Kvæfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kvæfjord

Våpen

Kart over Kvæfjord

Land Norge Norge
Fylke Troms
Status Kommune
Innbyggernavn Kvæfjerding (Kvæfjærding)
Adm. senter Borkenes
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&512.73&512,73 km²
3&502&497.76&497,76 km²
3&501&14.97&14,97 km²
Befolkning 3&503&3 107&3 107[a]
Kommunenr. 1911
Målform Nøytral
Internettside www.kvafjord.kommune.no
Politikk
Ordfører Torbjørn Larsen (Ap) (2011-)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Kvæfjord

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kvæfjord
Utsikt mot Kvæfjorden og Kveøya. Gullesfjorden i bakgrunnen.
Rydningsrøyser på et jorde på Dale i Kvæfjord
Gapøyholman i midnattssol

Kvæfjord kommune (nordsamisk: Giehtavuotna) ligger i Troms. Den er den vestligste kommunen i fylket. Den grenser i øst mot Harstad, i sør mot Tjeldsund og Lødingen, og i vest og nord mot Sortland. Det meste av kommunen ligger på Hinnøya.

Kvæfjord har et innbyggertall på 3 018 pr 1. januar 2011, hvorav 1 524 i kommunesenteret Borkenes (tall for 2009).

Kvæfjord er kjent for sine lange jordbrukstradisjoner og store avlinger med fine jordbær og poteter, fødestedet til Hans Egedes kone Gjertrud RaschKveøy og ikke minst for «Norges nasjonalkake»[1] Kvæfjordkaka. Fjorden har tidligere også vært kjent for sitt gode sildefiske.

Navn[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange gamle varianter av navnet på bygda. De første som nevnes er Quidiafiorde og forskjellige stavemåter av dette, senere er det blitt forenklet til blant annet Quidefiord, Quefiord og i 1723 Qvæfiord. Ifølge Oluf Rygh, i hans verk Norske Gaardnavne, må dette komme av Kviðjafjordr, hvor Kviðja betegner øya som i dag heter Kveøya og ligger midt i fjorden. Kviðja kan bety buk eller mage (kviðr), og henviser i så fall til øyas buede form.[2]

Andre muligheter for navneopprinnelsen er kvidugr, altså fruktsommelig, eller kvi, kvia som kan bety oppdyrka og innhegna jordstykke i utmark, eller en samlingsplass for husdyr (kve).[3]

Det samiske fjordnavnet Giehtavuotna betyr «håndfjorden» og henspiller muligens på fjordens form – ei hånd med flere fingrer (sidefjorder). Dette navnet kan også være bakgrunn for det norske.

Både Kvefjord og Kvedfjord var lenge korrekte offisielle skrivemåter i tillegg til Kvæfjord.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kommunen ligger rundt fjordene Kvæfjorden og Gullesfjorden, samt Gullesfjordens sidefjord Austerfjorden. Kvæfjorden deles i to sund av Kveøya. Sundet på nordsida kalles Bygdesundet, og på sørsida Øysundet. Ytterst i fjorden ligger Gapøya og Gapøyholman. Tidligere omfattet kommunen også Godfjorden, som ble overført til Sortland kommune 1. januar 2000.

Rundt Gullesfjorden, i den sørvestre delen av kommunen, er det høye og spisse fjell med bratte lier. Det høyeste punktet i Kvæfjord, 1 116 moh., er på fjellet Reinspælen, som ligger vest for Gullesfjorden. I nord og øst er det mer avrundede fjell, bredere daler og mer viddelandskap, som på Melåheia. De fleste vassdragene i kommunen er små og næringsfattige.

Bortsett fra i området StraumsbotnStorjord, ligger det aller meste av bebyggelsen som et smalt belte langs kystlinja.

