Salomé Zourabichvili

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salomé Zourabichvili
FødtSalomé Nino Zourabichvili
18. mars 1952[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Paris
BeskjeftigelseDiplomat, statsmann, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Frankrikes ambassadør til Georgia (2003–2004)
  • medlem av Georgias parlament (2016–2018)
  • Minister of Foreign Affairs of Georgia (Georgia, 2004–2005)
  • Georgias president (2018–)
  • president (Georgias veg, 2006–2010) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSciences Po
Columbia University
School of International and Public Affairs
EktefelleJanri Kachia (1993–2012)
Nicolas Gorjestani (1981–1992)
FarLevan Zourabichvili
MorZeinab Kedia
SøskenOthar Zourabichvili
BarnTeimuraz Gorjestani
Kethevane Gorjestani
PartiGeorgias veg (–2010)
NasjonalitetFrankrike (1952–2018) (avslutningsårsak: waiver)[3]
Georgia (2004–)
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden
Ridder av Æreslegionen (2003)[4]
Ridder av Ordenen den italienske solidaritets stjerne[5][6]
Republikken Polens fortjenstorden[7]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden[8]
Ordre de la Pléiade
Signatur
Salomé Zourabichvilis signatur
Salomé Zourabichvili på Commons

Salomé Zourabichvili (etternavnet er også skrevet Zurabisjvili, Zurabishvili; georgisk: სალომე ზურაბიშვილი; født 18. mars 1953 i Paris) er en franskfødt georgisk diplomat og politiker. Etter en karriere i fransk utenrikstjeneste, var hun fra 2004 til 2005 utenriksminister i Georgia. I 2018 ble hun valgt til president, den første kvinnen i dette embetet i Georgia. Hun ble innsatt i presidentembetet 16. desember 2018.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Zourabichvili ble født i en georgisk innvandrerfamilie i Frankrike. Familien flyktet i 1921 etter at Georgias korte selvstendighetsperiode endte med sovjetrussisk invasjon. Niko Nikoladze var hennes oldefar,[9] Ivane Zourabichvili hennes bestefar. Hélène Carrère d'Encausse (født Zourabichvili) var hennes søskenbarn.[10]

Zourabichvili studerte ved Institut d'études politiques de Paris fra 1969 og fram til 1972.[11] Fra 1972 til 1973 studerte hun ved Columbia University i USA.[11]

Zourabichvili var gift med Janri Kachia (1939–2012).[10]

Hun har georgisk og fransk som morsmål, taler engelsk og italiensk flytende og har grunnleggende ferdigheter i russisk og tysk.[11]

Diplomatisk karriere for Frankrike[rediger | rediger kilde]

I 1974 begynte hun på en karriere i fransk utenrikstjeneste.[12] I tillegg til tjeneste ved utenriksdepartementet i Paris, har hun vært stasjonert i Italia (1974–1977), ved Frankrikes faste delegasjon til FN i New York (1977–1980), ved den franske ambassaden i Washington, D.C. i USA (1984–1988), ved Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa i Wien (1988–1989), ved ambassaden i Tsjad (1990–1993) og ved de franske representasjonene til NATO og Den vesteuropeiske union i Brussel.[12] I september 2003 ble hun Frankrikes ambassadør i Georgia.[10]

Georgias utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Zourabichvili som Georgias utenriksminister i møte med USAs Colin Powell i juni 2004

Kort tid etter at hun ble Frankrikes ambassadør i Tbilisi, ga landets president Mikheil Saakasjvili henne georgisk statsborgerskap og utnevnte henne i mars 2004 til utenriksminister i Georgia.[13] Som utenriksminister reformerte Zourabichvili departementet og forsøkte å etablere en mer profesjonell utenrikstjeneste. I mai 2005 fikk hun i stand en avtale med Russland om tilbaketrekking av russiske tropper fra georgisk territorium.[14]

Zourabichvili kom imidlertid på kant med president Saakasjvili og protesterte mot hans forsøk på å motarbeide det diplomatiske arbeidet hun gjorde.[15] Hun hadde også vansker med parlamentet, som la seg opp i utnevnelser av ambassadører. I oktober 2005 fjernet Saakasjvili henne fra utenriksministerposten.

Georgisk politikk og internasjonalt diplomati[rediger | rediger kilde]

Zourabichvili ved boklansering i 2013

Zourabichvili gikk etter dette inn i georgisk politikk og etablerte i januar 2006 partiet Georgias veg. Partiet var fra 2007 til 2009 en del av opposisjonsalliansen som utfordret Forent nasjonal bevegelse. Zourabichvili gikk av som partileder i 2010.[16]

Hun var deretter koordinator for ekspertpanelet FN oppnevnt i forbindelse med sanksjonene som var innført mot Iran på grunn av landets atomvåpenprogram.[17] Zourabichvili representerte Frankrike i dette arbeidet.

