Tromsø Idrettslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tromsø
Tromsø Idrettslag
Stiftet 1920
Kallenavn Gutan
Hjemmebane Alfheim stadion
Kapasitet 7 500[1]
Supporterklubb Isberget og Forza Tromsø
Annet Budsjett 2007 60 000 000 kr
Administrasjon
Styreleder Norge Helge Kræmer
Adm. direktør Norge Ulf Johansen
Hovedtrener Norge Steinar Nilsen
Kit left arm.png Kit body redstripes.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Tromsø Idrettslag er en norsk fotballklubb, grunnlagt i Tromsø 15. september 1920. De rykket opp i toppserien foran 1986-sesongen, og har spilt der siden, med unntak av 2002, da de spilte i 1. divisjon. De spiller hjemmekampene sine på Alfheim.

I dag er TIL en «ren» fotballklubb, men opp gjennom historien har TIL også drevet med blant annet turn, roing, ski og håndball. Klubben har i dag 44 lag i seriesystemer, og over 650 aktive spillere.

Tromsø rykket opp i 1. divisjon for første gang høsten 1985. Dette etter å beseire Moss FK og Sogndal Fotball i et kvalifiseringsspill. To ganger har TIL måttet spille kvalifisering for å beholde plassen i Tippeligaen. Dette var i sesongene 1986 og 1997.

Tromsø idrettslag blir oftest bare kalt TIL, Tromsø IL eller «Gutan».

Tabell 2014[rediger | rediger kilde]

# Lag K S U T Mål ± P
1 Sandefjord 23 14 8 1 45–19 26 50
2 Tromsø 23 14 5 4 50–20 30 47
3 Mjøndalen 23 12 7 4 44–24 20 43
4 Fredrikstad 23 12 6 5 30–17 13 42
5 Ranheim 23 12 5 6 35–20 15 41
6 Bærum 23 13 1 9 37–42 −5 40
7 Kristiansund BK 23 11 6 6 43–27 16 39
8 Nest-Sotra 23 9 3 11 36–37 −1 30
9 Hødd 23 8 6 9 33–37 −4 30
10 Strømmen 23 8 5 10 41–41 0 29
11 Bryne 23 8 3 12 32–42 −10 27
12 Hønefoss 23 8 3 12 26–42 −16 27
13 Alta 23 6 6 11 23–36 −13 24
14 Tromsdalen 23 5 5 13 25–43 −18 20
15 Ullensaker/Kisa 23 5 4 14 20–34 −14 19
16 HamKam 23 1 3 19 14–53 −39 6
Sist oppdatert: (15. juni 2014 kl. 20:50 (CEST))  · Kilde  · Rediger

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben blir dannet 1920[rediger | rediger kilde]

I løpet av september 1920 møttes rundt 20 unge tromsøgutter for å stifte en fotballklubb. Navnet ble «Tromsø Turnforenings Fotballag», selv om ingen hadde spurt turnforeningen om å få bruke navnet. Tromsø Turnforening anerkjente ikke Tromsø Turnforenings Fotballag som sitt legitime avkom, men de nektet aldri fotballguttene å bruke navnet. I Tromsø ble laget helst bare kalt «Turn». De vedtok å melde klubben inn i Norges Fotballforbund og Distriktslaget for Idrett. Laget hadde sin stamme i nord-byen, og Skarp ble en naturlig rival ettersom de var «Sør-byens fotballag».

21. desember 1920 kom det et brev fra Norges Fotballforbund via Troms Fotballkrets om at laget var tatt opp som medlem i forbundet. Tromsø Turnforenings Fotballag var nå akseptert, og året etter kunne de spille i kretsserien.