Riksvei 83 går fra Harstad og inn i Kvæfjord kommune over Kvæfjordeidet, og den tre km lange riksvei 849 går fra Gåra og inn til kommunesenteret Borkenes. Riksvei 83 går så forbi de innerste gårdene i Kvæfjorden, langs Øysundet og Gullesfjorden, og krysser den med fergesambandet Refsnes–Flesnes. I Langvassbukt møter veien riksvei 85, som går fra europavei 10 i Gullesfjordbotn og mot Sortland. Europavei 10 fra Lødingen mot Lofoten går gjennom den sørligste delen av kommunen.

Kvæfjord kommune har en interaktiv kartløsning, i samarbeid med kommunene Evenes og Tjeldsund.

Klima[rediger | rediger kilde]

Kvæfjord har et typisk subarktisk maritimt klima, og er beskyttet av høye fjell. Jordbruket drar dessuten nytte av sørvendte lier og lyse netter i midnattssol. Kald nordavind kan stå rett inn i fjorden fra Nordishavet, og etter perioder med varme sommerdager ta med seg havtåke som legger seg i fjorden.

Det er veldig stor forskjell på nedbørmengden i de forskjellige delene av kommunen, i nord er det lite nedbør sammenlignet med relativt mye i sør. Denne nedbørsgradienten er en av de største i Norge.[4]

Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Borkenes (36 moh.)[5] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperatur (°C) −2,8 −2,5 −1,0 1,9 6,4 10,2 12,6 12,1 8,3 4,3 0,4 −1,9 4,0
Nedbør (mm) 81 74 59 47 33 40 51 56 82 109 94 94 820

Kvæfjord innehar fylkesrekorden for største årsnedbør i Troms fylke. På Eidet i Gullesfjorden ble det målt 2 622 mm i 2003.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Geologiske forhold i Kvæfjord

Bergartene i området domineres av eldre, relativt tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter, i hovedsak granitt. Vest og sør for Gullesfjorden er det gneis som har en alder på mer enn 2,5 milliarder år.[6] Det finnes smale belter av kalkspatmarmor i området, som gir viktig kalktilskudd til vegetasjonen.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort forsøk med bergverksdrift ved Kjengsnes i Austerfjorden, og på Skår på Kveøya (jernmalm), i Straumsfjellet og på Berg (kobber), men dette var ulønnsomt, og driften opphørte etter kort tid. Den mest vellykkede lokaliteten var Skår, hvor det ble utvunnet noen tusen tonn jernmalm.

Istider har lagt igjen mye morene. Det må ha vært tungt arbeid å rydde stein fra jordene, ettersom det er så mye bunnmorene i området, men resultatet ble svært godt.

Naturvern[rediger | rediger kilde]

Tre områder i kommunen er vernet som naturreservater: Gapøy naturreservat, Gapøyholman naturreservat og Gullesfjordbotn naturreservat.

Kvæfjord kommune har fått utarbeidet en egen database for kartlegging av verdifulle naturtyper og rødlistede arter.[7] Alle de sju naturtypene som Direktoratet for naturforvaltning regner som verdifulle med tanke på det biologiske mangfoldet, er registrert i Kvæfjord. Det er også igangsatt kartlegging av det marine biologiske mangfoldet. Feltarbeidet til dette prosjektet skal være ferdig i 2010.

Kommunen har fått i spesielt oppdrag å ta vare på den rødlistede arten snøsoleie.[8]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Befolkningstettheten er størst på nordsiden av Kvæfjorden. Grendene Vikeland, Gåra, Strand, Trastad og Dale inngår i tillegg til tettstedet Borkenes i dette området med sammenhengende bebyggelse og innmark. Utenfor Dale ligger grendene Utstrand, Elde og Bremnes, og innenfor ligger Vik, Straumen og Storjord. I Gullesfjorden ligger Hemmestad, Refsnes, Flesnes og Langvassbukt. Kveøya har grendene Hundstad og Vebostad.

