Salangen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Format: Denne siden trenger en opprydding. Gode artikler impliserer ofte at de aktuelle stilmanualene må konsulteres slik at format og utlegg følger interne standarder. Det har gått mer enn to uker siden siden ble merket.
Salangen

Våpen

Kart over Salangen

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Adm. senter Sjøvegan
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&457.9&457,9 km²
3&502&439.56&439,56 km²
3&501&18.34&18,34 km²
Befolkning 3&503&2 223&2 223[a]
Kommunenr. 1923
Målform Nøytral
Internettside www.salangen.kommune.no
Politikk
Ordfører Sigrun W. Prestbakmo (SP) (2014 -)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Salangen

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Salangen

Salangen kommune (nordsamisk: Siellága suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa, i øst mot Bardu, i sør mot Lavangen, og over Sagfjorden i vest mot Ibestad. Kommunen har 3&503&2223&2 223 innbyggere[1] og ligger i Indre Sør-Troms mellom de tre byene Harstad, Narvik og Tromsø. Salangen har en videregående skole ved navn Sjøvegan videregående skole.

Kommunesenteret er Sjøvegan som ligger innerst i Sagfjorden.

Ordfører i Salangen er fra 20. januar 2014 Sigrun W. Prestbakmo (SP).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 39,1 +9 428 7 +1
Høyre 11,2 +5,2 123 2 +1
Senterpartiet 45,4 -12,9 497 9 -2
Sosialistisk Venstreparti 4,2 -1,3 46 1 0
Valgdeltakelse/Total 66 % 1094 19 ()
Ordfører: Sigrun W. Prestbakmo (SP) Varaordfører: Ronny Karlsen (H)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Salangen kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 14 grunnkretser (innbyggertall 2011):

  • Lavangsnes (9)
  • Dalen (28)
  • Laberg (272)
  • Masterbakken (71)
  • Elvebakken (234)
  • Bekkebotn (25)
  • Sjøvegan 1 (719)
  • Sjøvegan 2 (18)
  • Sjøvegan 3 (23)
  • Seljeskog (91)
  • Indregård (233)
  • Medby 1 (121)
  • Medby 2 (169)
  • Løksa/Rørbakken (158)

Bosted ikke oppgitt (8)

Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene:

2000
2005
2010
2011
2012
2013
2346
2244
2211
2179
Ukjent
2247

Historie[rediger | rediger kilde]

Salangen ble oppretett som kommune fra 1. juli 1871.[2] I 1964 blei Salangen og Lavangen slått sammen i én kommune under navnet Salangen. I 1977 blei de så delt igjen.
Grunnkretser i Salangen kommune

Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet består av en sølvgrå sel på blå bunn (Steinkobbe). Bakgrunnen for kommunevåpnet er kommunens navn som på norrønt er Selanger, med betydninga Selfjorden.

Kirker og kapell[rediger | rediger kilde]

Salangen kirke ligger i kommunesentret Sjøvegan og ble tatt i bruk i 1981. Kirken er bygd av betong og tre. Elvenes kapell ligger på Elvenes 11-12 km øst for kommunesentret Sjøvegan.

Natur[rediger | rediger kilde]

Naturen i Salangen kommune byr på stor variasjon fra hav til fjell. Salangselva og Løksebotnvassdraget gir muligheter til fiske. Salangselva som munner ut innerst i Sagfjorden er kjent for å være en av Norges beste sjørøyevassdrag. Det er også gode muligheter for havfiske. Gjennom titusener av år har Sagelva dannet gotter på sin vei mot havet. Sagelvas grotter gir anledning til en annerledes natur opplevelse. Kommunen består av en rekke fjell- og turområder som kan benyttes både sommer og vinter.

Kommunikasjoner i Salangen[rediger | rediger kilde]

Avstander[rediger | rediger kilde]

  • Sjøvegan–Tromsø: 187,1 km
  • Sjøvegan–Harstad: 141,9 km (via Bjerkvik)
  • Sjøvegan–Harstad: 77,9 km (via Sørrollnes inkl. ferge)
  • Sjøvegan–Narvik: 91,1 km
  • Sjøvegan–Finnsnes: 70,8 km

Buss[rediger | rediger kilde]

Hovedbusstasjonen i Salangen, Sjøvegan sentrumstasjon (ved Strandsenteret) har en av Troms fylkes bedre bussforbindelser. Dette mye på grunn av den lokale videregående skolen, Sjøvegan VGS. Sjøvegan har 22 avganger hver ukedag (per mars 2014) med direkteforbindelser til følgende steder:[3]

Flere av disse rutene er også korresponderende med andre ruter, som gjør at man i realiteten har forbindelse med korresponderende ruter til både Tromsø, Narvik, Alta og Fauske med flere. Søndager er det en god del færre avganger enn på vanlige ukedager, men fortsatt med avganger til både Brandvoll, Buktamoen, Finnsnes, Sørrolnes og Tennevoll, og dermed også korrespondanse med rute 100 til Narvik og Tromsø.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Se eksterne lenker under for mer informasjon om flg.:

  • Lundbrygga båtsamling
  • Salangen bygdemuseum
  • Kistefoss mølle
  • Gorsas-gammen
  • Grotting i Sagelvas grotter

Idrett[rediger | rediger kilde]

Salangen har tre idrettslag. Salangen idrettsforening, Øvre Salangen idrettslag og Seljeskog idrettslag.

Salangsverket - malmeventyret[rediger | rediger kilde]

Salangsverket er i dag et moderne industriområde. Vegg i vegg med de moderne bedriftene ligger ruinene av et industriforetak som trakk til seg arbeidsfolk fra store deler av Nord-Norge – så lenge det varte. Fra århundreskiftet og fram til første verdenskrig ble Salangen oversvømt av utlendinger med kapital. Tiden var preget av optimisme og tro på fremtiden. Salangsverket ble bygget som et storslått malmeventyr som varte i knappe 10 hektiske år, med det nyeste innen teknologi, moderne arbeiderboliger, solidaritet mellom arbeidere og konflikter med ledelsen. Jernmalm fra Salangen ble skipet ut, og mye endte nok som kanonkuler på kontinentet.

Jernmalmen ble hentet fra dagbrudd på Storhaugen 7-8 km nordøst for Salangsverket. Malmen ble transportert på taubane ned til Salangsverket til foredlingsverket og utskipping.

På slutten av 1912 er det definitivt slutt på utskipinga av malm fra Storhaugen.Det er flere teorier for dette, både de vanskelige klimatiske forhold, kvalitet på malmen og de urolige politiske forholdene i Europa er nevnt.

I dag preges det gamle Salangsverket av tidens tann, men produksjonsprosessen er fortsatt fattbar gjennom ruinene i landskapet og en godt tilrettelagt sti.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  2. ^ Rønhaug, s. 17
  3. ^ Busser - Troms fylkestrafikk. Av Troms Fylkestrafikk FKF. Hentet den 18. mars 2014 fra http://www.tromskortet.no/busser/category341.html

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 68°52′34″N 017°50′30″Ø