Tre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kystsequoia (Sequoia sempervirens)

Trær er vanligvis høyreiste karplanter, ofte med en stamme med greiner, men de kan ha flere stammer. Greiner og stamme består av langstrakte celler bygd opp av cellulose som er kittet sammen med lignin. Dette gjør veden hard og stabil. I tillegg inneholder veden i mange treslag kvae for å beskytte mot sopp og insektangrep. Trærne er ikke en naturlig taksonomisk gruppe, de er snarere forvedete planter av ulike grupper som gjennom evolusjon har rendyrket høydevekst for å rage over konkurrerende arter og gjøre full nytte av sollyset. Blant trærne er bartrærne en naturlig avgrenset gruppe, mens løvtrærne ikke er det. Bartrærne er nakenfrøete, mens løvtrærne er dekkfrøete.

Trær er større enn busker, men noen entydig grense mellom trær og busker er ikke klart definert. I floraer brukes ofte 5 meters høyde som en grense mellom busker og trær. Enkelte treslag opptrer både som tre og busk avhengig av vekstforholdene. Trær kan bli over 100 meter høye og tidvis bli over 1 000 år gamle. I Norge kan gran bli 50 m høy og eik kan bli 1 000 år gammel. Normalt dør trærne lenge før de når slik høyde og alder. De vanligste årsakene til at trær dør er soppangrep, insektangrep og stormfelling.

Siden trær anlegger ett nytt lag virke hvert år, er telling av treringer (se illustrasjoner) en måte å regne seg frem til det enkelte tres alder.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

De første trærne var trebregner og ulike gigantiske karsporeplanter og bregner i karbon-perioden. Det er funnet fossile trær fra midtre Devon om lag 385 millioner år siden, men også dette var trolig trebregner. Deretter utviklet bartrærne seg i trias, sammen med ginkgo og ulike andre arkaiske grupper, omkring 320 millioner år siden.[1] Tempeltreet Ginkgo biloba er et løvtre og eneste gjenlevende art fra denne tiden og den har vært i praksis uforandret siden trias.[2] Bartrærne dominerte helt i mesozoikum (245 - 65 millioner år siden), mens dagens løvtrær ble utviklet for alvor i kritt-perioden. I tertiær begynte trærne å dominere og dekke jordkloden, men med istidene som startet for om lag 1,5 millioner år siden trakk skogene seg tilbake.

Treets oppbygning[rediger | rediger kilde]

Granas hunnblomst

Et tre består av rota, stammen, greiner, blader eller nåler og blomster.

  • Rota er treets underjordiske del. Oppgavene den har er å forankre treet til jorda, ta opp vann og næringsstoffer (mineraler) fra jorda, transportere vann og næringsstoffer, og i tillegg er det lagringsorgan for stivelse.
  • Stammen består av tre hoveddeler. Innerste delen kaller vi kjerneved. Her er cellene døde, og har som eneste funksjon å holde treet oppe. Utenfor kjerneveden finner vi yteveden (splinten eller geita). Der foregår transporten av vann fra rota opp til bladene. Næringstransport fra bladene og ned til rota foregår i basten (silbasten). Ytterst har vi barken. Den har flere oppgaver, blant annet å beskytte mot uttørking, fysiske skader, sopp og insekter.

Tverrsnitt av en trestamme Kjernetrær - Ytetrær

  • Greinenes funksjon er å øke treets areal slik at bladene i størst mulig grad er eksponert for sollys. I tillegg bærer de trærnes forplantningsorgan, nemlig blomstene.
  • Bladene eller nålene er treets produksjonsbedrift. Her foregår fotosyntesen, hvor vann og karbondioksid blir omdannet til sukker ved hjelp av klorofyll og sollys. Denne prosessen er grunnlaget for nesten alt liv på jorda. Hos oss feller nesten alle lauvtrærne bladene om vinteren, mens mange trær på sydligere breddegrader feller bladene i den varmeste årstiden. Norske bartrær beholder nålene om vinteren, mens lerk feller nålene hver høst.
  • Blomstene er treets forplantningsorgan.

Sopprot[rediger | rediger kilde]

Alle treets røtter er kledd inn i soppceller (mysel). Dette kalles sopprot eller mycorrhiza. Ikke bare er de rundt røttene, men de vokser også inne i røttene, mellom cellene. Soppen og treet har et nært avhengighetsforhold (symbiose), og det viser seg at trærne faktisk ikke kan leve uten denne soppen. Soppen beskytter treet mot angrep fra skadelige sopper og smådyr, og den hjelper treet med å skaffe vann og næringsstoffer. Som betaling gir treet soppen sukker som den er avhengig av for å kunne leve. De fleste soppene i skogen er sopper som lever i symbiose med trærne. Noen danner bare sopprot med ett bestemt treslag, mens andre kan gjøre det med flere. Fluesopp og kantarell kan leve sammen med flere arter trær, mens lerkesopp bare finnes sammen med lerk.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Størstedelen av det biologiske mangfoldet på jorda er avhengig av skogen og trærne. Et utall av arter bruker trærne som mat, skjul og yngleplasser. På samme måten bruker (forbruker?) menneskene trærne. Vi spiser trærnes frukter, skudd, blader, blomster og bark. Virket brukes til å lage alle mulige slags ting vi har bruk som hus, møbler, papir, energi og mange andre ting.

Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]

Trær som kultobjekter og mytefigurer finnes i de fleste kulturer. Verdenstreet Yggdrasil er kjent, ikke bare i Norden, fra førnordiske myter. Mytene forteller at de første menneskene Ask og Embla ble skapt fra dette treet. Gamle offersteder i både Gamle Uppsala og i Lejre i Danmark vitner om tidens mystikk og verdensforståelse. Mange er også de trærne som utpekes som vesentilknytne, i såvel gresk mytologi (Dodona) som i buddhistisk religion.

Også i eventyrverdenen oppstår myter om trær, som i Askeladden der et tre anses å huse en avdøds sjel. Den gamle svenske folkloren oppgir forskjellige trær som helbredende og offersteder der sykdommer kunne avleveres eller kjærlighetsforhold stadfestes.

Tradisjonen å plante tuntre er svært gammel. Iblant plantes treet for å markere noens fødsel, eller for gårdens fremtidige vel. I Finland har man ved en avreise fra hjembygda ofte plantet et tre til minne, kalt karsikko.

Treslag i Norge[rediger | rediger kilde]

"Svalebøgen" i Gjerrild i Djurslands nordøstlige hjørne har 11 stammer på en rot, og antas å være minimum 350 år gammel.
De tre furuer, en furu med tre stammer ved Raveien nær Rokke kirke nord for Halden

Nedenfor listes de trærne som er naturlig hjemmehørende eller som overlever forvillet etter spredning fra hager i Norge. For en mer fullstendig oversikt, se henholdsvis artiklene om løvtrær og bartrær.

Løvtrær i Norge[rediger | rediger kilde]

Bartrær i Norge[rediger | rediger kilde]

Andre nakenfrøede trær[rediger | rediger kilde]

Kjente trær[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jiao, Y, et. al., «Ancestral polyploidy in seed plants and angiosperms», i: Nature, volum 473, utgave 7345, side 97-100. doi 10.1038/nature09916.
  2. ^ Arens, Nan C., «Gingko - Lab IX; Ginkgo, Cordaites and the Conifers» - University of California Museum of Paleontology, 1998.
  3. ^ Henføres noen ganger til Orden: Taxales.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Trees – bilder, video eller lyd