Universitetet i Tromsø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Tromsø
Hovedgården (offisielt kalt Administrasjonsbygget)
Foto: Harald Groven
Motto Verdens nordligste universitet
Grunnlagt 1968
Type Universitet
Rektor Jarle Aarbakke
Prorektor Britt-Vigdis Ekeli og Curt Rice
Direktør Lasse Lønnum
Beliggenhet Tromsø
Studenter 9511[1] (2012)
Ansatte 2567[2] (2012)
Nettsted uit.no
Posisjonskart
Universitetet i Tromsø ligger i Troms
Universitetet i Tromsø
Koordinater: 69°40′52″N 18°58′26″Ø

Universitetet i Tromsø (nordsamisk: Romssa universitehta; forkortet UiT, inntil 2006 forkortet UiTø) er et av Norges åtte universiteter og er med sine over 9500 studenter og 2500 ansatte Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon. Forskning og utdanning i helsefag er på flere felt tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). De fleste av universitetets bygninger er lokalisert ved Breiviklia, nordøst på Tromsøya.

Den 1. januar 2009 ble Universitetet i Tromsø fusjonert med Høgskolen i Tromsø. Universitetet i Tromsø har to sentre for fremragende forskning, Senter for teoretisk lingvistikk og Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi[3] (engelsk Centre of Theoretical and Computational Chemistry).[4] Fra 1. august 2013 vil Universitetet i Tromsø fusjonere med Høgskolen i Finnmark under navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.[5]

Innhold

[rediger] Historie

Idéen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918[6] av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana. Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsorden. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte universitetet i Oslo prøver i examen philosophicum i Tromsø, noe som var startskuddet for akademisk utdanning i byen.

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø den 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø Domkirke og de første studentene begynner sine studier i leide lokaler. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, men i 1978 er det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1 500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist bygg etter bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 er hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.

MH-bygget

Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges Fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og Helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, tas i bruk. Samme år ble profesjonsstydiet i psykologi etablert. Byggetrinn 2 for Medisin- og helsefagbygget er under prosjektering i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Norges Fiskerihøgskole

I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykning. Bygget ser ut som et skip opp ned og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen den 26. september 2008 og institusjonene ble fusjonert den 1. januar 2009.

Flyfoto av universitetsområdet i Breivika

[rediger] Rektorer

Nytt rektorvalg ble avholdt i februar 2013, hvor rektorteamet med Anne Husebekk i spissen vant med over 70% av de avgitte stemmene. Prorektorer ble Kenneth Ruud (prorektor for forskning) og Wenche Jakobsen (prorektor for undervising). Det nye rektorteamet vil fungere fra 1. august 2013.[7]

[rediger] Organisering

Humanioraparsellen i Breivika

Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 70-tallet, hadde lenge enkelte institusjoner en annen tilknytning enn det som er vanlig ved andre universitet. Blant annet var arkeologi, historie og filosofi organisert som samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag lå lenge under Norges fiskerihøgskole. Frem til universitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø er det vedtatt ny fakultetsstruktur som begynte å gjelde fra 1. august 2009.

[rediger] Fakulteter

[rediger] Sentre underlagt universitetetsstyret

  • Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverskorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning, fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter.
  • SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier
  • KVINNFORSK Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning
  • Senter for samiske studier. Forskningsenter for samisk forskning.
  • U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS.

[rediger] Forskningsprofil

De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til nordområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå:

  • Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
  • Samfunnsmedisin, gode registerdata fra helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen og et stort forskningsmiljø har ISM internasjonalt anerkjent.
  • Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi).
  • Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie.
  • Samisk og kvensk språk og litteratur
  • Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
  • Telemedisin, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert her.


[rediger] Rangeringer

Universitetet i Tromsø er rangert slik på forskjellige internasjonale rangerlingslister:

Rangeringens navn 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[8] 301-400 301-400 402-501 402-503 403-510 401-500 401-500 404-502 –
THE World University Rankings[9] 276-300 – • • • • • • •
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[10]

 313 293 302 320 292 • • • •

- = Ikke rangert blant verdens beste universiteter.

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

[rediger] Studentliv

Logoen til Studenthuset driv

Studentpolitikken er organisert gjennom Studentparlamentet i Tromsø som deler ut midler fra semesteravgiften til studentorganisasjoner. Blant organisasjoner ved UiT er:

  • Det Norske Mannskor av 1995, akademisk kor for mannlige studenter. Åpent også for ansatte ved UiT og andre akademikere i Tromsø.
  • Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) med over 25 underorganisasjoner for forskjellige idretter og treningshallen Kraft
  • Campusavisa Utropia har siden 1977 blitt skrevet av og for studenter ved UiT.
  • Studentsamfunnet i Tromsø.
  • Studenthuset driv, eid av Studentsamskipnaden og drevet av studenter arrangerer konserter og kulturarrangementer.
  • Studentradioen Hurradio
  • Studentuka
  • Debutuka
  • Ultralyd, mannskor for studenter ved medisin- og tannlegeutdanningen. Stiftet i 1994.

[rediger] Tromsø Akademiske Kvinnekor

Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk)] er et akademisk kvinnekor ved Universitetet i Tromsø. TAKk ble stiftet 20. mars 2010 og er medlem av Studentsamfunnet. TAKk er kvinnelige studenter, ansatte, og andre kvinner med akademisk tilknytning. Koret blir dirigert av Conducteur Supreme Bjarne Isaksen og ledet av abbedisse Christel M. Domaas.[11]

TAKk har mottoet : NOS ES ALIQUANTULUS MELIORIS!

TAKk skal være med på Akademisk Kortreff som skal arrangeres i Tromsø i 2013.[11]

[rediger] Rettsmedisin

  • Relatert til rettsmedisin, så har Stortinget bevilget penger til at «second opinion»-analyser av DNA-prøver fra politi, skal utføres i regi av universitetet.[12]

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Litteratur

[rediger] Referanser

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Kjemisk forskning uten kjemikalier
  4. ^ Forskningsrådets sider om SFF
  5. ^ Offisielt fra statsråd 15. februar 2013
  6. ^ Fulsås 1993
  7. ^ Overveldende seier til Team Husebekk
  8. ^ Academic Ranking of World Universities
  9. ^ THE World University Rankings
  10. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  11. ^ a b Korets hjemmeside
  12. ^ «Krever granskning» (Artikkel i Dagens Næringsliv), 2010-12-24 på side 18 av Eva Grinde
V • D • R
Norges universiteter og høyskoler
Universiteter
Vitenskapelige høyskoler
Regionale statlige høyskoler
Andre statlige høyskoler
Private høyskoler
Private institusjoner er markert med kursiv skrift. Det finnes i tillegg en rekke private institusjoner med godkjente studier på høyskolenivå, men uten institusjonsakkreditering som høyskole eller vitenskapelig høyskole. Noen av disse har likevel ordet høyskole i navnet (se liste over universitet og høgskoler i Norge).
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Universitetet_i_Tromsø&oldid=12292869»