Zagreb
| Grad Zagreb | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Kroatia |
||||
| Areal | 640 km² | ||||
| Befolkning | 780 097 (2005) | ||||
| Bef.tetthet | 1 218,9 innb./km² | ||||
|
|
|||||
Zagreb (gammeltysk: Agram) er hovedstad og største by i Kroatia. Zagreb er det kulturelle, vitenskapelige, økonomiske og administrative sentrum for landet. Byen hadde per 2007 801 554 innbyggere (1 151 000 med forsteder). Byen ligger mellom de sydlige skråningene av Medvednica-fjellene og på begge bredder av Savaelva i en høyde på omtrent 122 meter over havet. Byen ble grunnlagt i det 11. århundre, og er i dag et eget fylke. Zagreb er en multireligiøs by med romersk-katolsk erkebiskop, gresk-ortodoks erkebiskop, protestantisk biskop og en storrabbiner.
Zagrebs gamleby kalles «Gornij Grad» (Øvrebyen) og inneholder mange gamle bygninger, Sankt Markus' kirke, parlamentet, Stenporten og Lortscak-tårnet. Tårnet ble laget av flere utlendinger som viste seg å være muslimer. Det finnes ca. 1,5% muslimer i Kroatia.
Innhold |
Historie [rediger]
Byen ble grunnlagt i det 11. århundre.
Området mellom jernbanen og Savaelva var vitne til et byggeoppsving etter andre verdenskrig. På midten av 1950-tallet begynte byggingen av nye boligområder syd for elva, hvilket resulterte i at området Novi Zagreb (Ny-Zagreb) ble dannet. Byen ekspanderte på samme måte mot vest og innlemmet Dubrava, Podsused, Jarun, Blato og andre bebyggelser.
Godsjernbanestasjon og den internasjonale lufthavnen Pleso ble bygget syd for elva. Det største industrielle området (Žitnjak) ligger mot øst.
I 1991 ble byen hovedstad i landet etter at Jugoslavia gikk i oppløsning. Under den kroatiske frihetskrigen (1991–1995) var byen vitne til en smule kamp omkring JNA-barakkerne, men byen unngikk større ødeleggelser. I mai 1995 ble byen rammet av serbiske raketter som drepte syv sivile.
Urbaniserte linjer forbinder Zagreb med sentrene i de omliggende bebyggelsene Sesvete, Zaprešić, Samobor, Dugo Selo og Velika Gorica. Sesvete er nærmest å bli en del av flerkjernen.
Metropolitisk administrering [rediger]
Bydistriktene [rediger]
Byen er inndelt i 17 bystyrer (gradska četvrt):[1]
| # | Distrikt | Areal (km²) | Befolkning (2001) | Befolkningstetthet |
|---|---|---|---|---|
| 1. | Donji Grad | 3 | 45 108 | 14 956,2 |
| 2. | Gornji Grad - Medveščak | 10 | 36 384 | 3 593,5 |
| 3. | Trnje | 7 | 45 267 | 6 146,2 |
| 4. | Maksimir | 14 | 49 750 | 3 467,1 |
| 5. | Peščenica - Žitnjak | 35 | 58 283 | 1 651,3 |
| 6. | Novi Zagreb - istok | 17 | 65 301 | 3 947,1 |
| 7. | Novi Zagreb - zapad | 63 | 48 981 | 782,5 |
| 8. | Trešnjevka - sjever | 6 | 55 358 | 9 498,6 |
| 9. | Trešnjevka - jug | 10 | 67 162 | 6 828,1 |
| 10. | Črnomerec | 24 | 38 762 | 1 593,4 |
| 11. | Gornja Dubrava | 40 | 61 388 | 1 524,1 |
| 12. | Donja Dubrava | 11 | 35 944 | 3 321,1 |
| 13. | Stenjevec | 12 | 41 257 | 3 387,3 |
| 14. | Podsused - Vrapče | 36 | 42 360 | 1 175,1 |
| 15. | Podsljeme | 60 | 17 744 | 295,2 |
| 16. | Sesvete | 165 | 59 212 | 358,3 |
| 17. | Brezovica | 127 | 10 884 | 85,4 |
| TOTALT | 641 | 779 145 | 1214,9 |
Bystyre [rediger]
Nåværende borgemester av Zagreb er Milan Bandić (SDP).
