Dagbladet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dagbladet
Dagbladets lokaler i Havnelageret (Langkaia 1) i Oslo ^[1]
Type	Dagsavis
Format	Tabloid
Grunnlagt	1869
Pris	10 kroner mandag til torsdag, 15 kroner fredag til søndag
Eiere	Jens P. Heyerdahl
Ansvarlig redaktør	Anne Aasheim
Språk	norsk
Politisk	Radikal/kulturradikal, sosialliberal
Opplag	135 611 (2007)^[2]
Hovedkvarter	Havnelageret (Langkaia 1) Oslo^[1]
Hjemmeside	http://www.dagbladet.no

Dagbladet er en norsk dagsavis, grunnlagt i 1869, i mange år kjent som den fremste, norske radikale kulturavis. Den utkommer i Oslo og har tilhold i Havnelageret (Langkaia 1) ved den nye Operaen i Oslo. ^[1] Ansvarlig redaktør er Anne Aasheim, den første kvinnelige sjefredaktør i en stor, norsk avis. Avisen gikk over til tabloidformat i 1983. Dagbladet har i mange år vært Norges tredje største avis målt etter opplag, etter VG og Aftenpostens morgenutgave.

På tross av at de to avisene har forskjellig profil på enkelte områder, ansees i dag VG for å være Dagbladets hovedkonkurrent.

[rediger] Nettutgave

Dagbladet.no er den tredje publiserte nettavisen i Norge, slått på målstreken av Brønnøysunds Avis som publiserte sin nettutgave to dager før Dagbladet.no, den 8. mars 1995 og musikkavisen Panorama.no som ble lansert 1. mars samme år. Det er blant Norges største nettsteder, med 3,6 millioner unike brukere i måneden.^[3]

[rediger] Historie

Dagbladet 2. januar 1905.

Avisen ble grunnlagt i 1869 av Anthon Bang, med Hagbard Emanuel Berner som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:

«Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.»

Historisk sett var avisen hovedorgan for partiet Venstre fra 1884. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-tallet, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.

[rediger] Dagbladet under andre verdenskrig

Dagbladet har en todelt okkupasjonshistorie under andre verdenskrig. Avisen ble utgitt frem til april 1943 mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

Dagbladet hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot Hitler-Tyskland og Italia. Under okkupasjonen ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær overvåking, sensur, pålegg, bøter og trusler.

Dagbladets redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for Venstre nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i Dagbladet, under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på Grini og andre ble sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske Pressedirektoratet ville slå sammen avisene Dagbladet, Morgenbladet og Norges Handels- og Sjøfartstidende til én avis, lykkes de. Dette utløste kraftige protester. Morgenbladet og Dagbladet måtte gå inn i april 1943, og Sjøfarten fortsatte som selvstendig ukeavis.

Dagbladet hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da rettsoppgjøret kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen påny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler Arne Skouen i sine memoarer En journalists erindringer som et av de mindre stolte øyeblikk i Dagbladets historie.

[rediger] Magasinet

Dagbladet var den første av de store norske aviser som lanserte et eget feature-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget Magasinet i 1999, og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er VG Helg og Aftenpostens relansering av A-magasinet (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt Magasinet). Lørdagsutgaven av Dagbladet, med Magasinet, er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.

[rediger] Fredag

Fredag er et ungdomsmagasin som kommer ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen er unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene er musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Redaksjonell leder i bilaget er Randi Fuglehaug (per mai 2007).

[rediger] Tore Tønne-saken

Særlig Dagbladet ble etter Tore Tønnes selvmord i 2002 av Norsk Presseforbunds granskningskommisjon kritisert for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. Dagbladets egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik Dagbladet ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak». Når de mektige blir maktesløse: Politisk skandalejournalistikk belyst gjennom Syse- og Tønne-saken i Verdens Gang og Dagbladet

[rediger] Carsten Thomassen

Dagblad-journalisten Carsten Thomassen var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan i januar 2008. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform^[4], da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et tsjekkisk ISAF-feltsykehus i Kabul^[5], der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk^[6].

Utdypende artikkel: Terrorangrepet mot Serena Hotell

[rediger] Flytting til Havnelageret

Dagbladet.no flyttet 2. mai 2008 ut av Akersgata 49, og til Havnelageret i Oslo, der nettavisens redaksjon og avisutgavens redaksjon vil være samlokalisert.^[1]