Sommarøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°37′55,067″N 18°1′11,161″Ø

Sommarøy
Sommarøy
Utsikt mot Senja fra nord på Hillesøya.
Land Norge Norge
Fylke Troms
Kommune Tromsø
Areal 0.37 km²
Befolkning 261[a] (2012)
Bef.tetthet 705,4 innb./km²
Postnummer 9110 Sommarøy

Utsikt mot Sommarøya og Hillesøya. Håja helt til høyre.

Sommarøya er et fiskevær og et tettsted i Tromsø kommune i Troms, helt vest i kommunen. Tettstedet har 261 innbyggere per 1. januar 2012, mens stedet totalt har ca. 450 innbyggere. Bebyggelsen finnes hovedsakelig på øyene Store Sommarøya og Hillesøya, som er knyttet til hverandre og Kvaløya med bruer, men det er også mange mindre øyer.

Stedet[rediger | rediger kilde]

Hovednæringen er fiskeri, og eksport av sild og torsk har betydelig verdi. I tillegg er reiseliv av stor betydning, og det finnes et hotell med tilhørende rorbuanlegg som ligger på Hillesøya.

Sommarøya har et definert, lite sentrum rundt butikken. Inne i butikken ligger «Kaillkråa», Herrekroken. Her blir herrene parkert mens damene er inne og handler. Siden dette er tidkrevende, har herrene egne kroker med navn på til kaffekoppene. Overfor butikken ligger bygdemuseet på Låvhaugen, en fiskerheim fra 1890. Kongeparken med minnesteinen over Harald V og Dronning Sonjas besøk i 1992 ligger bare få meter unna. Baptistkirka og husflidshuset ligger like øst for dette.

Sommarøya har flotte, hvite sandstrender. Utsikten mot nord mot skjærgården i Tromsø kommune domineres av klippeøya Håja, som stiger bratt opp av havet. Mot sør sees den bratte nordvestkysten av Senja.

Historie[rediger | rediger kilde]

Østre del av Hillesøya i forgrunnen og Store sommarøy i sentrum. Utsikt fra Nordkollen.

Den opprinnelige bebyggelsen lå på Hillesøya. Her finner man fremdeles den gamle kirketomta hvor det har stått ulike kirker fra seinmiddelalderen fram til slutten av 1800-tallet, da kirka ble flyttet til Austein på Brensholmen, inne på selve Kvaløya. Inne i denne kirka finnes det et alterskap fra 1400-tallet, som altså sto over 400 år på Hillesøya. Rundt 1900 ble så Sommarøya selve senteret.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Forleddet i navnet Sommarøya vitner om sesongvis bruk av plassen, og historikeren Håvard Dahl Bratrein har påvist at nordmenn i 1611/12 betalte ei spesiell avgift til kongen. Denne avgifta ble kalt husfrelse (ei tomteavgift), og den ble betalt for både Hillesøya og Sommarøya. Bratrein tolker det slik at stedene der det blir betalt slike avgifter, har vært brukt og eid av samer, i dette tilfellet av fjordsamer fra Malangen. Sommarøya og andre namn på Sommar- kan ha vært en del av det Bratrein kaller for den todelte samiske gården med et sommar- og et vinterbosted.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]