Norrøn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Norrøn er i Norge idag betegnelsen på folket som hørte til i den gamle vestnordiske kulturen i Norge og på Island og deres kultur og språk, i tidlig middelalder, fra år 700 til 1350. Tida før vikingtida ca. år 800 kan også kalles norrøn oldtid eller sagatida. Men norrøn kan iblant bety det samme som gammelnordisk. På islandsk betegner norræn nordisk kultur (også svensk og dansk) og ikke bare vestnordisk. Også på det gamle norrøne målet selv betegner norræn, nordisk og ikke bare norsk og islandsk.

Norrøn mytologi er gudetroen blant nordiske folk i førkristen tid.

Språk- og litteraturmessig deles den norrøne tiden inn i eldre norrøn tid (700 til 1050) og yngre norrøn tid (1050 til 1350), også kalt klassisk norrønt.

Norrøn-gælisk, norrøn-skotsk eller norrøn-irsk brukes for å beskrive folk med nordisk avstamning som bosatte seg på Irland og Skottland i tidlig middelalder (Vikingtida).

Se også[rediger | rediger kilde]