Norsk Polarinstitutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norsk Polarinstitutt (NP) er et direktorat under Miljøverndepartementet med ansvar for forskning, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene. Instituttet planlegger og gjennomfører ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Polarinstituttet bistår Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard som faglig rådgiver. Polarinstituttet er myndighetsorgan for oppfølging og gjennomføring av norsk miljølovgiving i Antarktis.

Polarinstituttet har inntekter på ca. 120 millioner kroner og om lag 110 ansatte, hvorav 1/3 er forskere.

Innhold 1 Historie 2 Forskningsstasjoner 3 Direktører 4 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Instituttet er en videreføring av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser som ble etablert av Adolf Hoel i 1928 for å kartlegge hav- og landområder og drive geologiske undersøkelser i Arktis. I 1948 ble det geografiske ansvarsområdet utvidet til å omfatte norske biland og territorialkrav i Antarktis, og navnet ble endret til Norsk Polarinstitutt. Etter tidligere å ha vært lokalisert i Oslo, flyttet Norsk Polarinstitutt i 1998 inn i Polarmiljøsenteret i Tromsø.

[rediger] Forskningsstasjoner

Norsk Polarinstitutt har opprettet forskningsstasjoner for å ivareta ansvaret for polarforskning. Disse benyttes for å være tilstede permanent og drive helårlig forskning. Dessuten benyttes de som base for ekspedisjoner. NP har forskningsaktiviteter i Antarktis, samt i Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard.

Norsk Polarinstitutt disponererer forskningsfartøyet «Lance», Sverdrupstasjonen og Zeppelin luftmålestasjon på Svalbard og stasjonene Troll og Tor i Antarktis.

[rediger] Direktører

• 1948–1957: Harald Ulrik Sverdrup
• 1957–1960: Anders K. Orvin
• 1960–1983: Tore Gjelsvik
• 1983–1991: Odd Rogne
• 1991–1993: Nils Are Øritsland
• 1993–2005: Olav Orheim
• 2005–d.d.: Jan-Gunnar Winther

[rediger] Eksterne lenker

• Norsk Polarinstitutt