Prestvannet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Prestvannet
LandNorge
Ligger iTromsø
Kart
Prestvannet
69°39′33″N 18°56′09″Ø

Prestvannet: Kjært men skjørt turmål i Tromsø.
Parkvei ved Prestvannet

Prestvannet og parkområdene rundt er et turmål i Tromsø, sommer som vinter. Vannet har et rikt fugleliv med ender, måker og andre fugler, og på grunn av dette er deler av vannet fredet i hekketiden. Vannet ligger på Tromsøya, 96 moh, og dekker ca 75 dekar.[1]

Drikkevann[rediger | rediger kilde]

I 1867 ble vannet demmet opp for å brukes til drikkevann i byen nedenfor. I tiden etter ble demninger og voller utbedret og forsterket, men på tross av dette forble Prestvannet et dårlig drikkevann. Da det nye vannverket på Slettaelva ble tatt i bruk i 1921, ble det slutt på å bruke Prestvannet som drikkevann.

Rikt dyreliv[rediger | rediger kilde]

Prestvannet har et rikt dyreliv. Blant fugleartene finnes smålom, stokkand og toppand, fiskemåke, hettemåke, makrell- og rødnebbterne. En av årsakene til artsrikdommen er de mange flytende torvøyene i vannet som sikrer beskyttede hekkeplasser. I den senere tid har det vært diskutert om vannet gror igjen, og at det kanskje bør settes i gang tiltak for å holde vannet åpent for å beskytte det varierte dyrelivet. Nødvendigheten og riktigheten av dette er imidlertid omstridt.[2]

Fisk[rediger | rediger kilde]

Etter at Prestvannet var demmet opp, prøvde man å sette ut røye og ørret, men de døde hver vinter av oksygenmangel. Så prøvde man å sette ut den sentraleuropeiske arten karuss, som klarte seg. Karussen har en spesiell egenskap; om vinteren legger den seg i mudderet på bunnen. På grunn av oksygenmangelen utvikler den alkohol i blodomløpet. Skulle Prestvannet bunnfryse om vinteren, vil også alkoholen senke frysepunktet i blodet, og karussen har en større sjanse for å overleve vinteren. I tillegg til karuss finnes det også trepigget stingsild i vannet, men denne fisken har en mye større dødelighet på grunn av oksygenmangelen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.norgeskart.no
  2. ^ Helge Huru og Kaare Aagaard: Prestvannet, Tromsø ferskvannsbiologiske og ornitologiske undersøkelser. 1979.[1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]