Det er tre postnummer knyttet til kommunen: 9475 Borkenes, 9476 Borkenes (postbokser) og 8409 Gullesfjord.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kvæfjord rådhus

Tabellen viser resultatene for kommunevalget i 2011.

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,4 6,4 504 132 6 0 Torbjørn Larsen (ordfører), Lone Jacobsen
Fremskrittspartiet 15,3 -4,1 225 -34 4 -1 Ola Asgeir Danielsen
Høyre 14,2 5,0 208 86 3 1 Johan Helge Elde
Senterpartiet 13,0 0,0 190 17 3 0 Karin Johansen (varaordfører)
Sosialistisk Venstreparti 8,9 -2,5 131 21 2 -1 Linda Wikeland
Venstre 14,2 -1,9 209 -6 3 -1 Jan Sveinung Meyer
Valgdeltakelse/Total 63,1 % 1 467 21 7
Ordfører: Torbjørn Larsen (Ap) Varaordfører: Karin Johansen (Sp)
Merknader: Kilder: NRK Valgresultat 2011 - Kvæfjord, Kvæfjord kommune - Formannsskapet

Gjennom samarbeid har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet flertallet i kommunestyret og formannsskapet.[9]

Kvæfjord kommune prøvde ved kommunevalgene i 1999, 2003 og 2007 ut ordningen med direkte ordførervalg. Dette førte i valget i 2007 til at Lillian Hessen ble ordfører fra partiet Venstre, selv om samarbeidet mellom partiene Ap, SV og Sp hadde flertallet i kommunestyret og formannskapet.

Delområder[rediger | rediger kilde]

Kvæfjord kommune er delt inn i følgende to statistiske delområder (innbyggertall fra 2012):

  • Kvæfjord vestre (250)
  • Kvæfjord østre (2775)


Skoler og barnehager[rediger | rediger kilde]

Borkenes skole. Barneskolen til venstre og ungdomsskolen til høyre.

Kommunen har to barne- og ungdomsskoler, Borkenes skole og Flesnes skole. I tillegg har én skole, Vik skole, bare 1.–7. trinn. Elevene herfra går videre på Borkenes ungdomsskole. De tre skolene har SFO-tilbud. Kommunen driver også barnehager på Borkenes, Elde og i Vik.

Rå videregående skole tilbyr undervisning i idrettsfag, restaurant- og matfag, naturbruk, helse- og sosialfag og blomsterdekoratør, i tillegg til tilrettelagt undervisning i forskjellige studieretninger. Skolen blir drevet av Troms fylkeskommune.

Grendene innerst i Gullesfjorden benytter skole- og barnehagetjenester i Lødingen kommune. Beboerne på asylmottaket går på voksenopplæring i Harstad.

Helse[rediger | rediger kilde]

Det er kommunale legekontorer og helsestasjon på Trastad, og den fylkeskommunale tannklinikken ligger like ved. Kommunen har en felles legevaktsordning med Harstad, slik at legevakta befinner seg på UNN Harstad (Harstad sykehus), utenfor legesenterets åpningstider.

Media[rediger | rediger kilde]

Harstad Tidende er lokalavis for kommunen, som dessuten ligger innenfor dekningsområdet til Bladet Vesterålen. UL Fram gir ut bygdemagasinet Kveaalen, som skriver om kultur, lokalhistorie og UL Frams aktiviteter.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Kommunen tilsvarer Kvæfjord menighet og sogn. Sognet har to kirker, hovedkirken Kvæfjord kirke på Rå ved Borkenes og Langvassbukt kirke i Gullesfjord. Det er en gravlund ved Kvæfjord kirke og en på Flesnes.

Det er en baptistmenighet på Borkenes.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Kvæfjord ligger i Sør-Troms og inngår i følgende administrative inndelinger:

Kvæfjord var tidligere en del av Senja fogderi.