I 1921 spilte de for første gang i kretsserien. Ettersom det bare var fire lag i deres divisjon ble det seks kamper den sesongen. De andre tre lagene var Skarp, Nordlys og Harstad. Turns første kamp ble spilt 26. juni 1921 mot klubbens store rival Skarp. Resultatet ble 2-6, ikke en god start for den ferske fotballklubben. I den andre kampen, mot Nordlys, gikk det straks bedre; de vant 3-0 og de kunne glede seg over deres første to-poenger. (På den tiden fikk man to poeng for seier, ikke tre.) Uka etter gikk de på en 1-4-smell borte mot Harstad, og etter at halvparten av kampene var unnagjort sto Turn med to poeng.

7. august var det duket for «best i byen»-oppgjør mot Skarp. Turn vant 2-1, deres første offisielle seier mot rivalene. I de to neste kampene mot Nordlys og Harstad ble det to seire til, og Turn endte sesongen på en 2. plass, to poeng bak Harstad og to poeng foran Skarp.

Tabellen av TILs første sesong:

Lag kamper Spilt Målforskjell Poeng
Harstad 6 17-4 10
Turn (Tromsø IL) 6 14-14 8
Skarp 6 14-8 6
Nordlys 6 3-22 0

Tromsø IL 1931-1945[rediger | rediger kilde]

Fram til 1930 spilte de i kretsserien som Tromsø Turnforenings Fotballag, men fotballforbundet mente klubbens navn var for likt Tromsø Gymnastikk Forening, og de byttet navn til Tromsø Idrettslag. Dette var bare midlertidig, og klubben forandret navnet til Tor i 1931. I 1931 vant klubben for første gang den nordnorske cupen, den høyest mulige prestasjonen for et nordnorsk lag på den tiden. Klubben slo Mo IL 3-1 i finalen.

Året etter ga fotballforbundet beskjed om at klubben ikke kunne hete Tor, og derfor ble Tromsø Idrettslag igjen navnet, denne gangen permanent.

Trettiårene viste seg til å bli et godt tiår for Tromsø IL, og de vant sitt andre distriktmesterskap i 1932, men ble slått ut i semifinalen i den nordnorske cupen. Klubben vant distriktmesterskapet i 1933, 1936, og 1937 også. I 1940 brøt andre verdenskrig ut, og det ble ikke spilt fotball før 1945.

Alfheim Stadion

Etterkrigstiden 1946-1969[rediger | rediger kilde]

Tromsø IL startet etterkrigstiden i god stil, de vant sitt sjette distriksmesterskap i 1946. I 1949 vant Tromsø IL for andre gang den nordnorske cupen. TIL vant 3-1 mot FK Bodø/Glimt i finalen.

Så vant Tromsø IL fem strake distriksmesterskap mellom 1950 og 1954, før klubben ble tatt opp i ligasystemet. (Nordnorske klubber fikk fortsatt ikke spille i øverste divisjon.) I 1956 kom klubbens tredje og siste nordnorske cuptittel.

I 1963 fikk nordnorske klubber delta i Norgesmesterskaper, og Tromsø IL deltok for første gang i 1964. TIL kom til andre runde etter å ha slått FK Mjølner. Men Nidelv IL ble for sterke og TIL røk ut. 60-tallet var en periode da stadion ble utvidet. Både Valhall stadion og Alfheim stadion fikk gressdekke. TIL har hatt mange gode målscorere opp gjennom årene; en av dem var Tor Brandeggen, som scoret 75 mål på 131 kamper i perioden 1952-62.

Andre og tredje divisjon 1970-1984[rediger | rediger kilde]

I 1972 ble FK Mjølner det første nordnorske laget i 1. divisjon (nå Tippeligaen). På den tiden sloss TIL i bunnen av den nordnorske 2. divisjon (inntil 1979 var 2. divisjon delt i tre forskjellige avdelinger, to sørlige og et nordlig), og rykket ned. I 1975-sesongen var TIL tilbake i 2. divisjon, etter å ha vunnet kvalifiseringen året før. Men klubben rykket rett ned i 3. divisjon, denne gangen etter bare én sesong i den nest høyeste divisjonen.

