Salangen
| Salangen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Troms | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Adm. senter | Sjøvegan | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
457,9 km² 439,56 km² 18,34 km² |
||||
| Befolkning | 2 221[a] | ||||
| Kommunenr | 1923 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Internettside | www.salangen.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Ivar B. Prestbakmo (SP) (1999 - 2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Salangen kommune (nordsamisk: Siellága suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa, i øst mot Bardu, i sør mot Lavangen, og over Sagfjorden i vest mot Ibestad. Kommunen har 2263 innbyggere[1] og ligger i Indre Sør-Troms mellom de tre byene Harstad, Narvik og Tromsø.
Kommunesenteret er Sjøvegan som ligger innerst i Sagfjorden.
Ordfører i Salangen er Ivar B. Prestbakmo (SP).
Innhold |
Politikk [rediger]
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 30,1 | -9,8 | 327 | -67 | 6 | 0 | 1 |
| Høyre | 6,1 | -2,0 | 66 | -14 | 1 | 0 | |
| Senterpartiet | 58,3 | 14,9 | 633 | 205 | 11 | +4 | 3 |
| Sosialistisk Venstreparti | 5,5 | -3,1 | 60 | -25 | 1 | 0 | 1 |
| Valgdeltakelse/Total | 63,5 % | 1086 | 19 (+4) | 5 | |||
| Ordfører: Ivar B Prestbakmo (SP) | Varaordfører: Gry Hege Rognsaa (SP) | ||||||
| Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå | |||||||
Grunnkretser [rediger]
Salangen kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 14 grunnkretser (innbyggertall 2011):
- Lavangsnes (9)
- Dalen (28)
- Laberg (272)
- Masterbakken (71)
- Elvebakken (234)
- Bekkebotn (25)
- Sjøvegan 1 (719)
- Sjøvegan 2 (18)
- Sjøvegan 3 (23)
- Seljeskog (91)
- Indregård (233)
- Medby 1 (121)
- Medby 2 (169)
- Løksa/Rørbakken (158)
Bosted ikke oppgitt (8)
Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene:
|
|
|
|
|
|---|---|---|---|
|
|
|
|
|
Historie [rediger]
I 1964 blei Salangen og Lavangen slått sammen i én kommune under navnet Salangen. I 1977 blei de så delt igjen.
Grunnkretser i Salangen kommune
Kommunevåpenet [rediger]
Kommunevåpenet består av en sølvgrå sel på blå bunn (Steinkobbe). Bakgrunnen for kommunevåpnet er kommunens navn som på norrønt er Selanger, med betydninga Selfjorden.
Kirker og kapell [rediger]
Salangen kirke ligger i kommunesentret Sjøvegan og ble tatt i bruk i 1981. Kirken er bygd av betong og tre. Elvenes kapell ligger på Elvenes 11-12 km øst for kommunesentret Sjøvegan.
Natur [rediger]
Naturen i Salangen kommune byr på stor variasjon fra hav til fjell. Salangselva og Løksebotnvassdraget gir muligheter til fiske. Salangselva som munner ut innerst i Sagfjorden er kjent for å være en av Norges beste sjørøyevassdrag. Det er også gode muligheter for havfiske. Gjennom titusener av år har Sagelva dannet gotter på sin vei mot havet. Sagelvas grotter gir anledning til en annerledes natur opplevelse. Kommunen består av en rekke fjell- og turområder som kan benyttes både sommer og vinter.
Kommunikasjoner i Salangen [rediger]
Avstander [rediger]
- Sjøvegan–Tromsø: 187,1 km
- Sjøvegan–Harstad: 141,9 km (via Bjerkvik)
- Sjøvegan–Harstad: 77,9 km (via Sørrollnes inkl. ferge)
- Sjøvegan–Narvik: 91,1 km
- Sjøvegan–Finnsnes: 70,8 km
Buss [rediger]
Bussforbindelse med Tromsø, Finnsnes, Harstad og Narvik.
Kultur [rediger]
Severdigheter [rediger]
Se eksterne lenker under for mer informasjon om flg.:
- Lundbrygga båtsamling
- Salangen bygdemuseum
- Kistefoss mølle
- Gorsas-gammen
- Grotting i Sagelvas grotter
Idrett [rediger]
Salangen har tre idrettslag. Salangen idrettsforening, Øvre Salangen idrettslag og Seljeskog idrettslag.
Salangsverket - malmeventyret [rediger]
Salangsverket er i dag et moderne industriområde. Vegg i vegg med de moderne bedriftene ligger ruinene av et industriforetak som trakk til seg arbeidsfolk fra store deler av Nord-Norge – så lenge det varte. Fra århundreskiftet og fram til første verdenskrig ble Salangen oversvømt av utlendinger med kapital. Tiden var preget av optimisme og tro på fremtiden. Salangsverket ble bygget som et storslått malmeventyr som varte i knappe 10 hektiske år, med det nyeste innen teknologi, moderne arbeiderboliger, solidaritet mellom arbeidere og konflikter med ledelsen. Jernmalm fra Salangen ble skipet ut, og mye endte nok som kanonkuler på kontinentet.
Jernmalmen ble hentet fra dagbrudd på Storhaugen 7-8 km nordøst for Salangsverket. Malmen ble transportert på taubane ned til Salangsverket til foredlingsverket og utskipping.
På slutten av 1912 er det definitivt slutt på utskipinga av malm fra Storhaugen.Det er flere teorier for dette, både de vanskelige klimatiske forhold, kvalitet på malmen og de urolige politiske forholdene i Europa er nevnt.
I dag preges det gamle Salangsverket av tidens tann, men produksjonsprosessen er fortsatt fattbar gjennom ruinene i landskapet og en godt tilrettelagt sti.
Referanser [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- Lokale museumsenheter. Sør-Troms Musuem
- Kommunens hjemmeside
- Kultur i Salangen på kart fra Kulturnett.no
- Turistinformasjon fra Salangen kommune
|
||||||||||||||