Sysselsetting og næringsliv[rediger | rediger kilde]

De fleste arbeidsplassene i Kvæfjord hører til offentlig forvaltning. Borkenes og grendene rundt deler i stor grad arbeidsplasser med Harstad. Dagpendling til Sortland og Lødingen er vanlig i Gullesfjorden.

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Kommunen har tradisjonelt vært et jordbruksområde, på grunn av godt jordsmonn og gode klimaforhold. Dagens jordbruk konsentrerer seg om husdyrhold. I 2009 var det 73 gårdsbruk som søkte produksjonstilskudd. Som det framgår av tabellen under er det sauehold og melke- og kjøttproduksjon av tamfe som er viktigst, men også hønsehold for eggproduksjon og svinehold er av betydning.

Dyrka granskog og kulturbeitemark i lia over Borkenes
Gårdsbruk i Kvæfjord, 2009[10]
Antall gårdsbruk 73
Bruk med kyr 19
Antall melkekyr 363
Andre storfe 628
Bruk med geit 2
Antall melkegeiter 190
Bruk med sau 45
Antall vinterfôrede sau 3 841
Bruk med avlspurker 4
Antall avlspurker 103
Levert slaktegris 1 072
Bruk med høns 3
Antall høns 20 150

I tillegg til gress til fôr dyrkes det poteter, kommunen har en stor jordbær- og bringebærprodusent og en grønnsaksprodusent. To gartnerier drives med helårsproduksjon, og Rå videregående skole har sitt eget gartneri. Jordbæra har til og med fått plass i kommunevåpenet. Det er også dyrket mye granskog i kommunen, men skogbruket er ikke produktivt ennå.

Havbruk[rediger | rediger kilde]

I likhet med jordbruk har fiske også vært viktig. «Fiskerbonden» er et velbrukt begrep i kulturhistoria. Fiske er imidlertid en næringsvei i tilbakegang. I en periode over ti år fra 1999 har antallet yrkesfiskere i Kvæfjord gått ned med over 60 %.[11] I 2008 var det registrert 11 fulltidsfiskere og 11 deltidsfiskere i kommunen.[12] Tidligere var det en sildoljefabrikk på Borkenes, og det har også blitt eksperimentert med oppdrett av blåskjell. I Gullesfjorden driver Nordlaks Oppdrett AS oppdrett av laks.

Industri[rediger | rediger kilde]

Takstolfabrikken AS i Gåra har hele regionen som marked. Ellers har industrien i Kvæfjord vært begrenset til den nå nedlagte sildoljefabrikken, samt Borkenes mekaniske verksted, som flyttet ut av sine lokaler på Borkenes og i Straumen og til Stangnes i Harstad i 2007.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Gullesfjordbotn camping er stort sett den eneste etableringen innenfor turistnæring.

Omsorgstjenester[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen Nord-Norges Åndssvakehjem med sentralinstitusjonen Trastad Gård ble opprettet i 1954. Institusjonen har betydd mye for kommunen, også etter at den ble lagt ned i 1991. Institusjonen var omsorgs- og utdanningsinstitusjon for psykisk utviklingshemmede fra hele landsdelen. Siden HVPU-reformen i 1991, som ga ansvaret for omsorg til hver enkelt kommune, har Kvæfjord fortsatt hatt en stor omsorgstjeneste. I 2005 ble den private institusjonen Kvæfjord Opplevelse og Avlastning (KOA) opprettet. KOA tilbyr tilrettelagte botilbud for voksne, avlastningstjenester for barn og unge og barneverntjenester.

