Norsk Polarinstitutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutts hovedkontor, Framsenteret i Tromsø
Type Forvaltningsorgan
Org.nummer [1] 971 022 264[1]
Stiftet 1928[2]
Hovedkontor Framsenteret (Tromsø)
Direktør Jan-Gunnar Winther[3]
Ansatte 158 (i 2011)[4]
Eier Klima- og miljødepartementet
Nettside www.npolar.no

Norsk Polarinstitutt (NP) er et direktorat under Klima- og miljødepartementet med ansvar for forskning, miljøovervåkning og kartlegging i polarområdene. Instituttet planlegger og gjennomfører ekspedisjoner i Arktis og Antarktis. Polarinstituttet bistår Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard som faglig rådgiver. Polarinstituttet er myndighetsorgan for oppfølging og gjennomføring av norsk miljølovgiving i Antarktis.

Polarinstituttet har om lag 150 ansatte, hvorav 1/3 er forskere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Instituttet er en videreføring av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (NSIU), som ble etablert av Adolf Hoel i 1928 for å kartlegge hav- og landområder og drive geologiske undersøkelser i Arktis. NSIU var en videreføring av De norske statsunderstøttede Spitsbergenekspedisjoner (DNSS), som fungerte fra 1906, og var Norges første statlige enhet som drev med polarforskning. Adolf Hoel ledet NSIU fra 1928 til 1945, mens Anders K. Orvin overtok de siste tre årene fra 1945 til 1948.[5]

I 1948 ble det geografiske ansvarsområdet utvidet til å omfatte norske biland og territorialkrav i Antarktis, og navnet ble endret til Norsk Polarinstitutt. Etter tidligere å ha vært lokalisert i Oslo, flyttet Norsk Polarinstitutt i 1998 inn i Polarmiljøsenteret (nå Framsenteret) i Tromsø. Instituttets første direktør var Harald Ulrik Sverdrup.[6]

NSIU var underlagt Handelsdepartementet. Norsk Polarinstitutt ble ved opprettelsen i 1948 lagt inn under Industridepartementet, og har fra 1979 vært et direktorat underlagt Miljøverndepartementet.[6]

Siden 1982 har Polarinstituttet utgitt forskningtidsskriftet Polar Research.

Forskningsstasjoner[rediger | rediger kilde]

Norsk Polarinstitutt har opprettet forskningsstasjoner for å ivareta ansvaret for polarforskning. Disse benyttes for å være til stede permanent og drive helårlig forskning. Dessuten benyttes de som base for ekspedisjoner. NP har forskningsaktiviteter i Antarktis, samt i Longyearbyen og Ny-ÅlesundSvalbard.

Norsk Polarinstitutt disponerer forskningsfartøyet «Lance», Sverdrupstasjonen og ZeppelinobservatorietSvalbard og stasjonene Troll og Tor i Antarktis.

Direktører[rediger | rediger kilde]

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Norsk Polarinstitutt avleverte i 1986 deler av sine eldste arkiver til Riksarkivet. Materialet –som i hovedsak stammer fra før 1940, og utgjør omtrent 17 hyllemeter – ble i 2003 overført til Statsarkivet i Tromsø. Statsarkivet mottok i 2004 ytterligere 18,4 hyllemeter arkivmateriale fra Norsk Polarinstitutt (med forløpere). Ytterligere 25 hyllemeter arkiv ble avlevert i 2013. Arkivet fra Norsk Polarinstitutt (med forløpere) er forskningsmessig interessant for flere fagfelt. En rekke naturvitenskapelige disipliner er representert i materialet, blant annet biologi, geografi, geologi og glasiologi. I tillegg er arkivet interessant for polarhistorisk forskning generelt og for mer spesielle prosjekter, f. eks. innenfor kartlegging og økonomisk utnyttelse av naturressurser i polarstrøk. Også ut fra juridiske og statsvitenskapelige problemstillinger bør materialet kunne gi utbytte.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]