De to neste årene spilte TIL i 3. divisjon, og noterte seg for bl.a. en 17–0-seier mot Storfjord. Harald Andersen scoret hele syv av målene. I 1978-sesongen var TIL tilbake i 2. divisjon, denne gang med større suksess. Da 18 kamper var spilt, lå Tromsø IL øverst på tabellen, og fikk nå mulighet til å spille om en plass i øverste divisjon (1. div.). Men begge kvalifiseringskampene mot HamKam og Fredrikstad FK endte med tap, og dermed forble TIL i nest øverste divisjon.

Denne sesongen noterte debutant Terje Nicolaisen seg for 13 mål for Gutan.

Neste sesong ble 2. divisjon en allnorsk divisjon, og TIL fikk bryne seg på klubber fra hele landet. Dette gikk ikke så bra, og TIL endte nest sist. I 1980 tapte ikke TIL en eneste kamp i 3. divisjon, og rykket opp. Deretter fulgte ett nedrykk og ett opprykk i 1982, før klubben stabiliserte seg i 2. divisjon.

Opprykk 1985[rediger | rediger kilde]

En av tribunene

1985-sesongen ble et vendepunkt for TIL. Etter 22 kamper havnet de på andreplass og fikk muligheten til igjen å spille om en plass i øverste divisjon i Norge. TIL hadde fått seg ny målvakt denne sesongen, Bjarte Flem, som bidro sterkt til at klubben kunne spille kvalifisering dette året.

Den første kvalifiseringskampen ble spilt mot Sogndal 13. oktober 1985. TIL vant 1–0 etter scoring av Eivind Andreassen.

Den andre og siste kvalifiseringskampen, som har gått inn i TILs historiebøker, ble spilt på Melløs stadion mot Moss. I det 40. minutt tok TIL ledelsen 1–0, ved Trond Johansen på straffe. Det så ut som om TIL skulle vinne kampen helt fram til det 87. minutt, da Tromsøs Yngvar Bendiksen felte Øyvind Huseby inne i TILs felt og det ble straffe til Moss. Bjarte Flem reddet imidlertid Husebys straffespark, og dermed kunne TIL ro det hele i land. For første gang i historien var Tromsø IL klar for øverste divisjon.

Startelleveren i siste opprykkskamp var: Bjarte Flem, Nils Solstad, Tor Pedersen, Tore Nilsen, Trond Steinar Albertsen, Sigmund Forfang, Truls Jenssen, Tore Rismo, Lars Espejord, Trond Johansen og Per-Mathias Høgmo.

Førstedivisjon og Norgesmesterskap 1986[rediger | rediger kilde]

1. mai 1986 spilte TIL sin første kamp i øverste divisjon. Kampen var mot Kongsvinger IL, og endte 1–1. Truls Jenssen ble historisk da han headet inn TILs første scoring i øverstedivisjon etter 22 minutter. Sesongen ble ikke enkel for TIL, de måtte ha kvalifisering for å berge plassen. Etter seier i kvalifiseringen kunne de se fram til en ny sesong i 1. divisjon (nå Tippeligaen). Dagfinn Rognmo fikk sparken i løpet av sesongen, og tidligere TIL-spiller Arne «Pøsen» Andreassen tok over.

