Universitetet i Tromsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 69°40′53″ N 018°58′31″ Ø

Universitetet i Tromsø
Motto Verdens nordligste universitet
Grunnlagt 1968
Type Universitet
Rektor Jarle Aarbakke
Direktør Lasse Lønnum
Beliggenhet Tromsø
Studenter 7151 (2008)
Ansatte 2500 (2008)
Nettsted www.uit.no
Hovedgården (offisielt kalt Administrasjonsbygget) Foto CC Harald Groven

Universitetet i Tromsø (UiT, inntil 2006 forkortet UiTø) er et av Norges sju universiteter og verdens nordligste universitet. Norges Fiskerihøgskole (NFH) er organisert som fakultet under UiT, samtidig som det også har en viss selvstendighet (egen rektor og logo). Forskning og utdannelse innen helsefag er på flere felter tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Universitetet i Tromsø ble 1. januar 2009 fusjonert med Høgskolen i Tromsø[1]. Universitetet i Tromsø har to sentre for fremragende forskning, Senter for teoretisk lingvistikk (CASTL) og Center of Theoretical and Computational Chemistry[2].

Innhold


[rediger] Historie

Ideen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918[3] av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana. Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsorden. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte universitetet i Oslo prøver i Ex.phil i Tromsø, noe som var statskuddet for akademisk utdanning i byen.

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø Domkirke og de første studentene begynner sine studier i leide lokaler. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, men i 1978 er det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist bygg etter bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 er hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.

MH-bygget

Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges Fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og Helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, tas i bruk. Samme år ble profesjonsstydiet i psykologi etablert. Byggetrinn 2 for Medisin- og helsefagbygget er under prosjektering i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Norges Fiskerihøgskole

I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykking. Bygget ser ut et skip opp ned og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen 26. september 2008 og institusjonene ble fusjonert 1. januar 2009.

Flyfoto av universitetsområdet i Breivika

[rediger] Rektorer

[rediger] Organisering

Humanioraparsellen i Breivika

Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 70-tallet, har enkelte institusjoner en annen tilknytning enn det som er vanlig ved andre universitet. Blant annet er arkeologi, historie og filosofi samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag ligger under Norges fiskerihøgskole. Frem til universtitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø er det vedtatt ny fakultetsstruktur som skal gjelde fra 1. august 2009.

[rediger] Fakulteter (ny struktur)

[rediger] Sentre underlagt universitetetsstyret

  • Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverskorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning, fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter.
  • SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier
  • KVINNFORSK Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning
  • Senter for samiske studier. Forskningsenter for samisk forskning.
  • U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS.

[rediger] Forskningsprofil

De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til norområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå:

  • Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
  • Samfunnsmedisin, store helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen gjøres på ISM.
  • Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi.
  • Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie.
  • Samisk og kvensk språk og litteratur
  • Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
  • Telemedisin, Nasjonalt senter for telemedisin er lokalisert her.


[rediger] Studentliv

NSU Tromsøs logo

Studentpolitikken er organisert gjennom Studentstyret - NSU Tromsø som deler ut midler fra semesteravgiften til studentorganisasjoner. Blant organisasjoner ved UiT er:

  • Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) med over 25 underorganisasjoner for forskellige idretter og treningshallen Kraft
  • Campusavisa Utropia har siden 1977 blitt skrevet av og for studenter ved UiT.
  • Studentsamfunnet i Tromsø.
  • Studenthuset og kulturscenen driv, eid av Studentsamskipnaden og drevet av studenter arrangerer konserter og kulturarrangementer.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

[rediger] Referanser

  1. ^ Fusjonsprosessens nettsted
  2. ^ Forskningsrådets sider om SFF
  3. ^ Fulsås 1993
Norges universiteter

Agder (UiA) | Bergen (UiB) | Oslo (UiO) | Stavanger (UiS) | Tromsø (UiT) | Trondheim (NTNU) | Ås (UMB)

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Troms%C3%B8»
Personlige verktøy
Opprett en bok