Zagreb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grad Zagreb

Flagg

Våpen

Land Kroatia Kroatia
Areal 640 km²
Befolkning 780 097 (2005)
Bef.tetthet 1 218,9 innb./km²

Zagreb

Zagreb (gammeltysk: Agram) er hovedstad og største by i Kroatia. Zagreb er det kulturelle, vitenskapelige, økonomiske og administrative sentrum for landet. Byen hadde per 2007 801 554 innbyggere (1 151 000 med forsteder). Byen ligger mellom de sydlige skråningene av Medvednica-fjellene og på begge bredder av Savaelva i en høyde på omtrent 122 meter over havet. Byen ble grunnlagt i det 11. århundre, og er i dag et eget fylke. Zagreb er en multireligiøs by med romersk-katolsk erkebiskop, gresk-ortodoks erkebiskop, protestantisk biskop og en storrabbiner.

Zagrebs gamleby kalles «Gornij Grad» (Øvrebyen) og inneholder mange gamle bygninger, Sankt Markus' kirke, parlamentet, Stenporten og Lortscak-tårnet. Tårnet ble laget av flere utlendinger som viste seg å være muslimer. Det finnes ca. 1,5% muslimer i Kroatia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt i det 11. århundre.

Området mellom jernbanen og Savaelva var vitne til et byggeoppsving etter andre verdenskrig. På midten av 1950-tallet begynte byggingen av nye boligområder syd for elva, hvilket resulterte i at området Novi Zagreb (Ny-Zagreb) ble dannet. Byen ekspanderte på samme måte mot vest og innlemmet Dubrava, Podsused, Jarun, Blato og andre bebyggelser.

Godsjernbanestasjon og den internasjonale lufthavnen Pleso ble bygget syd for elva. Det største industrielle området (Žitnjak) ligger mot øst.

I 1991 ble byen hovedstad i landet etter at Jugoslavia gikk i oppløsning. Under den kroatiske frihetskrigen (19911995) var byen vitne til en smule kamp omkring JNA-barakkerne, men byen unngikk større ødeleggelser. I mai 1995 ble byen rammet av serbiske raketter som drepte syv sivile.

Urbaniserte linjer forbinder Zagreb med sentrene i de omliggende bebyggelsene Sesvete, Zaprešić, Samobor, Dugo Selo og Velika Gorica. Sesvete er nærmest å bli en del av flerkjernen.

Metropolitisk administrering[rediger | rediger kilde]

Bydistriktene[rediger | rediger kilde]

Byen er inndelt i 17 bystyrer (gradska četvrt):[1]

# Distrikt Areal (km²) Befolkning (2001) Befolkningstetthet
1. Donji Grad 3 45 108 14 956,2
2. Gornji Grad - Medveščak 10 36 384 3 593,5
3. Trnje 7 45 267 6 146,2
4. Maksimir 14 49 750 3 467,1
5. Peščenica - Žitnjak 35 58 283 1 651,3
6. Novi Zagreb - istok 17 65 301 3 947,1
7. Novi Zagreb - zapad 63 48 981 782,5
8. Trešnjevka - sjever 6 55 358 9 498,6
9. Trešnjevka - jug 10 67 162 6 828,1
10. Črnomerec 24 38 762 1 593,4
11. Gornja Dubrava 40 61 388 1 524,1
12. Donja Dubrava 11 35 944 3 321,1
13. Stenjevec 12 41 257 3 387,3
14. Podsused - Vrapče 36 42 360 1 175,1
15. Podsljeme 60 17 744 295,2
16. Sesvete 165 59 212 358,3
17. Brezovica 127 10 884 85,4
TOTALT 641 779 145 1214,9


Bystyre[rediger | rediger kilde]

Nåværende borgemester av Zagreb er Milan Bandić (SDP).