Kvæfjord Eiendom, det kommunale eiendomsselskapet som overtok bygningsmassene på Trastad Gård, driver Borkenes mottak, et asylmottak for voksne asylsøkere. Tidligere har det også vært asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA-mottak) i kommunen, og dette ble drevet av KOA.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jernalder og vikingtid[rediger | rediger kilde]

Gravhauger, bautaer og utgravninger forteller at det har vært faste bosetninger i Kvæfjord siden jernalderen, og på gården Vebostad på Kveøya er det spor som viser at gården har vært bebodd siden ca. 300 f.Kr.[13] I forbindelse med bygginga av Kveøyforbindelsen foretok Tromsø Museum utgravninger på Hundstad, nabogården til Vebostad. Det ble da funnet ti gravrøyser, stolpehull, ildsteder etter to eller tre hus, samt ardspor.[14] Dette viser at det var sørsiden av Kveøya som var det første stedet i Kvæfjord som ble bebodd. De fleste av gjenstandene funnet her tilhører nå Tromsø Museum. Man finner gravhauger også på Øynes på Kveøya, og på Strand og Gåra på Borkenes-sida.

Andre spor fra jernalder og vikingtid er gårdsnavnene. Vebostad kommer av det norrøne ordet , helligdom, og bosted, så det har tydeligvis vært et hov eller en offerplass på denne gården.[15] Det samme gjelder for Strand, i gammel form Véstrónd, som er nabogården til Rå, dagens kirkested, som kanskje også har vært et hedensk hov.[16] Gårdsnavnet Hundstad kan vise en sammenheng med vikinghøvdingen Tore Hund, men dette er ikke dokumentert.[13]

I fjellet Melåaksla over Austerfjorden er det bygget opp 30 skyteskjul i steinur ved en utilgjengelig fjellsti som reinen bruker som trekkvei. Dette fangstanlegget ligger sentralt på Hinnøya, og villrein kan ha blitt jaget fra Lødingen-området og Jonsheimen mot fangstanlegget, hvor så mange som 40–50 mennesker kan ha vært engasjert i villreinjakta. Alderen på anlegget er vanskelig å fastslå, men det ble sannsynligvis bygget før den lille istiden forandret fangstforholdene, og på grunn av mangelen på omtale i skriflige kilder kan det ha vært brukt allerede før år 1000. Det kan være at Ottar fra Hålogaland brukte Melåaksla som sitt fangstanlegg.[17]

Kirkehistorie[rediger | rediger kilde]

Bautasteinen Pila utenfor Kvæfjord kirke inngår i et sagn

Se også: Kvæfjord kirke

Kirkehistoria gir kilder til hvordan Kvæfjord var som sogn i middelalderen og framover. I Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo finnes det et utskåret alterskap fra 1520 som opprinnelig tilhørte datidens Kvæfjord kirke. Midtfiguren viser Olav den hellige som står på en drage med St. Olavs eget ansikt. Kirkekunsten forteller om datidens velstående kirke og samfunn[18], Kvæfjord hadde gode avlinger og bøndene betalte derfor store tiender.[19]

Kvæfjord var et annekssogn under Trondenes helt fram til 1731, men ble da et eget sogn. Bispevisitasprotokollene i perioden 17341775 forteller om varierende forhold i bygda. 1742 var et år med sult og fattigdom, og det var i hele perioden vanskelig å få tak i gode skolemestere – det ble ikke noen fast skikk på skolevesenet i Kvæfjord før på 1800-tallet. Likevel forteller biskopene i noen av protokollene at allmuen er vel opplyst.[20]

Samisk bosetning i Kvæfjord[rediger | rediger kilde]

Fram til 1775 forteller protokollene også hvor mange samiske familier det var i Kvæfjord. Bakgrunnen for dette var at denne opptellingen gav bakgrunn for å skulle skaffe samisk lærer. En kan derfor være skeptisk til den påståtte fordoblingen av antallet samiske familier, fra 12 i 1759 til 25 i 1767.[20] Registreringen av samiske familier i bispevisitasprotokollene fra Kvæfjord opphørte fra 1775, da språkpolitikken var lagt om og samene skulle få undervisning på norsk. I 1720-årene ble det opprettet fem sameskoler i Sør-Troms, en av disse lå på Kjengsnes i Austerfjorden.[21] Det har vært sjøsamiske gårder i Austerfjorden, i indre Gullesfjord, på Ytre Aspenes og i Molvik.

