Rente

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Se også diskusjonssiden for ytterligere informasjon.

Rente er kostnaden for å leie kapital, alternativt uttrykt som leieprisen for penger (kapital) og en godtgjørelse utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre[1]. Rente oppgis normalt som prosent per år (pro anno, forkortet p.a.) av leiebeløpet.

Utdypning[rediger | rediger kilde]

Renten kan bestå av opptil tre deler:

  • Godtgjørelse for å stille kapital til disposisjon.
  • Risikopremie som gir låner en ekstra bonus for å ta på seg risiko.
  • Godtgjørelse for inflasjon, som betyr at i en periode med høy inflasjon vil sannsynlig styringsrenta også kunne øke. At de kan få godtgjørelser ut av det. I En fullstendig ideel verden vil renta og inflasjon ha en ganske stor koordinasjon. Høy inflasjon=høy rente.

Renten kan også forstås som prisen for fremskyndet forbruk: Den som låner penger får anledning til å konsumere mer og tidligere enn inntekten ellers ville tillatt. Dette fremskyndede forbruket har en pris som utgjøres av lånerenten. Utlåner tar en pris for å låne ut kapital og dermed utsette sitt forbruk. Prinsippet er tilsvarende som ved husleie i at den som leier betaler leie, men når leieobjektet i seg selv er penger kalles leien for rente.

Typer rente[rediger | rediger kilde]

  • Styringsrente — renten en sentralbank tar for dag-til-dag lån til bankene, eventuelt gir bankene i innskuddsrente på brukskonto. Hvilken som er offisiell styringsrente varierer avhengig av om bankene samlet sett er i låneposisjon eller innskuddsposisjon hos sentralbanken, men formålet er å styre pengememarkedsrentene til å ligge noe over men nær denne (typisk innefor en prosent avvik)
  • Pengemarkedsrente — prisen finansinstitusjoner (det vil si i hovedsak banker) betaler for å låne av hverandre, og er grunnlaget for utlånsrentene de tilbyr samfunnet (det vil si alt som ikke er finansielle institusjoner). Pengemarkedsrenta er det samme som NIBOR, altså utlånsrenten norske banker imellom. [2]
  • NIBOR -Norwegian Interbank Offered Rate – er utlånsrenten finansintsutisjoner, hovedsakelig bankene imellom i Norge.[3]
  • Kalkulasjonsrente (eller rentekravet) — renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Avgjørende for om en investering bør skje eller ikke.
  • Morarente - rente for sen betaling. Det er en rente du helst ikke vil betale. For det er gjerne når du ikke betaler at du påberegnes morarente.
  • Nominell rente - Den årlige renten på et lån, minus gebyr.[4] Dette er den renten bankene reklamerer med, f.eks. på plakater. En nominell rente kan for eksempel være basert på en 360dagers rentekvotering, mens du i realiteten betaler 365dager. Du får allerede før omkostninger og gebyr, en effektiv rente som er høyere enn den nominelle. [5]
  • Effektiv rente -Forskjellen på nominell og effektive rente er at den effektive renten tar også med lånets omkostninger, for eksempel etableringsgebyr og termingebyr.[6] Effektiv rente er altså det du egentlig betaler. Et tydelig eksempel på dette er ved billån - hvor en har veldig høye omkostninger, etableringskostnader og terminkostnader som gjør at den effektive renten er mye høyere en den nominelle.[7]
  • Interbankrente - De store norske bankene låner penger i større europeiske og amerikanske banker. Dette kaller vi for en Interbankrente. Fordi Norge importerer og eksporterer varer til utlandet, vil det som skjer i andre land også påvirke norsk økonomi. Derfor er internasjonale premisser viktig for rentesettingen. Norges Bank analyserer internasjonal økonomi og globale markeder som er viktig for norsk eksport og norske eksportpriser. de farten i den internasjonale økonomien når man skal fastslå rentenivået. [8]

Innskudd/Lån[rediger | rediger kilde]

Når man låner penger til en bank i form av innskudd på en bankkonto, får man betalt renter fra banken. Når man låner penger av banken, må man i stedet betale renter. Fra gammelt av var det rentemarginen, som er forskjellen mellom utlånsrente og innskuddsrente, som var bankenes hovedinntekt.

