Christian VII av Danmark og Norge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Christian VII Konge av Danmark-Norge |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Valgspråk: | Fædrelandets kærlighed min berømmelse |
||
| Regjeringstid: | 1766-1808 | ||
| Født: | 1749, København | ||
| Død: | 1808, København | ||
| Foreldre: | Fredrik V og Louise av Storbritannia |
||
| Ektefelle(r): | Caroline Mathilde av Danmark og Norge | ||
| Barn: | Frederik Louise Augusta |
||
Christian VII, av den oldenborgske slekt, var konge av Danmark-Norge 1766-1808. Hans valgspråk var: Kærlighed til Fædrelandet er min Ære (Gloria ex amore patriae).
Han var sønn av Frederik V og Louise, og var født i 1749. Som 16-åring besteg han tronen den 14. januar 1766. 8. november samme år inngikk han et ekteskap med Caroline Mathilde, søster av den engelske kong Georg III. Hun fødte deres eneste felles barn, den senere Frederik VI, den 28. januar 1768.
Kongen fikk en særdeles streng og inkonsekvent oppdragelse, noe som kan ha medvirket til hans påståtte schizofreni. Han elsket fysiske utfoldelser, og var en mester i såvel dans, som ridning og fektning. Hans faste følgesvenn i en periode var den prostituerte Anna Cathrine Benthagen - i Danmark kjent som Støvlet-Cathrine - som han fartet rundt på Københavns vertshus og bordeller med. Kongen og hans svirebrødre havnet stadig i slagsmål, også med ordensmakten. På et tidspunkt viste kongen stolt fram en morgenstjerne som han hadde tatt fra en vekter. Til slutt klagde vekterne til hoffet. Statsrådet grep inn, og tvang gjennom at Støvlett-Cathrine skulle deporteres til Wandsbeck i Holstein, hvor hun fikk en årlig ytelse på 400 rdl.
Christians far hadde i sin regjeringsperiode latt statsrådet under ledelse av grev J.H.W. Bernstorff styre landet. Eneveldet hadde dermed i realiteten blitt et embetsmannsvelde. Christian fortsatte med dette, da han lot ministrene treffe de nødvendige beslutninger. I 1768 var han på utenlandsreise, og traff under et opphold i Altona, Johann Friedrich Struensee, som han leide inn som reiselege. Kongen fattet tillit til Struensee, og de diskuterte blant annet Voltaire og andre moderne tenkere. Reisen skulle egentlig vare i 2 år, men ble avbrutt etter 8 måneder. (Reisekostnadene har blitt beregnet til rundt 250 000 rdl..) I Storbritannia ble Christian dekorert æresdoktor av Oxford av Cambridge, og i Frankrike konverserte han datidens store filosofer d'Alembert og Diderot.
Ved hjemkomsten ble Struensee ansatt ved hoffet som livlege. På høsten brøt det ut kopper i København, og mer enn 1 000 barn døde. Struensee hadde erfaring som stadsfysikus i Altona, og innførte koppevaksine. Caroline Mathilde var bekymret for sin svakelige sønn Frederik, og ba Struensee om hjelp. Sønnen ble vaksinert med godt resultat, og legen hadde dermed vunnet hennes tillit.
I begynnelsen av 1770 ble Struensee utnevnt til kabinettsekretær for dronningen, og foreleser for kongen. Han ga opp sitt legeembete og ble politiker. Etter kort tid ble han den forsømte, da 19-årige, dronningens elsker, og han fikk stadig mer makt ved hoffet.
7. juli 1771 fikk Caroline Mathilde en datter, prinsesse Louise Augusta. Kongen anerkjente farskapet. Den alminnelige oppfatningen, både i samtiden og nåtiden, er at Struensee var faren.
En gruppe høytstående offiserer, embetsmenn, kabinettsekretær Høegh-Guldberg, enkedronning Juliane Marie av Danmark og hennes sønn arveprins Frederik, samlet seg 12. januar 1772 med det formål å fjerne Struensee. Natten mellom 16. og 17. januar ble Struensee og Enevold Brandt arrestert på ordre fra enkedronningen, og plassert i en celle i Kastellet etter et maskeradeball i hoffteateret. Hovedanklagen mot Struensee var maktmisbruk, og hans forhold til dronningen. Brandt ble anklaget for å ha prylt kongen ved flere anledninger samt for å ha bitt ham i fingeren.
Begge ble funnet skyldige i majestetsfornærmelse og dømt til døden. Christian VII underskrev selv dødsdommene, under stort press. Dommen ble fullbyrdet på Øster Fælled i København den 28. april 1772. Begge fikk først ødelagt deres respektive våben, dernest ble høyre hånd hugget før de ble halshugget. Likene ble lagt på steile og hjul.
Dronningen tilsto sitt forhold til Struensee, og ekteskapet ble opphevet. Etter forhandlinger med hennes bror, den engelske kong George 3. af Storbritannien, ble hun deportert til Celle i Hannover, som var den i den britiske konges besittelse. Hun så aldri igjen sine barn, og døde i 1775, 23 år gammel.
Enkedronning Juliane Marie og arveprins Frederik fikk plass i det gjeninnsatte statsrådet. Den som fikk størst innflytelse i rådet var en av hovedmennene bak kuppet, Ove Høegh-Guldberg, som var teolog og professor i retorikk. Han ble etterhvert regjeringens egentlige leder. Så godt som alle de reformer Struensee hadde stått bak ble avskaffet, og han innførte en rigid kontroll med kongens gjøren og laden.
I 1784 tok kronprinsen, den senere Frederik VI, makten i et palasskupp. Høegh-Guldberg ble da fjernet fra rådet. Formelt var fortsatt Christian VII eneveldig konge. Hans rolle besto for det meste i å underskrive de dokumenter statsrådet la foran ham, samt i å konversere utenlandske gesandter.
Christian døde etter et hjerneslag den 13. mars 1808 i Rendsborg, og fikk en beskjeden begravelse i Roskilde Domkirke.
| Forgjenger: Frederik V |
Konge av Danmark-Norge |
Etterfølger: Frederik VI |
[rediger] Stamtavle
|
Christian VII av Danmark og Norge |
Far: |
Farfar: Christian VI |
Farfars far: Fredrik IV |
| Farfars mor: Louise av Mecklenburg-Güstrow |
|||
| Farmor: Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach |
Farmors far: Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach |
||
| Farmors mor: Sofie Christiane av Wolfstein |
|||
| Mor: Louise av Storbritannia |
Morfar: Georg II av Storbritannia |
Morfars far: Georg I av Storbritannia |
|
| Morfars mor: Sophie av Celle |
|||
| Mormor: Caroline av Ansbach |
Mormors far: Johann Friedrich av Brandenburg-Ansbach |
||
| Mormors mor: Eleonore Erdmuthe av Sachsen-Eisenach |