En avhandling fra 2001[22] påpeker at den samiske befolkningen er underregistrert både i kirkelige og skattemessige kilder. Antallet samiske familier i Kvæfjord er stipulert til å ha økt fra 12 i 1701 til 28 i 1763.[23] En årsak til underregistreringen er at samene bodde utenfor matrikulert jord, på rydninger som ikke ble omfattet av skattereglene. Senere, på 1800-tallet, oppstod det mange norsk-samiske familier grunnet ekteskap mellom folkegruppene, mens antallet kvæfjærdinger med samiske røtter økte. Ved folketellingen i 1930 oppga «forbausende mange» at de behersket samisk språk.[24] Språkforskeren Just Qvigstad beskrev en gammel sjøsamisk dialekt i Kvæfjord, beslektet med en utdødd sjøsamisk dialekt fra Vesterålen.

På Storjord finnes det gammetufter og andre spor av samisk bosetning. På et 400 ganger 600 meter stort område er det rundt 30 kulturminner som viser et helhetlig bilde av bosetningsformen fra 17- og 1800-tallet. Det har ligget potet- og kornåkre her, 200 meter over havet, i bratte sørvendte skråninger for å utnytte sola, og med oppbygde nedkanter for å ta vare på jordsmonnet. Gammene har blitt brukt av både jordbrukssamer, reindriftssamer og sommerstid også av sjøsamer. Plasseringen av gammene var strategisk, plassert på forhøyninger i terrenget for å drenere, på porøs berggrunn. Nede ved innsjøene på Storjorda kan vintertemperaturen være 12–15 grader lavere enn på høydene der gammene ble plassert.[21]

Handelssentra[rediger | rediger kilde]

Det naturlige sentrum i Kvæfjord var opprinnelig Vebostad, og det var her Johanne Nilsdatter, den siste kvinnen i Norge dømt for trolldomskunst, satt fanget[25] før hun ble henrettet på bålet i 1695. Men på denne tiden begynte også Borkenes og Øynes å bli viktige grender, på grunn av handelen. På 1800-tallet var det Hemmestad som var handelssenteret, før Borkenes igjen tok over og begynte utviklingen fram mot tettstedet det er i dag.

Kvæfjord under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under slaget om Narvik var Harstad en viktig havn for de allierte. For å komme unna tyske flyangrep i byen bodde soldatene i hus og låver på Strand og Gåra før de dro til felten. Også kvæfjærdinger og hester fra Kvæfjord ble mobilisert, og reiste til Setermoen hvor de forberedte seg til felten.[26]

Om morgenen den 13. april 1940 kom to tyske fly over området, og ble beskutt av luftvernskyts over Harstad. De ble truffet og måtte nødlande på isen i Gullesfjordbotn.

For å forsvare Harstad mot et eventuelt britisk angrep over Kvæfjordeidet, bygget tyskerne maskingeværstillinger og bunkere på Gåra og i Straumen. Et område ved Gårakrysset, hvor veien går opp mot eidet, ble minelagt. På Bremnes var det også en tysk leir, med en fangeleir for russiske fanger.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Borkenes skole og Kvæfjordhallen

Foreningslivet står sterkt i Kvæfjord, og har en viktig tradisjon gjennom ungdomslagene, som finnes i flere av grendene. De største er UL Fram på Borkenes og UL Varden i Vik. Det er ofte disse foreningene som står bak samfunns- og grendehusene i kommunen. UL Frams hus «Fram» på Borkenes er mye brukt til basarer, kafeer og dugnadsarbeid.