Hvordan settes en rente?[rediger | rediger kilde]

Norges Bank kan defineres som bankenes bank.[9] På norges-bank.no står det at: ”Styringsrenten i Norge er renten på bankens innskudd opp til en viss kvote i Norges Bank.” Norges bank har 6 rentemøter i året, hvor et utvalg av personer avgjør hvorvidt renta skal økes, senkes eller forbli uendret. [10] Når rentenivået skal avgjøres for kommende periode er det Norges bank sin oppgave å få frem et tydelig bilde av økonomien i Norge, Europa og Verden. Derfor har Norges bank mange mennesker med høy spisskompetanse og som med hvert sitt ansvarsområde bidrar i denne prosessen. De setter styringsrenta etter hvordan framtidsutsiktene ser ut i norsk økonomi, hvordan inflasjonen går (dvs. prisveksten) og faktorer som sysselsettingen og produksjon. [11] Når norsk økonomi går veldig godt, det er høy kapasitetsutnyttelse , lav arbeidsledighet, høy inflasjon, alle de typiske ting som tyder på press i økonomien, kan Norges Bank velge å sette opp renta. Dette for å legge en demper på presset i økonomien. [12]

Økonomisk uro og rentesetting[rediger | rediger kilde]

De økonomiske kravene ovenfor bankene ble etter finanskrisen i 2008, ble skjerpet av myndighetene i Europa og USA både i forhold til hvor mye egenkapital og hvor store likviditetsreserver de må ha. Før var det det rentemarginen,renteinntekt minus rentekostnad ved kunders bankinnskudd[13] som var bankenes hovedinntekt. Det at bankene har fått større krav til egenkapital og likviditetsreserver, gjør at bankene må tjene mer penger - som igjen påvirker bankens utlånsrente og oss som låner disse pengene. Flere land i Europa er for tiden i statskrise, noe som har resultert i økonomisk uro i eurosonen. Her ser man det klassiske eksemplet på land med for høy statsgjeld i forhold til landets økonomi. Den høye statsgjelden har resultert i innstramninger og satt i gang en del reformer for å bedre den økonomiske situasjonen i landene. Det har hendt at de ikke har klart å redusert dette godt nok, og Hellas f.eks. gikk i 2009 konkurs, i 2012 gikk omtrent alle de private långiverne med på tidenes største gjeldssanering[14], gjeldssanering innebærer å få slettet hele eller deler av gjelden gjennom forhandlinger med kreditorer[15],siden det var klart at Hellas ikke hadde mulighet til å gjøre opp for seg[16]. Det at statsgjelden i enkelte land er for høy, har ikke noe med bankene å gjøre. Men man kan si det sånn at det kanskje har gått på bekostning av veksten. Etter finanskrisen er det observert en svak vekst i økonomien rundt om i verden, poenget er at i en lang periode med lite vekst, så eksisterer det heller ikke grunnlag for å justere opp renten.[17]

Boliglån og renter[rediger | rediger kilde]

Boliglånsrenta vil aldri være lavere enn styringsrenta. Når vi sammenligner grafene i Statistikkbanken - SSB for styringsrenta og boliglånsrenta fra 1999 til 2013 ser vi at boliglånsrenta hele tiden ligger under styringsrenta. Etter finanskrisen er det blitt flere faktorer som er med når boliglånsrenta settes, blant annet at når bankene skal låne penger av de større bankene må de betale likviditetspremie på de pengene. Likviditetspremien varierer blant annet etter hvordan markedet er, f.eks. hvor stor risikoen for å låne ut er og hvor mye penger det er i markedet. Vi kan jo tenke oss f.eks. Hellas. hadde en Norsk bank vært i samme finansielle situasjon som de, hadde mest sannsynlig tiltroen til banken dalt kraftig. Det hadde da gått ut over likviditetspremien på den måten at utlånsrenten hadde fått en kraftig vekst. Likviditetspremie tar forbehold for svingninger i markedet. Markedet er mer uforutsigbart. Disse premier tar større forbehold på at ting kan skje i markedet. Dette for å minke risikoen for utlåner, sånn at noe lignende som i 2008 ikke skal skje igjen. .[18]