Samtidig hadde TIL nokså overraskende spilt seg til cupfinalen, der de skulle møte seriemestrene, Lillestrøm SK. Lillestrøm var skyhøye favoritter før kampen. Foran 22 000 på Ullevaal Stadion tok imidlertid TIL en sensasjonell ledelse 2–0 allerede etter 10 minutter etter mål fra Nils Solstad og Lars Espejord. Lillestrøm reduserte til 2–1 like etter pause, men TIL scoret to mål til og vant 4–1. TIL var norgesmestre for første gang. Den dramatiske fotballhøsten er for øvrig skildret i boken «Med Gutan til Ullevaal». Neste sesong var en spesiell sesong i øverste divisjon. Det ble bestemt at ved uavgjort skulle det bli straffesparkkonkurranse. (Det laget som vant fikk 2 poeng og taperen 1 poeng.) TIL dro nytte av den nye ordningen. De spilte uavgjort ni ganger, og vant syv av straffesparkkonkurransene, mye takket være Bjarte Flem i mål. 18. juli 1987 ble Alfheim stadion offisielt åpnet, og noen kamper senere debuterte Bjørn «Bummen» Johansen for TIL. Som følge av at TIL vant cupen forrige sesong skulle de for første gang spille europacup. De ble trukket mot skotske St. Mirren, men tapte 0–1 sammenlagt. På tre år hadde de rykket opp i øverste divisjon, vunnet cupen og debutert i Europa.

Stor suksess i serien 1988–1990[rediger | rediger kilde]

Tidligere TIL-trener og spiller, Steinar Nilsen Foto: Jarle Vines

Før 1988-sesongen var det mange nye fjes på plass i Tromsø. Bl.a. Mike McCabe, Erik Pedersen, Tore Hadler Olsen og Espen Olafsen. Dessuten var Tommy Svensson på plass som trener, noe som skulle føre TIL inn i en suksessfull periode. I 1988 ble det en 5. plass og for første gang hadde TIL over 4000 tilskuere i snitt på sine hjemmekamper.

Sesongen etter (1989) tok TIL for første gang medalje i den øverste divisjonen. TIL endte på 3. plass, og spillere som keeper Einar Rossbach, Mike McCabe, Tore Rismo og Bjørn «Bummen» Johansen var sentrale. Året etter (1990-sesongen) gikk det enda bedre. TIL ledet serien lenge, og så ut til å ta sitt første seriemesterskap, men Rosenborg snappet gullet foran TIL. Det ble dermed sølvmedalje for TIL, det beste de noen gang har gjort i serien. Dette året ble også gjeldende publikumsrekord satt, da 10 225 tilskuere møtte opp for å se TIL mot Rosenborg i kvartfinalen. Kampen endte 0–0 e.e.o.

Gjennomsnittlige sesonger 1991–1995[rediger | rediger kilde]

I 1991 og 1992 endte TIL trygt plassert midt på tabellen i Tippeligaen. (Navnebyttet kom av at Norsk Tipping ble hovedsponsor for ligaen.) I 1991 fikk Tromsø IL muligheten til å spille europacup igjen, men de tapte sammenlagt 2–3 i første runde mot Tirol Innsbruck. På tidlige 90-tall dukket spillere som Steinar Nilsen, Morten Kræmer og Svein Morten Johansen opp i startoppstillingen.

I 1992 var det tidligere TIL-spillere som skulle styre klubben. Først ut var Per-Mathias Høgmo, men han fikk sparken midt i sesongen, og Truls Jenssen ledet laget ut sesongen. Denne sesongen debuterte en kjent målscorer for klubben, Sigurd Rushfeldt. Neste sesong (1993) ble han toppscorer for TIL. Denne sesongen tok Harald Aabrekk over som hovedtrener og ledet laget til en sjetteplass. I 1995-sesongen debuterte Ole Martin Årst og Tore André Flo for TIL, to spillere som etter hvert har blitt kjent som store målscorere. Da sesongen var over, dro både Aabrekk og Flo til Bergen og Brann.


NM-gull og europacup 1996–1997[rediger | rediger kilde]

Terje Skarsfjord var TIL-trener denne ene sesongen. TIL endte på en femteplass og Sigurd Rushfeldt ble toppscorer. Etter sesongen ble han solgt til Rosenborg. Som ti år tidligere var TIL igjen i cupfinalen, der de skulle møte erkerival Bodø/Glimt. Bodø/Glimt tok ledelsen etter scoring av Runar Berg, men Ole Martin Årst og Sigurd Rushfeldt sikret en 2–1-seier, og TIL kunne notere seg for sitt andre Norgesmesterskap.

