Georgias geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georgias geografi
Europe location GEO.png
42°00′N 43°30′Ø
Grenser Armenia 164 km
Aserbajdsjan 322 km
Russland 723 km
Tyrkia 252 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

69 700 km²
69 700 km²
0 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Gora Kazbeg 5 048 m
Svartehavet 0 m
Landegrenser 1 461 km
Kystlinje 310 km
Naturressurser Skog, vannkraft, mangan, jern, kobber, noe kull og petroleumsforekomster; kystklimaet og jordsmonnet gir grunnlag for dyrking av te og sitrus
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

9%
4%
25%
34%
28%
Irrigert land 4 000 km² (1993 est.)
Gg-map.png

Georgia ligger sørvest i Asia langs Svartehavskysten, mellom Tyrkia og Russland. Landet i Kaukasus er et lite land med sine 69 875 km², litt under en fjerdedel av Norges areal. I nord og nordøst grenser landet til tre republikker i den russiske føderasjonen, Tsjetsjenia, Ingusjetia og Nord-Ossetia. I sør grenser Georgia til Armenia, Aserbajdsjan og Tyrkia. Svartehavet utgjør hele landets grense mot vest.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Georgia og Kaspihavet

Til tross for det lille området landet dekker så har det en av de mest varierte topografiene av de tidligere Sovjetrepublikkene. Det meste av Georgia ligger i Kaukasusfjellene, og landets nordlige grense er i stor grad definert av fjellkjeden Store Kaukasus. Sammen med andre fjell og fjellkjeder i landet utgjør de naturlige barrierer som har skapt stor variasjon mellom regionene, både språklig og kulturelt. På grunn av høyden, og den dårlig utbygde infrastrukturen, er mange landsbyer i praksis isolert fra omverdenen vinterstid. Jordskjelv og ras utgjør dessuten en stor fare for liv og eiendom i fjellområder.

Georgia har rundt 25 000 elver, og i mange av dem er det utplassert små vannkraftverk. Elvene som renner mot vest renner ut i Svartehavet, mot øst renner de via Aserbajdsjan ut i Det kaspiske hav. Den største elven er Mtkvari, som renner 1 364 km fra Tyrkia, over slettene øst i Georgia og gjennom hovedstaden Tbilisi, gjennom Aserbajdsjan og ut i Kaspihavet. I vest er Rioni den største elven. Under Sovjettiden gjorde sovjetiske ingeniører landskapet rundt denne elven om til førsteklasses subtropisk jordbruksland. Mange strekninger av elven ble rettet ut og et omfattende system av kanaler ble gravd ut.

Klima[rediger | rediger kilde]

Georgias klima påvirkes av subtropiske systemer i vest og Middelhavsklimaet i øst. Store Kaukasus hindrer mye av kulden fra Russland fra å komme inn i Landet. Varm, fuktig luft fra Svartehavet kommer lett inn i lavlandet fra vest, og klimasonene i Georgia defineres av avstanden fra Svartehavet og av høydeforholdene. Langs Svartehavskysten, fra Abkhasia til den tyrkiske grensen og innlandet innenfor, domineres av et subtropisk klima med høy luftfuktighet og mye nedbør. Mellom 1000 og 2000 mm nedbør er normalt i dette området, hvor gjennomsnittlig vintertemperatur er 5° C og midtsommers 22° C. Flere former for palmer vokser i dette området.

Slettene øst i Georgia ligger i ly for Svartehavet bak flere fjell og får et mer kontinentalt klima. Sommertemperaturene ligger i snitt mellom 20° C og 24° C, vintertemperaturene mellom 2° C og 4° C. Fuktigheten er lavere, og nedbørsnormalen ligger mellom 500 og 800 mm i året. Alpine områder og høylandsområder både i øst og vest har egne mikroklimaer.

På større høyder er det gjerne dobbelt så kraftig nedbør som slettene i øst. I vest fortsetter det subtropiske klimaet opp til rundt 650 meters høyde, over dette ligger et nivå med fuktig og moderat varmt vær, så et nivå med kjølige og våte forhold. Den alpine værtypen begynner på rundt 2 100 meter, og over 3 600 meter ligger det is og snø året rundt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Georgia
Commons Commons: Category:Geography of Georgia – bilder, video eller lyd

Koordinater: 42°00′N 43°30′Ø