 1 016 m
Seilingshøyde: 38 m
Største spenn: 80 m
Geo. koor.: 69°39′07″N 018°58′33″Ø

Tromsøbrua er ei bru som krysser Tromsøysundet mellom Fridtjof Nansens plassTromsøya og Tromsdalen på fastlandet i Tromsø. Brua ble tegnet av Erling Viksjø og var den første fritt frambygg-brua som ble bygd i Norge. Den fikk æresprisen Betongtavlen for 1963.

Tromsøbrua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.[1] Riksantikvaren fredet Tromsøbrua 17. april 2008.[2]

Brua består av plasstøpt dekke i betong, med slanke pilarer i betong. «Fritt-fram-delen» ble støpt med 3 meters seksjoner om gangen, på hver side, til endene møttes. Brua har 58 spenn. Den ble bygget fra 1958 og åpnet i 1960 av statsminister Einar Gerhardsen. Den er nå en del av fylkesvei 862. Total anleggskostnad var 14 580 000 kroner.[3] Det ble innkrevd bompenger på brua i ti år.[4]

Tromsømannen Erling Kjeldsen (1896–1964), populært kalt Bru-Kjeldsen, regnes som Tromsøbruas far. Han presenterte ideen allerede i 1927 under et arrangement i regi av Tromsø Maskinistforening, der han var nestformann. I 1951 stiftet han Tromsø og omegn bruforening, og tre år etter ble A/S Tromsøbrua opprettet. En analyse anslo kostnaden til rundt sju millioner kroner. 20. mai 1955 godkjente Tromsø bystyre planene. Et minnesmerke over Kjeldsen ble 26. november 1978 avduket like ved bruhodet på Tromsøya. Det er senere flyttet noe. Monumentet er relieff i helfigur utformet av Ulf Dreyer.[5]

Sikkerhetsrekkverket på Tromsøbrua.

Tromsøbrua var blant de mest utsatte for selvmord og selvmordsforsøk i hele landet[6] før det i 2005 ble montert et «selvmordsgjerde» for å forhindre dette.[7] En av svakhetene med det nye rekkverket er at sikkerhetsspilene for enkelt kan bøyes ned. Svenske Vägverket har studert denne løsningen, og vurderer å sette opp lignende i Sverige.

Brua kostet 13,3 millioner kroner å bygge, noe som tilsvarer ca 150 millioner 2012-kroner om en justerer for prisstigning.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Tunneler i området[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (se avsnitt om Tromsøbrua)
  2. ^ Riksantikvaren: Forskrift om fredning av broer i Statens vegvesens eie
  3. ^ Artikkel i avisa Nordlys 2. juli 2010 (side 4) i samband med bruas femtiårsjubileum.
  4. ^ Nordlys 3. juli 2010 opplyser at billettkiosken, som lå på ved avkjøringen på Fridtjof Nansens plass, ble fjernet 30. juni 1970.
  5. ^ Jonny Hansen: Minner i stein – om menneskene og historiene bak statuene, bystene og minnesmerkene i Tromsø, utgitt av Bladet Tromsø 2005, side 158 ff.
  6. ^ Sikrer Tromsøbrua mot selvmord
  7. ^ Kopierer selvmordssikring
  8. ^ Nordlys 20.04.2013, s.11

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]