Året etter ble Håkan Sandberg ny trener. TIL måtte ut i kvalifiseringspill for å berge plassen. TIL fikk spille europacupspill, og slo ut NK Zagreb i første runde, I andre runde møtte de storlaget Chelsea FC. TIL tok en sensasjonell 3–2-seier på Alfheim, i kampen som ble preget av mye snø i perioder. Steinar Nilsen, Frode Fermann og Ole Martin Årst scoret hvert sitt mål, mens Gianluca Vialli scoret begge Chelseas mål. Tromsø IL tapte returkampen i London 1–7, men ingen glemte sesasjonen i Tromsø. Kampen har etter hvert blitt kjent som en klassiker. Chelsea-trener Ruud Gullit var rasende på forholdene og kom med bl.a. denne legendariske kommentaren: «Grass? It looks like cowshit to me!». Gullit ville ha omkamp. Det paradoksale med kampen var at det var snøen som hjalp Chelsea. Da snøen lavet ned, våknet Vialli og skaffet Chelsea et godt utgangspunkt nærmest på egenhånd. Storklubber ble interesserte i TILs spillere, og etter hvert ble Steinar Nilsen kjøpt av AC Milan. I 1997 stiftet TILs supportere kjennskap til Rune Lange, og sesongen etter ble han toppscorer for Tromsø IL.

Lite suksess og nedrykk 1998–2001[rediger | rediger kilde]

De neste sesongene var TIL plassert på øvre del av tabellen, foruten 1998 da de havnet tredje sist. Det var mange forandringer i spillerstallen mellom 1998 og 2001. Bjørn «Bummen» Johansen ble solgt til Helsingborg, og Morten Gamst Pedersen debuterte. I 2000 ble Rune Lange solgt for 37 millioner kroner til tyrkiske Trabzonspor. 2001-sesongen ble et mareritt for TIL. De tapte 18 av 26 kamper og rykket rett ned i 1. divisjon. De satte ny klubbrekord; 667 minutter (tilsvarer over 15 omganger) uten å score mål. På slutten ble Tommy Svensson hentet inn som trener uten noe resultat.

Royal League og UEFA-cup 2002–2005[rediger | rediger kilde]

Stopperkjempen Douglas Sequeira kom til TIL i 2007 Foto: Jarle Vines

TIL hadde som mål å gjøre oppholdet i 1. divisjon kortest mulig. Trond Johansen ble ny trener, Bjørn «Bummen» Johansen og Steinar Nilsen gjorde comeback for TIL. TIL infridde og endte øverst på tabellen, godt hjulpet av stjerneskuddet Morten Gamst Pedersen. Nå kunne klubben se fram til spill i øverste divisjon. I 2003-sesongen var klubben svært nær ved å rykke ned igjen. Trond Johansen fikk sparken og Terje Skarsfjord kom inn og reddet laget i siste liten. TIL reddet plassen etter scoring mot Rosenborg i siste sekund.

Per-Mathias Høgmo gjorde comeback som trenger i 2004-sesongen. Etter å ha ledet serien lenge endte TIL på fjerdeplass. Morten Gamst Pedersen ble solgt til Blackburn, og klubben gikk på en smell. Høgmo avsluttet sitt engasjement etter sesongen av familiære årsaker. TIL spilte denne sesongen også i den nye turneringen Royal League. De fikk kamper både mot IFK Göteborg og FC København.

Neste sesong (2005) var TIL på randen av nedrykk etter at Otto Ulseth hadde vært hovedtrener fra sesongstart. Steinar Nilsen tok imidlertid over treneransvaret, og førte laget til sikker plass i serien. TIL deltok også i UEFA-cupspill dette året. Etter at laget beseiret Esbjerg i kvalifiseringen til UEFA-cupen, møtte TIL den tyrkiske storklubben Galatasaray i første runde. TIL overrasket ved å vinne 2–1 sammenlagt og gikk videre til gruppespillet. TIL møtte Røde Stjerne Beograd, FC Basel, AS Roma og Strassbourg i gruppespillet, og var faktisk nær ved å gå videre. I siste kamp mot Basel ledet Tromsø 3–1, men tapte til slutt 3–4 og var dermed ute av turneringen.