Styringsrenten- utviklingen etter finanskrisen[rediger | rediger kilde]

Utviklingen av styringsrenten etter finanskrisen i 2008 var blandt annet at forskjellen mellom styringsrenten og NIBOR liten, og man anså det å låne penger til andre banker for relativt sikkert. Etter finanskrisen så man at det var en risiko å låne ut, da en av verdens største banker, Lehman Brothers, gikk konkurs. Da økte utlånsrenta, altså NIBOR. Bankene så det nødvendig å øke kredittpåslaget for å kunne påta seg den risikoen for utlån av penger, og dermed økte utlånsrenta godt over styringsrenta. Utlånsrenta er gått ganske mye ned siden 2008, men er fortsatt ikke på det nivået det var før finanskrisa. [19] Pengemarkedsrenta er en analytisk pris på hva markedet priser renta til i ulik løpetid. Det er en pris på hva innlån og utlån vil koste mellom de forskjellige bankene neste løpetid, det kan f.eks. være tre mnd. NIBOR, altså de neste tre mnd.[20]


Kapitalisering av renten skjer vanligvis hvert årsskifte ved at rente for innestående beløp året før blir beregnet, og rentebeløpet blir lagt til innestående beløp. For lån kan kapitaliseringen skje oftere enn hvert år, for eksempel kan kapitaliseringen skje ved terminforfall en gang i måneden. Ved korte tidsintervaller mellom hver kapitalisering kan uberegnet rente bli liten og renteutgiften blir i stor grad lagt til lånebeløpet, slik at låneren i stor grad betaler rente for samme års renteutgift, såkalt rentes rente. Slik blir effektiv rente høyere enn nominell rente.

I forbindelse med personlige lån i bank, oppgis renten som regel både som nominell rente og effektiv rente. Nominell rente angir det årlige rentebeløpet som en prosentandel av lånet. Det er effektiv rente som best beskriver hvor mye lånet koster, da man her tar hensyn til eventuelle gebyrer og dessuten tidspunktet for nedbetaling og rentes rente.

Man vil generelt forvente avkastning av de lånte pengene, for eksempel fra bankinnskudd, slik at for låntakeren blir årlige nedbetalinger gunstigere enn halvårlige nedbetalinger for samme nominelle rente.

Utgangspunktet er at en forpliktelse til å betale renter krever særskilt hjemmel. Dette stiller seg annerledes dersom det dreier seg om utilsiktet kreditt. Historisk sett har regler om renter vært strengt regulert.

Pengemarkedspolitikk[rediger | rediger kilde]

Utlånsrenten styres i stor grad av Norges Banks styringsrente. Dette er renten Norges Bank (sentralbanken) betaler for å leie penger fra banker med overskuddsreserver (banker i utlånsposisjon), dermed må banker med underskudd i reservene (banker i innlånsposisjon) tilby høyere rente for å kunne konkurrere om pengene (reservene). Styringsrentem fungerer som et gulv for pengemarkedsrenten (det bankene betaler for å leie penger av hverandre/pengemarkedet). Styringsrenten bestemmes av Norges Bank og er uavhengig av regjeringen. Fastsettelse av renten er ved siden av skattenivå et av de viktigste virkemidlene et land har for å styre økonomien. Norges Bank styrer etter mandat fra regjeringen.

Det operative inflasjonmålet for Norge er 2,5 %. En ekspansiv pengepolitikk, dvs. lav rente, vil medføre økende belåning og investering. En kontraktiv pengepolitikk, dvs. høy rente, vil medføre økende sparing.

Gjeldsslaver og renter[rediger | rediger kilde]

Personer som får ta opp lån som de ikke greier å betjene, vil komme i en situasjon som gjeldsslave. Når de ikke har råd til å betale renter og avdrag, blir renten øket til prosentsatsen for morarenter. Når rentene blir lagt til det totale gjeldsbeløpet kan gjelden øke raskt. Det vil ikke gå lang tid før situasjonen kan bli helt umulig for skyldneren. Det vil være mulig å få gjeldsanering med hjelp fra namsmannen.