Basert på resultatet av valget i 2005.[2]

Klima[rediger | rediger kilde]

Zagreb har kontinentalklima, med fire separate årstider. Somrene er varme og tørre, mens vintrene er tørre. Gjennomsnittstemperaturen om vinteren er 1°C, mens gjennomsnittstemperaturen om sommeren er 20°C. Mot slutten av mai kan temperaturene komme over 30°C. I vintermånedene – fra desember til mars – er det vanlig med snø, innledet ved regn og tåke fra oktober til desember.[3]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Zagreb er den største byen i Kroatia og den eneste kroatiske byen hvis metropolitiske område inkluderer over én million mennesker. Det bor totalt 1 088 841 mennesker i Zagrebs metropolitiske område, inkludert mindre byer som Samobor, Velika Gorica og Zaprešić. Den offisielle folketellingen i 2001 viser et innbyggertall på 779 145, selv om det i 2006 hadde vokst, i følge estimater fra regjeringen[4] Majoriteten av innbyggerne – 91,94 % – er kroater (2001), mens 40 066 utgjør etniske minoriteter, hvorav 18 811 er serbere (2,41 %), 6 204 bosniere (0,80 %), 4 030 muslimer (0,52 %), 3 389 albanere (0,43 %), 3 225 slovenere (0,41 %), 1 946 sigøynere (0,25 %), 1 131 montenegrinere (0,17 %), 1 315 makedonere (0,17 %), sammen med andre mindre etniske samfunn.[5]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Byen har et universitet, erkebispesete og er et industri- og handelssenter. Fra gammel tid har byen vært en samling for kultur.

Utdanning og vitenskap[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Zagreb, rettsvitenskaps-avdelingen

Det er 136 grunnskoleer og 100 videregående skoler i byen, inkludert 30 gymnasium.[6][7] Det er fem offentlige høyere utdannings-institutter og ni private profesjonelle skoler for høyere utdanning.[8]

Zagreb huser den eldste videregående skolen i Kroatia og den sørøstlige delen av Euripa – Det klassiske gymnasiet i Zagreb (Klasična gimnazija). Det ble grunnlagt av Society of Jesus i 1607 og har vært åpent siden da.

Skolen ble bombet 2. mai 1995 under bombingen av Zagreb under Kroatias uavhengighetskrig.

Universitetet i Zagreb (1669) er det eldste og en av de eldste (etter Universitetet i Beograd, Aristoteles-universitet i Thessaloniki, Universitet i Athen) universitetene i det sørøstlige Europa. Siden det ble grunnlagt har universitetet vokst og utviklet seg, og består nå av 29 bygninger, tre kunstakademier og det kroatiske studiesenteret.

Den høyeste vitenskaplige instans i Kroatia er Det kroatiske akademi for videnskap, som ligger i Zagreb.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Det er mange steder verd å se i Zagreb, som for eksempel Gornij Grad (se nedenfor), Zagreb katedral, Jelacicatorget, Tomislavtorget, Strossmayerovtorget, Det kroatiske nasjonalteateret og Mimaramuseet.

Gornij Grad[rediger | rediger kilde]

Gamlebyen i Zagreb heter «Gornij Grad» (Øvrebyen) og inneholder mange gamle bygninger, som Sankt Markus' kirke, parlamentene, Steinporten og Lortscak-tårnet, der man hver dag klokka tolv avfyrer en kanonsalutt.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Zagreb er vennskapsby til følgende byer:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Zagreb population by city districts (Census 2001)» (engelsk). Besøkt 2. juli 2006. 
  2. ^ (hr) «Zagreb elections in 2005». Besøkt 2. juli 2006. 
  3. ^ «Zagreb Climate Data» (engelsk). Besøkt 2. juli 2006. 
  4. ^ «Vital Statistics in 2006». City of Zagreb, City Institute for Urban Planning, Statistics Department. 26. oktober 2007. Besøkt 31. januar 2008. 
  5. ^ «Zagreb ethnic minorities (Census 2001)». Besøkt 20. januar 2007. 
  6. ^ «Primary schools». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Besøkt 27. september 2007. 
  7. ^ «Secondary schools». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Besøkt 27. september 2007. 
  8. ^ «Higher education institutions». Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Besøkt 3. september 2007. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Zagreb – bilder, video eller lyd
KroatiastubbDenne Kroatiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.