Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Universitetet i Tromsø)
Gå til: navigasjon, søk
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Hovedgården (offisielt kalt Administrasjonsbygget)
Motto Verdens nordligste universitet[trenger referanse]
Grunnlagt 1968
Type Universitet
Rektor Anne Husebekk
Prorektor Kenneth Ruud (forskning/utvikling) og Wenche Jakobsen (utdanning)
Viserektor(er) Sveinung Eikeland (regional utvikling)
Direktør Lasse Lønnum
Beliggenhet Tromsø, Alta, Hammerfest [1]
Studenter 12 411[2][3] (2013)
Ansatte 2 814[4][5] (2013)
Nettsted uit.no
Posisjonskart
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet ligger i Troms
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Koordinater: 69°40′52″N 18°58′26″Ø

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet[6] er det fjerde største av Norges åtte universiteter og verdens nordligste universitet.[trenger referanse] Med 12 411 studenter og ca. 2 800 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon.[7]

Det daværende Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009. I 2013 inngikk det nye fusjonerte Universitetet i Tromsø i en ny fusjon med Høgskolen i Finnmark[8] og gjennom denne fusjonen ble Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet opprettet, et universitet fordelt på tre universitetsbyer; Alta, Hammerfest og Tromsø. De fleste av universitetets opprinnelige fakulteter samt universitetets ledelse (med unntak av viserektor som har kontorsted i Alta) er lokalisert ved Breiviklia nordøst på Tromsøya.[9] Det kunstfaglige fakultet og Tromsø Museum er lokalisert på sørlige Tromsøya. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark har universitetet campuser i byene Hammerfest og Alta. Sistnevnte utgjør hovedcampus for det nyetablerte Finnmarksfakultetet hvor den tidligere Høgskolen i Finnmark hadde hovedsete. Hovedtyngden av utdanning og forskning ved Finnmarksfakultetet er sosialfaglig utdanning og idrettsutdanning i tillegg til reiseliv og nordlige studier.[10] Forskning og utdanning i helsefag er på flere felt tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. Universitetet driver Tromsø Museum og Universitetsbiblioteket i Tromsø.[11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Idéen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918[12] av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana. Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsorden. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte universitetet i Oslo prøver i examen philosophicum i Tromsø, noe som var startskuddet for akademisk utdanning i byen.

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø den 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø Domkirke og de første studentene begynner sine studier i leide lokaler. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, men i 1978 er det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1 500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist bygg etter bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 er hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.

MH-bygget

Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges Fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og Helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, tas i bruk. Samme år ble profesjonsstydiet i psykologi etablert. Byggetrinn 2 for Medisin- og helsefagbygget er under prosjektering i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Norges Fiskerihøgskole

I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykning. Bygget ser ut som et skip opp ned og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen den 26. september 2008 og institusjonene ble fusjonert den 1. januar 2009.

I perioden 2003–2012 hadde universitet CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics) som senter for fremragende forskning. Siden 2007 har det deltatt i Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi,[13][14] og siden 2013 har det drevet Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima.[15]


Flyfoto av universitetsområdet i Breivika

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Nytt rektorvalg ble avholdt i februar 2013, hvor rektorteamet med Anne Husebekk i spissen vant med over 70% av de avgitte stemmene. Prorektorer ble Kenneth Ruud (prorektor for forskning) og Wenche Jakobsen (prorektor for undervising). Det nye rektorteamet vil fungere fra 1. august 2013.[16]

Som følge av fusjonen med Høgskolen i Finnmark og etableringen av UiT- Norges arktiske universitet er det opprettet en viserektorstilling med kontorsted ved campus Alta. Tidligere høgskolerektor ved Høgskolen i Finnmark Sveinung Eikeland ble med virkning fra 1.august 2013 tilsatt i denne stillingen.

Universitetsdirektører[rediger | rediger kilde]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Humanioraparsellen i Breivika

Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 70-tallet, hadde institusjonen lenge en annen organisering enn det som er vanlig ved andre universiteter. Blant annet var arkeologi, historie og filosofi organisert som samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag lå lenge under Norges fiskerihøgskole. Frem til universitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø er det vedtatt ny fakultetsstruktur som begynte å gjelde fra 1. august 2009.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

Sentre underlagt universitetetsstyret[rediger | rediger kilde]

  • Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverskorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning, fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter.
  • SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier
  • KVINNFORSK Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning
  • Senter for samiske studier. Forskningsenter for samisk forskning.
  • U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS.