Revyselskapet Framifrå, stiftet 2002, er et amatørteaterlag som har tilknytning til UL Fram, og som årlig setter opp «Kvæfjordrevyen». Revylaget har sammen med kommunen fått gjort Sosialbygget, det tidligere kapellet og forsamlingslokalet på Trastad Gård, mer egnet til kulturarrangementer som revyer og konserter. Revyselskapet Framifrå vant Harstad Sparebanks kulturpris for 2008.[27]

Borkenes skolekorps samarbeider med den kommunale kulturskolen, og har dirigent og flere instruktører fra Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i Harstad. Bygda har et tradisjonsrikt mannskor, Kvæfjord Mannskor, og Kvæfjord Blainnakor bidrar også til amatørmusikklivet.

Fårebygget er et galleri og atelier som er en ombygd fjøs, og her foregår det utstillinger, konserter, malekurs og julemesser.

Kvæfjord idrettslag har mange aldersbestemte lag innenfor både fotball og handball, men er aktivt på mange andre måter også. Laget arrangerer blant annet terrengløp, gateløp, skikaruseller, turorientering og treningsløp i orientering. Kvæfjordløyper A/L vedlikeholder skiløypenettet fra Kvæfjordeidet, gjennom Borkenesmarka og til Trastadmarka, som blir godt brukt av kvæfjerdinger og harstadværinger. I tillegg har Kvæfjord en svømmeklubb, et skytterlag og en pistolklubb.

Kommunen eier og driver en idrettshall med gymsal og svømmehall, Kvæfjordhallen, som ligger like ved Borkenes stadion, en fotballbane med krøllgress. Hallen og banen brukes både av Borkenes skole, Rå videregående skole – spesielt av idrettslinja, og Kvæfjord idrettslag. Kommunens 17. mai-arrangement foregår vanligvis i Kvæfjordhallen, og arrangeres på dugnad av et lag eller ei forening på oppdrag fra kommunen.

Kvæfjord kommunes kulturpris og miljøpris blir delt ut årlig. Miljøprisen gis til noen som bygger eller restaurerer en bygning med tanke på opprinnelig utforming, lokal tilpasning og stedlig byggeskikk. Prisene består av en sjekk på henholdsvis 8 000 kroner (kulturprisen) og 4 000 kroner (miljøprisen) og et kunstnerisk utformet diplom, laget av Anne Semb.

Museer og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Trastad Samlinger

Det regionale museet Sør-Troms museum har ansvaret for kulturminnearbeidet i Kvæfjord. Museumsinstitusjonen driver museumsanleggene i kommunen.

Trastad Samlinger vises kunst laget av psykisk utviklingshemmede. Kunsten stammer både fra tida da Trastad Gård var en institusjon for psykisk utviklingshemmede, og fra galleriets nåværende internasjonale kontakter. Museet har også ei utstilling som viser institusjonens historie og dagligliv.

Hemmestad brygge, det tidligere handelsstedet, er det utstillinger som viser kulturhistorie fra Kvæfjord.

På Borkenes finnes et bygdetun hvor det står et gammelt skolehus, et stabbur og to møller.

Kommunen har et rikt kulturlandskap med både gamle og nye kulturminner. Det går en kultursti fra Skallan ved Gåra til hvor man kan se rester av anlegg som skulle forsvare Harstad under andre verdenskrig, gravhauger, sommerfjøs og annet. I tillegg er Kulturlandskap Storjord vernet gjennom kommunal reguleringsplan, og tilrettelagt med informasjonsskilt og brosjyre.

Nupen ved Bremnes er et utsiktspunkt mot midnattssola, som blir flittig besøkt av både kvæfjerdinger, harstadværinger og turister. Stedet ble kåret til Norges mest romantiske sted i 2009 av reisemagasinet Reiser og Ferie.[28]

Tusenårssteder[rediger | rediger kilde]

Kommunen har valgt to museer i kommunen som tusenårssteder. Disse to er henholdsvis breddeprosjektet Hemmestad brygge og søyleprosjektet Trastad Samlinger.