- Socijaldemokratska partija Hrvatske 19
- Hrvatska demokratska zajednica 7
- Hrvatska stranka prava 6
- Hrvatska Narodna Stranka 4
- Det kroatiske pensjonistpartiet 3
- Det kroatiske bondepartiet 3
- Det kroatiske sosialliberalistiske partiet 1
- Demokratski centar 1
- Uavhengige 7
Basert på resultatet av valget i 2005.[2]
Klima [rediger]
Zagreb har kontinentalklima, med fire separate årstider. Somrene er varme og tørre, mens vintrene er tørre. Gjennomsnittstemperaturen om vinteren er 1°C, mens gjennomsnittstemperaturen om sommeren er 20°C. Mot slutten av mai kan temperaturene komme over 30°C. I vintermånedene – fra desember til mars – er det vanlig med snø, innledet ved regn og tåke fra oktober til desember.[3]
Demografi [rediger]
Zagreb er den største byen i Kroatia og den eneste kroatiske byen hvis metropolitiske område inkluderer over én million mennesker. Det bor totalt 1 088 841 mennesker i Zagrebs metropolitiske område, inkludert mindre byer som Samobor, Velika Gorica og Zaprešić. Den offisielle folketellingen i 2001 viser et innbyggertall på 779 145, selv om det i 2006 hadde vokst, i følge estimater fra regjeringen[4] Majoriteten av innbyggerne – 91,94 % – er kroater (2001), mens 40 066 utgjør etniske minoriteter, hvorav 18 811 er serbere (2,41 %), 6 204 bosniere (0,80 %), 4 030 muslimer (0,52 %), 3 389 albanere (0,43 %), 3 225 slovenere (0,41 %), 1 946 sigøynere (0,25 %), 1 131 montenegrinere (0,17 %), 1 315 makedonere (0,17 %), sammen med andre mindre etniske samfunn.[5]
Kultur [rediger]
Byen har et universitet, erkebispesete og er et industri- og handelssenter. Fra gammel tid har byen vært en samling for kultur.
Utdanning og vitenskap [rediger]
Det er 136 grunnskoleer og 100 videregående skoler i byen, inkludert 30 gymnasium.[6][7] Det er fem offentlige høyere utdannings-institutter og ni private profesjonelle skoler for høyere utdanning.[8]
Zagreb huser den eldste videregående skolen i Kroatia og den sørøstlige delen av Euripa – Det klassiske gymnasiet i Zagreb (Klasična gimnazija). Det ble grunnlagt av Society of Jesus i 1607 og har vært åpent siden da.
Skolen ble bombet 2. mai 1995 under bombingen av Zagreb under Kroatias uavhengighetskrig.
Universitetet i Zagreb (1669) er det eldste og en av de eldste (etter Universitetet i Beograd, Aristoteles-universitet i Thessaloniki, Universitet i Athen) universitetene i det sørøstlige Europa. Siden det ble grunnlagt har universitetet vokst og utviklet seg, og består nå av 29 bygninger, tre kunstakademier og det kroatiske studiesenteret.
Den høyeste vitenskaplige instans i Kroatia er Det kroatiske akademi for videnskap, som ligger i Zagreb.
Attraksjoner [rediger]
Det er mange steder verd å se i Zagreb, som for eksempel Gornij Grad (se nedenfor), Zagreb katedral, Jelacicatorget, Tomislavtorget, Strossmayerovtorget, Det kroatiske nasjonalteateret og Mimaramuseet.
Gornij Grad [rediger]
Gamlebyen i Zagreb heter «Gornij Grad» (Øvrebyen) og inneholder mange gamle bygninger, som Sankt Markus' kirke, parlamentene, Steinporten og Lortscak-tårnet, der man hver dag klokka tolv avfyrer en kanonsalutt.
-
Ban Jelačić torg i sentrum
-
Det kroatiske nasjonalteateret i Zagreb
Vennskapsbyer [rediger]
Zagreb er vennskapsby til følgende byer:
Mainz, Tyskland (1967)
St. Petersburg, Russland (1968)
Tromsø, Norge (1971)
Kyoto, Japan (1972)
Kraków, Polen (1975)
Lisboa, Portugal (1977)
Pittsburgh, USA (1980)
Shanghai, Kina (1980)
Bologna, Italia (1984)
Budapest, Ungarn (1994)
Wien, Østerrike (1994)
Sarajevo, Bosnia og Hercegovina (2001)
Ljubljana, Slovenia (2001)
Podgorica, Montenegro (2006)
.png){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Referanser [rediger]
- ^ Zagreb population by city districts (Census 2001) (engelsk). Besøkt 2. juli 2006.
- ^ (hr) Zagreb elections in 2005. Besøkt 2. juli 2006.
- ^ Zagreb Climate Data (engelsk). Besøkt 2. juli 2006.
- ^ Vital Statistics in 2006. City of Zagreb, City Institute for Urban Planning, Statistics Department (26. oktober 2007). Besøkt 31. januar 2008.
- ^ Zagreb ethnic minorities (Census 2001). Besøkt 20. januar 2007.
- ^ Primary schools. Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Besøkt 27. september 2007.
- ^ Secondary schools. Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Besøkt 27. september 2007.
- ^ Higher education institutions. Republic of Croatia, Ministry of science, education and sports. Besøkt 3. september 2007.
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Zagreb – bilder, video eller lyd |
|
|||||||||||||||
|
|||||
Denne Kroatiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
