New York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra New York City)
Gå til: navigasjon, søk
New York City
New York City
Fra øverst til venstre til høyre nederst: Downtown Manhattan, FN-bygningen, Statue of Liberty, Times Square, Unisphere i Queens, Brooklyn Bridge, State Street Plaza, Battery Park og fergen til Staten Island og Governors Island

Flagg

Våpen

Land USA USA
Delstat New York New York
Fylke New York County, Bronx County, Kings County, Queens County og Richmond County
Tidssone -5
Areal 1 214,4 km²
Befolkning 8 244 910 (2011[1])
Bef.tetthet 6 789,29 innb./km²
Politikk
Borgermester Bill de Blasio

New York City, offisielt kalt City of New York, er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,5 millioner innbyggere. Storbyområdet New York (New York metropolitan area, eller Greater New York) er et av de mest folkerike byområdene i verden, med rundt 22,2 millioner innbyggere. New York består av fem bydeler (boroughs): Bronx, Brooklyn, Manhattan, Queens og Staten Island.

New York er et av verdens viktigste økonomiske og kulturelle knutepunkter, og byen har lang rekke kjente museer, teatere, gallerier, mediahus, internasjonale selskaper og børsinstitusjoner. New York huser alle internasjonale ambassader til De forente nasjoner, og organisasjonens hovedkvarter ligger også her.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1524 seilte den første europeer, florentineren Giovanni da Verrazano, opp til Manhattan, som på 1500-tallet var delt mellom en rekke indianerstammer, alle sammen av lenapegruppen. Verrazano seilte i den franske krones tjeneste, og gav stedet det franske navnet Nouvelle Angoulême (Ny-Angoulême), etter kong Frans I, som var konge av Frankrike og greve av Angoulême.

Hundre år senere dro engelskmannen Henry Hudson opp elven som skiller Manhattan og New Jersey, derav navnet Hudson River.

Europeisk bosetning skjedde ikke før nederlandske pelshandlere slo seg ned der i 1614. I 1624, ti år etter at de først var kommet, etablerte nederlenderne kolonien Nieuw Amsterdam lengst sør på Manhattan. Den nederlandske koloniale generaldirektør Peter Minuit kjøpte øya Manhattan fra lenapeindianerne i 1626 (at kjøpssummen var på glassperler til en verdi av 24 dollar er senere blitt påvist å være en legende). Indianernes antall, som tidligere kan ha vært oppe i 5 000, sank frem til år 1700 til ca. 200 på Manhattan.

Senere oppsto koloniene Brooklyn, Queens og Bronx på grunn av den økende innvandringen til byen. Bronx har navnet etter svensken Jonas Bronck som var den første européer som slo seg ned i området i 1664. Engelskmennene overtok Nieuw Amsterdam i 1664 og døpte om byen til New York. Det skjedde ved et makeskifte ved at nederlendene fikk overta kontrollen over øya Run, som på den tid var av mye større verdi enn Ny Amsterdam.

Mulberry Street på Lower East SideManhattan, ca. 1900. Dette området var ved forrige århundreskifte verdens tettest befolkede, og var kjent for slumpreget bebyggelse

For mange immigranter var New York det første stoppestedet i USA ettersom de ble sluset gjennom mottaksapparatet på Ellis Island sør for Manhattan, og en del av de 20 millioner som kom til landet her slo seg ned nettopp i New York. Blant annet fantes det en betydelig mengde norsk-amerikanere i Brooklyn. New York forøvrig består av verdens kanskje mest heterogene befolkning, med de fleste nasjonaliteter representert blant sine innbyggere. Dette synes også svært godt i byens gater, noe som er med på å bidra til den hektiske og levende atmosfæren i New York.

I 1898 ble New York slått sammen med nabobyen Brooklyn, folketallet var da 3,5 millioner. På 1920-tallet ble byen sentrum for afroamerikanere som forlot Sørstatene for å jobbe i det mer industrialiserte nord. Harlem gikk fra å være en hvit middelklassebydel til å bli sentrum for det svarte USA, og med Harlem-renessansen blomstret afroamerikansk kunst og kulturliv.

I 1970-årene var byen sterkt preget av økonomiske problemer, rasemotsetninger, fattigdom og kriminalitet. Dette har senere bedret seg, og i dag har New York den laveste kriminaliteten av de amerikanske storbyene.[2]

New York ble utsatt for et terrorangrep i 2001, da tvillingtårnene i World Trade Center ble angrepet og ødelagt av terrorister med tilknytning til Al-Qaida. Stedet der bygningene sto blir i dag kalt Ground Zero og har blitt en av New Yorks mest besøkte turistattraksjoner.


Bylandskap[rediger | rediger kilde]

Midtown sett fra «The Top of the Rock», observasjonsdekket på Rockefeller Center.
Nedre Manhattan, sett fra Staten Island-fergen.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Flatiron Building, oppført 1902, var en av sin tids høyeste bygninger.

Symbolet på New York er skyskraperen, selv om denne egentlig oppstod i Chicago. De første skyskraperne ble bygget på slutten av attenhundretallet, da ny byggeteknologi gjorde det mulig å konstruere bygninger rundt kraftige stålskjeletter. Denne byggeteknikken erstattet de tidligere bygårdene i europeisk stil, bygget i stein. Det var New Yorks enorme innbyggertall og tilhørende tomtepriser som gjorde at man måtte begynne å bygge i høyden.