Kvæfjordsangen[rediger | rediger kilde]

Straumsbotn i Kvæfjord
Sitat

Kvæfjord, du er bygda vår
Deg vi fikk som beste gave
Slik du ligg her vest mot havet
Meire kjær frå år til år

Sitat
– Jacob Norman i «Helsing til Kvæfjord»

Kvæfjord har sin egen sang, «Helsing til Kvæfjord», skrevet av Jacob Norman. Sangen har seks vers og hedrer blant annet den flotte naturen og fedrenes arbeid for føda. Sangen synges på melodien til sangen «Du er landets verneskog» eller på en egen melodi skrevet av Asbjørn Edvardsen.

Kjente kvæfjærdinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvæfjordkaken best - Nitimen - NRK. Besøkt 7. juni 2009.
  2. ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne.
  3. ^ Røkenes, Jentoft (1955): «Kvæfjord - Kvefjord - Kvedfjord» – Håløygminne, nr. 19.
  4. ^ Gaarder & Mikkelsen, 2003
  5. ^ met.no: Normaler for Kvæfjord. Besøkt 13. juni 2009.
  6. ^ Store norske leksikon - Kvæfjord. Besøkt 10. juni 2009.
  7. ^ Naturtyper i Kvæfjord. Besøkt 18. juni 2011.
  8. ^ Postkort til Kvæfjord kommune fra miljøvernminister Erik Solheim. Besøkt 13. juni 2009.
  9. ^ Rødgrønt i Kvæfjord. Harstad Tidende (20. september 2011). Besøkt 10. desember 2011.
  10. ^ Klima- og energiplan 13. Kvæfjord kommune (22. februar 2011). Besøkt 30. april 2011.
  11. ^ Fiskerflukten er over. Bladet Vesterålen (23. januar 2009). Besøkt 12. juni 2009.
  12. ^ Gir opp sjarkfisket. Harstad Tidende (22. januar 2008). Besøkt 12. juni 2009.
  13. ^ a b Velkommen til Kveøy. Besøkt 16. juni 2009.
  14. ^ Funn kan stoppe bru. Harstad Tidende (12. oktober 2007). Besøkt 16. juni 2009.
  15. ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne. Besøkt 16. juni 2009.
  16. ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne. Besøkt 16. juni 2009.
  17. ^ Skoglund, Leif. Fangstanlegget på Melåaksla. Besøkt 22. mai 2003.
  18. ^ Jakobsen, Per (1992): «Berømt kirkekunst fra Kvæfjord kirke» – Årbok for Kvæfjord, nr. 6, s. 3–4.
  19. ^ Ruud, Edvard (1992): «Bispegodset i Kvefjord 1685» – Årbok for Kvæfjord, nr. 6, s. 6.
  20. ^ a b Heide, Magne (1990): «Kvæfjord på 1700-tallet – Ka fortel bispevisitasane om bygda» – Årbok for Kvæfjord, nr. 4, s. 3–7.
  21. ^ a b Skoglund, Leif (2002): «Kulturlandskap Storjord» – Årbok for Kvæfjord, nr. 16, s. 55–56.
  22. ^ Markussen, 2001
  23. ^ Samisk bosetting og folketall i Kvæfjord. Utdrag fra NOU 2007: 14, Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms. Besøkt 17. juni 2009.
  24. ^ Trondsen, Atle (2006): «Samene i Kvæfjord» – Årbok for Kvæfjord, nr. 20, s. 54–56.
  25. ^ Kulturminnerik øy. Harstad Tidende (2. mars 2009). Besøkt 16. juni 2009.
  26. ^ Les mer i Årbok for Kvæfjord nr. 4 – 1990
  27. ^ Kulturpris – Harstad Sparebank. Besøkt 14. juni 2009.
  28. ^ Norges mest romantiske. Reiser og Ferie (20. april 2009). Besøkt 13. juni 2009.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 68°46′20″N 16°10′20″Ø