I vestlig rett er det ingen straff eller forbud mot å sette andre i en slik gjeldsslavesituasjon, selv om utlåner må forstå at låneren ikke har betalingsevne.

På 15- og 16-hundretallet måtte en del mayaindianere arbeide som gjeldsslaver for de spanske gods- og gruveeiere. Se artiklene om Yucatán, Tarahumara, Oaxaca by og Campeche.

Islam[rediger | rediger kilde]

I henhold til muslimsk tradisjon er renter forbudt. Måten man omgår dette forbudet på er at banken blir medeier i det man kjøper for de lånte pengene. Hvis man for eksempel trenger penger til bolig, kjøper først banken boligen, og deretter betaler kunden terminbeløp og husleie til banken. Terminbeløpene øker kundens eierandel i boligen, mens bankens fortjeneste kommer fra husleien.

Dette innebærer ikke noe mer enn at man bytter ut en form for leieutgift med en annen. Renter er leieutgifter for penger, altså det det koster å midlertidig disponere noen andres penger. Husleie er leieutgifter for bolig, altså det det koster å midlertidig bo et sted noen andre eier.

Fordelen er at transaksjonen er bygget på virkelige verdier, og er dermed mer sikker – akkurat som et huslån der banken tar sikkerhet i huset. Utfallet for en muslimsk og en vestlig bank når kunden ikke kan gjøre opp, er det samme: Den muslimske banken sitter med et hus, og den vestlige banken overtar huset. Banken kan låne ut huset til noen andre, eller selge det og tjene inn det tapte. Både den muslimske og den vestlige banken vil da være utsatt for endringer i boligmarkedet.

Norske skatteregler gjør at muslimske lån blir dyrere enn vanlige lån. Privatpersoner får fradrag for renter, men ikke for husleie. Renteinntekter og leieinntekter skattlegges nokså likt. Dette fører til at et muslimsk lån gir høyere skatt for låntaker enn det et vanlig norsk banklån gir.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trond Kristoffersen. (2013) Årsregnskapet – en grunnleggende innføring. 3.utgave. Bergen, Fagbokforlaget
  2. ^ https://snl.no/NIBOR Hentet 20.okotober 2014
  3. ^ http://www.fno.no/hoved/fakta/verdipapirer-og-kapitalforvaltning/faktaark-verdipapirer-og-kapitalforvaltning-a---a/pengemarkedsrenter/nibor/
  4. ^ https://www.finansportalen.no/Tips+og+råd/Ord+og+begreper?key=6105#N
  5. ^ Rune Martinsen. (2014) Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets
  6. ^ https://snl.no/effektiv_rente
  7. ^ Rune Martinsen. (2014) Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets
  8. ^ http://www.norges-bank.no/pengepolitikk/Film-om-styringsrenta/
  9. ^ http://www.norges-bank.no/pengepolitikk/Film-om-styringsrenta/
  10. ^ Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets - Rune Martinsen. Bodø,13.oktober
  11. ^ http://www.norges-bank.no/pengepolitikk/Film-om-styringsrenta/
  12. ^ Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets - Rune Martinsen. Bodø,13.oktober
  13. ^ Trond Kristoffersen. (2013) Årsregnskapet – en grunnleggende innføring. 3.utgave. Bergen, Fagbokforlaget
  14. ^ Hentet 20.oktober 2014 fra http://www.aftenposten.no/okonomi/Hellas-og-u-land-er-i-samme-bat-6782160.html
  15. ^ Hentet 20.oktober 2014 fra https://www.gjeldfinans.no/index.php/faq/hva-er-gjeldssanering
  16. ^ Hentet 20.oktober 2014 fra http://www.aftenposten.no/okonomi/Hellas-og-u-land-er-i-samme-bat-6782160.html
  17. ^ (2014) Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets - Rune Martinsen. Bodø,13.oktober
  18. ^ (2014) Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets - Rune Martinsen. Bodø,13.oktober
  19. ^ (2014) Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets - Rune Martinsen. Bodø,13.oktober
  20. ^ (2014) Intervju med megler for valuta/renter/råvarer i DNB Markets - Rune Martinsen. Bodø,13.oktober