Steinar Nilsen med suksess 2006–2008[rediger | rediger kilde]

Ettersom Steinar Nilsen bare var midlertidig ansatt, ble Ivar Morten Normark hovedtrener før 2006-sesongen. TIL startet imidlertid dårlig og Normark ble midt i sesongen erstattet av Steinar Nilsen. Sigurd Rushfeldt vendte tilbake til Tromsø IL midtveis i sesongen.

Før 2007-sesongen ble Steinar Nilsen ansatt som permanent hovedtrener i TIL, med Agnar Christensen som assistenttrener. I 2007-sesongen var TIL jevnt gode og endte på en sjetteplass. Morten Moldskred og Sigurd Rushfeldt ble spisspar etter at Ole Martin Årst ble solgt til Start i juli 2007.

I 2008 fikk TIL 3. plass i serien, mye takket være Tippeligaens beste forsvar. TIL slapp inn 23 mål, minst av alle lagene.

Høgmo vender tilbake 2009–[rediger | rediger kilde]

Etter bronsesesongen i 2008 sluttet Steinar Nilsen som hovedtrener, og tok over treneransvaret i en annen Tippeligaklubb; Brann. Nilsens erstatter i TIL ble Per-Mathias Høgmo, som hadde stor suksess i sin tidligere periode i TIL. I 2010-sesongen endte TIL på 3. plass. Året etter ble enda bedre, da endte de på en 2. plass, og fikk sølv.

Europaligaen 2009[rediger | rediger kilde]

Etter 3. plass i 2008 var Tromsø IL tilbake i Europacupspill i 2009. TIL slo ut Dinamo Minsk etter 0–0 i bortekampen og 4–1 hjemme. I neste runde slo TIL ut NK Slaven Belupo (2–1 2–0). I neste runde var Athletic Bilbao motstander. TIL ledet 2–1 i Bilbao, men to raske mål fra Bilbao førte til et knepent 2–3-tap. Hjemmekampen endte 1–1. Bilbao gikk dermed videre med 4–3 sammenlagt.

Sesongen 2013[rediger | rediger kilde]

Sesongen 2013 skulle se Tromsø rykke ned til Adeccoligaen. Nyansatt trener Agnar Christensen greide ikke føre Tromsø til nevneverdig suksess og ble erstattet av Steinar Nilsen 1.oktober. Selv med trenerskiftet så greide ikke klubben beholde plassen og endte på en 15.plass av 16 lag og dermed direkte nedrykk med 29 poeng på 30 kamper. En del av skylden for nedrykket må lagets horrible bortestatistikk ta skylden for, Tromsø IL tok kun 4 av 45 mulige poeng på bortebane gjennom sesongen, og tapte 11 bortekamper på rad etter å ha spilt uavgjort i de 4 første kampene på bortebane.

Sesongen 2013 deltok Tromsø også i Europa League og kom seg til gruppespillet etter å ha overtatt plassen til Besiktas fra Tyrkia som ble utestengt grunnet kampfiksing. I gruppespillet gjorde Tromsø ingen god figur og endte opp med kun 1 poeng på 6 spilte kamper.

Isberget[rediger | rediger kilde]

Isberget er Tromsø ILs supporterklubb. De ble dannet i 1996, og har pr. 2012 ca. 550 medlemmer. De holder til på A-feltet på Alfheim, og skaper stor stemning på hjemmekampene, ved hjelp av bl.a. egenkomponerte sanger, pyroeffekter, flagg og bannere. Dessuten er medlemmene i Isberget fast innslag på bortekampene. Isbergets stamplass er Rogers som ligger på Stortorget i Tromsø. Der samles mange av fansen før og etter hjemmekamp, og for å se bortekampene på storskjerm.