Forskningsprofil[rediger | rediger kilde]

De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til nordområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå:

  • Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
  • Samfunnsmedisin, gode registerdata fra helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen og et stort forskningsmiljø har ISM internasjonalt anerkjent.
  • Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi).
  • Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie.
  • Samisk og kvensk språk og litteratur
  • Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
  • Telemedisin, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert her.


Rangeringer[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Tromsø er rangert slik på forskjellige internasjonale rangerlingslister:

Rangeringens navn 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[17] 301-400 301-400 402-501 402-503 403-510 401-500 401-500 404-502
THE World University Rankings[18] 276-300
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[19]

313 293 302 320 292

- = Ikke rangert blant verdens beste universiteter.

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Studentliv i Tromsø[rediger | rediger kilde]

Studentpolitikken er organisert gjennom Studentparlamentet i Tromsø som bl.a. deler ut midler fra semesteravgiften til studentorganisasjoner. Noen organisasjonene vedUiT er omhandlet nedenfor.

  • Studentsamfunnet i Tromsø.

Tromsø Akademiske Kvinnekor[rediger | rediger kilde]

Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk) er et akademisk kvinnekor ved Universitetet i Tromsø. TAKk ble stiftet 20. mars 2010 og er medlem av Studentsamfunnet. TAKk er kvinnelige studenter, ansatte, og andre kvinner med akademisk tilknytning. Koret blir dirigert av Conducteur Supreme Bjarne Isaksen og ledet av abbedisse Christel M. Domaas.[20] TAKk har mottoet : ALIQUANTULUS MELIORES SUMUS

Det Norske Mannskor av 1995[rediger | rediger kilde]

Det Norske Mannskor av 1995 er et akademisk kor for mannlige studenter. Åpent også for ansatte ved UiT og andre akademikere i Tromsø.

Tromsøstudentenes Idrettslag[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tromsøstudentenes Idrettslag

Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) med over 25 underorganisasjoner for forskjellige idretter og treningshallen Kraft.

Campusavisa Utropia[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Utropia

Campusavisa Utropia har siden 1977 blitt skrevet av og for studenter ved UiT.

Studenthuset driv[rediger | rediger kilde]

Studenthuset Drivs logo

Utdypende artikkel: Studenthuset driv

Studenthuset driv er eid av Studentsamskipnaden og drevet av studenter arrangerer konserter og kulturarrangementer.

Hurradio[rediger | rediger kilde]

Hurradio er studentradioen ved UiT.

Studentuka[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Studentuka

Studentuka i Tromsø er en studentuke, en kulturfestival i Tromsø arrangert av studenter på frivillig basis. Studentuka har eksistert siden 1985 og har har som formål å lage Norges beste Studentuke.

DebutUKA[rediger | rediger kilde]

DebutUKA er mottaksprogrammet til Universitetet i Tromsø drevet på frivillig basis av studentene. DebutUKA bruker å bestå av konserter og fester. Men det viktigste er fadderordninga som DebutUKA organiserer. DebutUKA bruker vanligvis å ha de fleste arrangementene sine på Studenthuset driv.

Ledere av DebutUKA[rediger | rediger kilde]

  • Maya Åsli 2014
  • Ove Petter Sørheim 2012-2013
  • Lena Fjellvang 2010-2011
  • Claus Svensby 2009
  • Tone Myklevold 2007-2008
  • Frode Henriksen 2006

Ultralyd[rediger | rediger kilde]

Ultralyd er mannskoret for studenter ved medisin- og tannlegeutdanningen. Stiftet i 1994.

Ompagniet[rediger | rediger kilde]

Ompagniets logo

Ompagniet er studentenes janitsjarkorps ved Universitetet i Tromsø. Ompagniet ble etablert i 1984 og er medlem av Studentsamfunnet i Tromsø. Orkesteret er verdens nordligste studentorkester.[trenger referanse]

Ompagniet har sine sammenkomster hver onsdag i Ærede Hybel kl 18. Ærede Hybel har sin posisjon i gamle Bodega i administrasjonsbygget til Universitetet i Tromsø.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Orkesteret har sine tradisjonelle aktiviteter, i form av deltakelse på SMASH, Studentsamfunnet i Tromsøs årlige julekonsert og Circus Maximus, 17. mai spillinger, og diverse temafester i løpet av året.

Studentliv i Alta[rediger | rediger kilde]

Rettsmedisin[rediger | rediger kilde]

  • Relatert til rettsmedisin, så har Stortinget bevilget penger til at «second opinion»-analyser av DNA-prøver fra politi, skal utføres i regi av universitetet.[21]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]