New York har en lang rekke verdensberømte bygg. En av de eldste gjenværende skyskraperne er Woolworth Building, som ble bygget etter inspirasjon av middelalderens kirker. Art deco-bygget Chrysler Building var i sin tid verdens høyeste bygning, og har en skinnende topp i rustfritt stål. Dette bygget regnes av mange som byens fineste. Året etter Chrysler-bygget stod Empire State Building klar, byens nåværende nest høyeste bygg, etter One World Trade Centre. Andre banebrytende skyskrapere er Seagram Building og Condé Nast Building.

Mesteparten av boligstrøkene i New York domineres av rekkehus og bygårder bygget i perioden 1870 til 1930, da byen var i stor vekst. Mange av disse er bygget i brownstone, etter at man gikk bort fra trehusbebyggelse etter bybrannen i 1835. Et distinkt trekk ved bygårder i New York er vanntårnene i tre på mange tak, da slike tidligere var et krav fra kommunens side. På 1920-tallet var også hagebyer populære, blant annet med Jackson Heights i Queens.

Bydeler[rediger | rediger kilde]

De fem bydelene:

██  Manhattan

██  Brooklyn

██  Queens

██  The Bronx

██  Staten Island

New York er inndelt i fem bydeler (kalt boroughs), disse har også status som egne fylker. Disse bydelene er igjen delt inn i hundrevis av distinkte nabolag, alle med sin egen historie og sitt særpreg.

  • Brooklyn (innbyggertall 2 511 408) er New York-bydelen med størst innbyggertall. Det var først i 1898 at Brooklyn ble en del av New York. Bydelen er kjent for sitt etniske mangfold, og er blant annet senter for det jødiske samfunnet i USA. Brooklyn har en lang strandlinje, og fornøyelsesparken Coney Island, en av de eldste i USA.
  • Manhattan (innbyggertall 1 593 200) er den tettest befolkede bydelen, og er stedet man finner flesteparten av byens skyskrapere. New Yorks finanssentrum og politiske sentrum er på Manhattan, sammen med de fleste av byens turistattraksjoner. Grovt sett deles Manhattan inn i de tre delene Downtown, Midtown og Uptown. Uptown deles i to av Central Park, hvor områdene Upper East Side og Upper West Side ligger på hver sin side av parken. Nord for Central Park ligger Harlem.

Skyskrapere[rediger | rediger kilde]

De høyeste skyskraperne i New York er:

Nr Navn Høyde Etasjer Bygd
1 One World Trade Center 541.3 m 104 2013
2 Empire State Building 381 m 102 1931
3 Bank of America Tower 366 m 54 2009
4 Chrysler Building 319 m 77 1930
5 New York Times Building 319 m 52 2007
6 One57 306 m 75 2013
7 4 World Trade Center 298 m 72 2012
8 70 Pine Street 290 m 66 1932
9 The Trump Building 283 m 70 1930
10 Citigroup Center 279 m 59 1977
11 8 Spruce Street 267 m 76 2010
12 Trump World Tower 262 m 72 2001
13 GE Building 259 m 69 1933
14 CitySpire Center 248 m 75 1987
15 One Chase Manhattan Plaza 248 m 60 1960
16 Conde Nast Building 247 m 48 1999
17 MetLife Building 246 m 59 1963
18 Bloomberg Tower 246 m 54 2005
19 Woolworth Building 241 m 57 1913
20 One Worldwide Plaza 237 m 50 1989

Turisme[rediger | rediger kilde]

Times Square er et av New Yorks mest trafikkerte veikryss, og stedets enorme neonreklamer har gjort det ikonisk

40 millioner turister besøker New York hvert år. Blant de viktigste attraksjonene er Empire State Building, Ellis Island, Frihetsgudinnen, Times Square og museer som blant annet Metropolitan Museum of Art. Andre viktige årsaker til det høye antallet besøkende er shoppingmulighetene langs Fifth Avenue og teaterstrøket Broadway.

New York har også flere populære friområder, der Central Park er det mest kjente. Flushing Meadows Park i Queens er en annen stor park, og var stedet der verdensutstillingene i 1939 og 1954 ble avholdt.

Byens mange kulturer trekker også turister. Tradisjonelt sett har New York vært kjent for jøder og italienere, og disse gruppenes matretter som bagels, ostekaker og pizza har blitt symboler på byen. En av de mest populære ostekakevariantene i USA kommer opprinnelig fra New York, og heter New York Cheesecake.[4] New Yorks kontinuerlige innvandring gjør at matbildet stadig er i endring, og de senere årene er matretter med opprinnelse i Midtøsten (som falafel og kebab) blitt svært populære. New York er også kjent for sine mange haute cuisine-restauranter.

Kjente artister og band[rediger | rediger kilde]

Kjente artister og band som er lokalisert eller kommer fra staten New York

Galleri[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Population Growth in New York City Is Outpacing 2010 Census, 2011 Estimates ShowThe New York Times 5. april 2012
  2. ^ Todd Zeranski (12. juni 2006). «NYC Is Safest City as Crime Rises in U.S., FBI Says». Bloomberg. Besøkt 11. juli 2007. 
  3. ^ Michelle O'Donnell (4. juli 2006). «In Queens, It's the Glorious 4th, and 6th, and 16th, and 25th...». New York Times. Besøkt 11. juli 2007. 
  4. ^ New York Cheesecake - detsoteliv.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:New York City – bilder, video eller lyd