Storfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Storfjord
Omasvuotna
Omasvuono

Våpen

Kart over StorfjordOmasvuotnaOmasvuono

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Adm. senter Hatteng
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1542.8&1 542,8 km²
3&503&1484.26&1 484,26 km²
3&501&58.54&58,54 km²
Befolkning 3&503&1 941&1 941[a]
Kommunenr. 1939
Målform Nøytral
Internettside www.storfjord.kommune.no
Politikk
Ordfører Sigmund Steinnes (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
StorfjordOmasvuotnaOmasvuono

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Storfjord

Storfjord kommune (nordsamisk: Omasvuona suohkan; kvensk: Omasvuonon kunta[1][2]) ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms, og ble egen kommune i 1930 da Kåfjord og Storfjord ble skilt ut fra Lyngen kommune. Administrasjonssenter er Hatteng.

Geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Otertind i Signaldalen er kommunens mest kjente og karakteristiske fjell

Storfjord kommune ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms. Kommunen har grense mot Enontekiö kommune i Finland og Kiruna kommune i Sverige, og har veiforbindelse med Finland via E8 gjennom Skibotndalen. E6 går også gjennom kommunen, og deler delvis trasé med E8. Punktet hvor Norge, Sverige og Finland møtes kalles Treriksrøysa. Treriksrøysa ligger på 69°03'36"N 20°33'10"E og er verdens nordligste. Dette er det ene av to steder i Norge som grenser mot to andre land.

På norsk side grenser Storfjord mot Lyngen og Kåfjord kommuner i nord og mot Tromsø, Balsfjord og Målselv kommuner i vest og sør.

Landskapet domineres av alpine fjell, og det meste av kommunens areal er utmark. Mot Lyngen kommer fjellkjeden Lyngsalpene delvis over i Storfjord kommune. Det høyeste fjellet i kommunen er Vassdalsfjellet (1587 meter over havet). Ellers er karakteristiske Otertind den mest kjente fjelltoppen i kommunen.

Storfjord har en norsk værrekord: Skibotn, skjermet av fjellene, er det stedet i Norge som har registrert flest klarværsdager. Det er også et av Norges tørreste steder, med en gjennomsnittlig årsnedbør på bare 300 mm (normaler Storfjord). Med en julinormal på 13,5 grader er Skibotn også det varmeste stedet i Troms om sommeren – faktisk varmere enn Bardufoss.

Storfjord er den sørligste kommunen i regionen Nord-Troms, som sammen med Finnmark fylke blant annet har lavere skatt og egne regler vedrørende nedskriving av studielån enn landet forøvrig.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 21,9 -9,9 201 -79 4 -2 1
Fremskrittspartiet 8,5 8,5 78 78 1 1 1
Høyre 3,3 -2,7 30 -23 0 -1
Kristelig Folkeparti 4,1 -2 38 -16 1 0
Senterpartiet 22,3 8,1 204 79 4 1 1
Sosialistisk Venstreparti 14,4 6 132 58 3 2 1
Andre 25,4 -8 233 -61 4 0 1
Valgdeltakelse/Total 62,8 % 916 17 4
Ordfører: () Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Storfjord kommune består kun av ett delområde, som igjen er delt inn i følgende 10 grunnkretser (innbyggertall 2012):

  • Marked (658)
  • Skoggården-Abaja (166)
  • Horsnes (56)
  • Hatteng (358)
  • Kitdalen (147)
  • Signaldalen (100)
  • Oteren (282)
  • Stubbeng-Elvevoll (116)
  • Storeng/Rasteby (111)
  • Stordalen/Breiddalen (0)

Bosted ikke oppgitt (5)

Utvikling i folketallet i kommunen de siste årene:

2000
2005
2010
2012
1872
1934
1888
1909

Historie[rediger | rediger kilde]

Storfjord og Kåfjord kommuner ble skilt fra Lyngen ved Kongelig resolusjon av 21. juni 1929 med virkning fra 1. juli 1930.

Markedet på Skibotn[rediger | rediger kilde]

Skibotn hadde i flere århundrer det største markedet i Nord-Troms, hvor kjøpmenn fra Norge, Sverige og Finland kom med varene sine. Markedet daterer seg muligens tilbake til 1500-tallet eller tidligere.

I dag drives markedet videre som en handelsmesse, men fortsatt med fokus på små utstillere, multinasjonalitet og husflidsprodukter.

Nord-Troms museum har nå et av sine hovedanlegg på området hvor markedshandelen foregikk på 1800- og 1900-tallet.

Plassen rommet tidligere en rekke store og små markedsbuer. To av de originale buene er bevart: Aunebua og Kjøttbua. Sammen med to rekonstruerte handelsboder danner disse museumsområdet.

I tillegg til disse bodene står Rasch-gården, det gamle posthuset og Beck-butikken i nærheten, som er i privat eie.

Dette området gir et unikt innblikk i markedshistorien, og de to bevarte buene er trolig de eneste bygningene som er bevart etter markedshandelen på Nordkalotten.

Markedet ble valgt til kommunens tusenårssted, og for å markere dette er det bygget ei smie og en vippebrønn på stedet.

Kirkehistorie og læstadianisme[rediger | rediger kilde]

Storfjord kommune er en del av Lyngen prosti. Kommunen har en kirke på Hatteng og et bedehus på Skibotn.

Menighetslivet i Storfjord har lenge vært preget av læstadianisme. De første predikantene for læstadianismen kom til Skibotn i 1848, og de ble etterhvert et fast innslag på det årlige Skibotnmarkedet. Til tross for initiell skepsis hos befolkningen vokste læstadianismen kraftig, og var lenge den kraftigste retningsgivende påvirkningen på religiøst og lokalpolitisk virken.

Læstadianerne rundt Lyngenfjorden er i hovedsak mer vennligstilt overfor statskirken enn andre steder, og Luthers tekster er ofte brukt i stedet for Læstadius' tekster i dette området.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Storfjords kommunevåpen er i rødt, med tre gullvalmuer stilt i tre pass. Våpenet ble godkjent 9. februar 1990, året for kommunens 60-års-jubileum. Læstadiusvalmue i våpenet representerer i hovedsak to ting; «tre stammers møte», det vil si hvor norsk, kvensk og samisk kultur møtes og blandes sammen, og at Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor de tre landene Norge, Sverige og Finland møtes.

Læstadiusvalmuen, oppkalt etter botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius, er gitt en spesiell tilknytning til kommunen og finnes i grenseområdene ved Treriksrøysa.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Skolekretser[rediger | rediger kilde]

Skolestrukturen i Storfjord består i dag av to grunnskoler beliggende hhv. på Hatteng og Skibotn. Storfjord har ikke videregående skoler.

Kjente personer fra Storfjord[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fastsetting av samisk og kvensk navn på Storfjord kommune, Troms. Besøkt 20. november 2014.
  2. ^ NRK Nordnytt 16. mars 2014, Kvensk språk gir stolthet i Storfjord. Besøkt 20. november 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 69°16′00″N 19°57′30″Ø