Isberget har egne sider på Facebook og Twitter (@IsbergetSupport)

Isberget har flere undergrupper kalt Isberget Sør, Isberget Finnmark og Isberget Vest. Det er undergrupper av supporterklubben som jobber med å aktivisere/samle TIL-supportere i andre deler av Norge. Supporterne møtes da på Tordenskiold i Oslo, ON i Hammerfest og Champs i Stavanger for å se kamper i lag. Undergruppene har også som formål å kunne arrangere turer for de som vil støtte GUTAN.

Rekorder i øverste divisjon[rediger | rediger kilde]

I 1989 og 1990-sesongene spilte TIL 16 hjemmekamper uten tap.

8–0 er den største seieren TIL har vunnet. Den kom hjemme mot Kongsvinger i 1995.

7–0 er største borteseier. Den kom i en kamp mot Molde, runden etter 8–0-seieren.

0–6 er største tap for TIL. To ganger har det skjedd, begge gangene på Åråsen mot Lillestrøm.

0–4 og 2–6 er største hjemmetap. Dette skjedde mot henholdsvis Bodø/Glimt i 1995 og mot Molde i 1998. Kampen mot Glimt var første seriekamp etter ovennevnte seire mot Kongsvinger og Molde.

Tor André Grenersen holdt nullen i 373 minutter i 1994-sesongen.

677 minutter er den lengste perioden TIL har spilt uten å score mål. Det skjedde i 2001. Dette er også den lengste måltørken noe lag har hatt i eliteseriens historie.

I 2001 tapte TIL seks hjemmekamper på rad.

70 scoringer er det meste TIL har i én og samme sesong. Det skjedde i 1999.

52 baklengsmål er den negative rekorden i én og samme sesong. Det skjedde i 2001.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Nummer Spiller Nasjonalitet Alder I klubben fra Tidligere klubb

Målvakt

1 Benny Lekström Sverige 33 2012 Mjølner
12 Steffen Andreassen Norge 24 2011 Tromsdalen
27 Lars Herlofsen Norge 20 2014 Ørn-Horten

Forsvar

3 Kent-Are Antonsen Norge 19 2013 Egen Stall
4 Henrik Gjesdal Norge 21 2014 Brann
7 Miika Koppinen Finland 36 2008 Rosenborg
14 Hans Norbye Norge 27 2010 Tromsdalen
20 Mathias Johnsen Norge 19 2013 Egen Stall
22 Simen Wangberg Norge 23 2014 Brann
23 Jarosław Fojut Polen 27 2013 Śląsk Wrocław
25 Lasse Nilsen Norge 19 2014 Andenes IL

Midtbane

8 Thomas Kind Bendiksen Norge 25 2012 Rangers
10 Thomas Drage Norge 22 2010 Mosjøen
11 Jonas Johansen Norge 29 2014 Tromsdalen
15 Magnus Andersen Norge 28 2011 Alta
17 Remi Johansen Norge 24 2009 Ringvassøy
19 William Frantzen Norge 21 2011 Egen Stall
41 Lars Henrik Andreassen Norge 23 2014 Finnsnes

Angrep

5 Morten Moldskred Norge 34 2013 AGF
13 Zdeněk Ondrášek Tsjekkia 25 2012 České Budějovice
24 Mikael Ingebrigtsen Norge 18 2014 Egen Stall
30 Runar Espejord Norge 18 2013 Egen Stall

Kjente tidligere spillere[rediger | rediger kilde]

Sigurd Rushfeldt, spillerlegende i Tromsø Foto: Jarle Vines

Meritter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Isberget. «Alfheim stadion» (norsk). Besøkt 11. april 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Spillerstall[rediger | rediger kilde]