Espen Lind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Espen Lind

Espen Lind (født 13. mai 1971), tidligere kjent som Sway, er en norsk artist, låtskriver og produsent fra Tromsø. Han flyttet til Oslo i 1990-årene, men er nå bosatt i New York. Han har gitt ut fem soloalbum og vunnet fem Spellemannpriser, blant annet ble han kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2008. Han har produsert og skrevet musikk for en rekke internasjonale artister, og har hatt fire låter på Topp 10 på Billboards singelliste, deriblant «Hey, Soul Sister» og «Drive By» for Train samt «Irreplaceable» for Beyoncé.

Solokarriere[rediger | rediger kilde]

Han debuterte under artistnavnet Sway med musikkalbumet Mmm ... Prepare to Be Swayed i 1995. Hans store gjennombrudd kom under eget navn da han i 1997 erobret Europa med singelen «When Susannah Cries», fra albumet Red. Låten lå som topp 10 i tilsammen elleve land, og var mest spilt på norsk radio i 1997. Lind mottok tre priser under Spellemannprisen 1997: Årets popsolist, Årets låt og Årets artist. Han fikk dessuten Gammleng-prisen i klassen pop i 1998.

I 2000 kom albumet This Is Pop Music som mottok relativt bra kritikker, men som var en kommersiell skuffelse sammenlignet med forgjengeren. Den internasjonale versjonen av albumet inneholdt også duetten «Where The Lost Ones Go» med Sissel Kyrkjebø. Låten var også inkludert på Kyrkjebøs soloalbum All Good Things.

I 2005 dukket Espen Lind opp i rampelyset igjen med albumet April etter fire år som produsent. Den første singlen fra plata, «Unloved», gikk rett inn på VG-listas førsteplass, og ble liggende på lista i 13 uker.

Hans nyeste soloalbum Army Of One ble utgitt 23. juni 2008 til gode kritikker og har pr 29. august 2008 passert femti tusen solgte eksemplarer. Under Spellemannprisen 2008 ble han kåret til Årets spellemann.

Låtskriver/produsent[rediger | rediger kilde]

Espen Lind på Nordkjosmessa 2007

Espen Lind driver produksjonsselskapet Espionage sammen med sin mangeårige samarbeidspartner Amund Bjørklund. Sammen har de hatt flere hits både i Norge og internasjonalt, senest med låta "Hey, Soul Sister" og det amerikanske bandet Train. Låta var den mest solgte på iTunes i USA i 2010, er den mest nedlastede låta i Columbias historie. Den har passert 8 millioner solgte på verdensbasis og ble tildelt prisen "ASCAP Song of the Year" i 2011, samt at den vant en Grammy i kategorien "Best Pop Performance By a Duo or Group with Vocals".

I samarbeid med Tor Erik Hermansen og Mikkel Eriksen fra Stargate har Espen Lind skrevet Beyoncés «Irreplaceable», som var nummer 1 både i USA og Europa. Låten hadde førsteplass på Billboard Hot 100 i 10 uker, og var den største låten i USA i 2007 samt Beyoncés største solohit noensinne. Han har også skrevet og/eller produsert låter for artister som Tinie Tempah, Lionel Richie, Leona Lewis, Jennifer Hudson, SafetySuit, Ne-Yo og Take That-medlem Mark Owen, samt en rekke norske artister, blant annet Sissel Kyrkjebø.

I 2012 produserte Lind Vamps album "Liten Fuggel" i 2012, albumet endte som det mest solgte i Norge i 2012. [1] Lind produserte også Kurt Nilsens album "Inni En God Periode" i 2013.

Sideprosjekter[rediger | rediger kilde]

I mars 2006 la Lind ut på det som skulle være en kort turné med Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm. Enorm etterspørsel gjorde at turnéen ble forlenget ut hele 2006, og konsertplata Hallelujah Live ble det raskest selgende albumet i norsk historie med over 100 000 solgte eksemplarer på litt over en uke. Albumet har per i dag solgt over 240 000 eksemplarer. Sammen vant de klassen Årets Hit for deres versjon av Leonard Cohens «Hallelujah» under Spellemannprisen 2006.

I 2011 skrev Lind bestillingsverket «Linds Reviderte» til Olavsfestdagene i Trondheim. Verket består av salmetekster fra Norsk Salmehåndbok, hvor Lind har komponert ny musikk og melodi, og ble framført av folkemusikeren Ingebjørg Bratland.[2]

Utmerkelser, priser, nominasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1997: Spellemannprisen: Vant klassen Årets Artist
  • 1997: Spellemannprisen: Vant klassen Årets Låt
  • 1997: Spellemannprisen: Vant klassen Årets Popsolist
  • 1997: Mottok Gammleng-prisen i klassen populærmusikk
  • 1998: HitAwards: Vant klassen Årets Norske Mannlige Artist
  • 1998: HitAwards: Vant klassen "Årets Internasjonale Mannlige Artist"
  • 1998: HitAwards: Vant klassen Årets Hit
  • 2006: Spellemannprisen: Vant klassen Årets Hit
  • 2008: Spellemannprisen: Vant klassen Årets Spellemann
  • 2008: BMI Awards London: Mottok "The Robert S. Musel Award for Song of the Year"[3]

Soloalbum[rediger | rediger kilde]

Solosingler[rediger | rediger kilde]

  • «Yum Yum Gimme Some»
  • «Blast Yer Brain»
  • «American Love»
  • «When Susannah Cries» (#1 VG-lista Topp 40)
  • «Baby You're So Cool»
  • «Lucky For You»
  • «It's a Damn Shame About You»
  • «American Love»
  • «Black Sunday»
  • «Where The Lost Ones Go», duett med Sissel Kyrkjebø
  • «Life Is Good»
  • «Unloved» (#1 VG-lista Topp 40)
  • «Look Like Her»
  • «Million Miles Away»
  • «Hallelujah» (med Lind, Nilsen, Fuentes & Holm)
  • «Scared of Heights» (#1 VG-lista Topp 40)
  • «Sweet Love»

Utvalgt diskografi som låtskriver og/eller produsent[rediger | rediger kilde]

  • "Liten Fuggel" - Vamp
  • "Inni en god periode" - Kurt Nilsen
  • "Angel in Blue Jeans" - Train
  • "Can We Dance" - The Vamps
  • "Wild Heart" - The Vamps
  • «Drive By» – Train (#10 Billboard Hot 100)
  • «Hey, Soul Sister» – Train (#3 Billboard Hot 100)
  • «50 Ways to Say Goodbye» - Train (#20 Billboard Hot 100)
  • «Get Around This» – SafetySuit
  • «Love Suicide» – Tinie Tempah
  • «Summer Rain» – Matthew Morrison
  • «Irreplaceable» – Beyoncé (#1 Billboard Hot 100)
  • «With You» – Chris Brown (#2 Billboard Hot 100)
  • «Now You Tell Me» – Jordin Sparks
  • «Just For The Record» – Jordin Sparks
  • «Go On Girl» – Ne-Yo
  • «Middle of Nowhere», Selena Gomez & The Scene

Referanser[rediger | rediger kilde]