Kvaløya
| Kvaløya | |||
|---|---|---|---|
| Sállir | |||
 |
|||
| Geografi | |||
| Plassering | Nord-Troms | ||
| Areal | 735,86 km² km² | ||
| Høyeste punkt | Store Blåmann (1044 moh) | ||
| Administrasjon | |||
 Norge |
|||
| Fylke | Troms | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ca. 11300 (per 2008) | ||
| Plassering | |||
- Denne artikkelen er om Kvaløya i Tromsø. For andre øyer med samme navn, se Kvaløya (andre betydninger).
Kvaløya (Nordsamisk: Sállir) er Norges femte største øy. Hele øya ligger i Tromsø kommune og er knyttet til Tromsøya med Sandnessundbrua. Kvaløya har også broforbindelse til Håkøya, som ligger i Sandnessundet, mellom Kvaløya og Tromsøya. Håkøya består av spredt bosetting, en del hytter og fritidsboliger. Kvaløya er også knyttet til Ringvassøy i nord med Kvalsundtunnelen. I sør gir Ryatunnelen forbindelse fra Larseng til Balsnes på Malangshalvøya. I sørvest går det ferge i sommerrute mellom Brensholmen og Botnhamn på Senja. I vest er det broforbindelse til Store Sommarøya.
De største befolkningssentrene er Kvaløysletta, Storelva, Kaldfjord, Brensholmen og Ersfjordbotn, men det er spredt bebyggelse langs kysten over nesten hele øya.
Innhold |
Geografi og geologi [rediger]
Geografisk er Kvaløya nesten delt i tre av fjordene Ersfjorden og Kaldfjorden. Store deler av øya er fjellandskap. Det høyeste fjellet er Store Blåmann, 1044 moh.
På øyene nord for Tromsø finnes tonalitt og tonalittisk gneis som består av plagioklas og kvarts og tilhører TTG-gruppen. De eldste bergartene er 2880 millioner år gamle, og dette området er spesielt ved at bergartene er lite påvirket av metamorfose og de har altså unngått den kaledonske fjellkjedefoldning.
Langs nordsiden av Ersfjorden finnes den opptil 1800 millioner år gamle Ersfjordgranitten. Dette er en arkeisk dypbergart som sannsynligvis er en vestlig forlengelse av tilsvarende mer metamorfe bergarter i Finnmark.[1]
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ Ø. Nordgulen og A. Andresen: De eldste bergarter dannes; 4600-850 millioner år. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): Norges geologi. Norsk Geologisk Forening. 2006.