Fra 2006 har Zourabichvili vært tilknyttet Institut d'études politiques de Paris (Sciences Po).[11]

I 2013 ønsket Zourabichvili å stille som presidentkandidat, men ble avvist av valgkommisjonen på grunn av sitt dobbelte statsborgerskap.[18][19] Ved parlamentsvalget i 2016 ble hun valgt som uavhengig kandidat støttet av Georgisk drøm – demokratisk Georgia fra valgkrets nr. 1 Mtatsminda i Tbilisi.[20][21]

Presidentvalget i 2018[rediger | rediger kilde]

I 2018 stilte Zourabichvili som uavhengig presidentkandidat. Kandidaturet ble støttet av Georgisk drøm – demokratisk Georgia.[22] I den forbindelse frasa hun seg fransk statsborgerskap.[23]

Blant de andre kandidater var Grigol Vashadze ansett som den viktigste konkurrenten.[24] Begge kandidater ønsket medlemskap i EU og NATO for Georgia. Etter at 99 % av stemmene i første valgomgang var talt opp, ble det klart at Zourabichvili lå an til å få 38,66 % av stemmene og Vashadze 37,7 %.[25] En andre valgomgang måtte til for å avgjøre hvem som blir president. Den 28. november 2018 vant Zourabichvili presidentvalgets avgjørende omgang med 59,5 % av stemmene, mot 40,5 % for rivalen Vashadze.[26] Hun ble den første kvinne valgt til president i Georgia.[27]

Tilhengere av Vashadze protesterte mot valgresultatet og mente det var rigget.[28] Den internasjonale valgobservasjonen gjennomført av OSSE fant at valget var fritt og at det gjennomført på en god måte, men at kandidaten som ble støttet av regjeringen ble favorisert.[29][30]

Zourabichvili ble innsatt i presidentembetet 16. desember 2018. Seremonien ble holdt i det gamle kongepalasset i Telavi i Kakheti-regionen øst i landet.[31]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Zourabichvili ble i 2003 ridder av den franske Æreslegionen.[32]

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Salomé Zourabichvili: Une femme pour deux pays, Paris: Grasset & Fasquelle, 2006
  • Salomé Zourabichvili: Fermer Yalta, Paris: Institut d'Etudes de Sécurité, 2007
  • Salomé Zourabichvili: La démocratisation en Géorgie à l'épreuve des élections, Paris: CERI, Sciences po, 2007
  • Salomé Zourabichvili: Les cicatrices des nations. l'Europe malade de ses frontières, Paris: Bourin, 2008
  • Salomé Zourabichvili: La tragédie géorgienne, 2003–2008, Paris: Grasset, 2009
  • Salomé Zourabichvili: L'exigence démocratique. Pour un nouvel idéal politique, Paris: F. Bourin, 2011

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Salome Surabischwili, Munzinger IBA 00000031572, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=salome;n=zourabichvili[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Journal officiel de la République française, NOR INTN1821853D[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Quirinale ID 21046[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.parliament.ge[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Quirinale ID 375441[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Salome Zurabishvili Launches Presidential Campaign, Outlines Priorities», Civil.ge, 16. august 2018. Lest 28. oktober 2018.
  10. ^ a b c Lorraine Millot: «Par Tbilissi la sortie» Arkivert 28. oktober 2018 hos Wayback Machine., Libération, 27. april 2004. Lest 28. oktober 2018.
  11. ^ a b c d Curriculum Vitae, Academia.edu. Lest 28. oktober 2018.
  12. ^ a b «Salome Zourabichvili», Georgias parlament. Lest 28. oktober 2018.
  13. ^ Alexander Mikaberidze: «Zourabichvili (Zurabishvili), Salome (1952– )», Historical Dictionary of Georgia, 2. utgave, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 695.
  14. ^ Donald Rayfield: Edge of Empires. A History of Georgia, London: Reaktion Books, 2012, s. 395.
  15. ^ Rayfield 2012, s. 394.
  16. ^ Mikaberidze 2015, s. 696.
  17. ^ Letter dated 5 November 2010 from the Secretary-General addressed to the President of the Security Council Arkivert 28. oktober 2018 hos Wayback Machine., DAG Repository, Dag Hammarskjöld Library.
  18. ^ «Georgia Election Board Rejects Former Foreign Minister», Radio Free Europe/Radio Liberty, 3. september 2013. Lest 28. oktober 2018.
  19. ^ «Salome Zurabishvili will be able to run for Georgian presidency in case she refuses French citizenship» Arkivert 28. oktober 2018 hos Wayback Machine., Interpressnews, 24. juli 2018. Lest 28. oktober 2018.
  20. ^ «Majoritarian MP Elections Preliminary Results», Civil.ge, 11. oktober 2016. Lest 28. oktober 2018.
  21. ^ «Preliminary Runoff Results Give Big Lead to GDDG», Civil.ge, 31. oktober 2016. Lest 28. oktober 2018.
  22. ^ «GDDG to Back Salome Zurabishvili for Presidentials», Civil.ge, 9. september 2018. Lest 28. oktober 2018.
  23. ^ «Zurabishvili States Her French Citizenship Terminated», Civil.ge, 31. august 2018. Lest 28. oktober 2018.
  24. ^ «Georgia elections: Ex-foreign ministers in close presidency race», Al Jazeera, 28. oktober 2018. Lest 28. oktober 2018.
  25. ^ «99% Counted: Zurabishvili 38.66%, Vashadze 37.7%», Civil.ge, 29. oktober 2018. Lest 29. oktober 2018.
  26. ^ «Results 2018». Georgias valgkommisjon. Arkivert fra originalen 22. oktober 2017. Besøkt 29. november 2018. 
  27. ^ «Georgia elects first woman president». BBC News (engelsk). 29. november 2018. Besøkt 29. november 2018. 
  28. ^ «Georgian Opposition Protests Alleged Election Irregularities», Voice of America, 2. desember 2018. Lest 16. desember 2018.
  29. ^ «Opposition rejects Georgia presidential poll result, urges protests», Reuters, 29. november 2018. Lest 16. desember 2018.
  30. ^ «Georgia to Swear In New President as Opposition Calls Protests», Bloomberg, 16. desember 2018. Lest 16. desember 2018.
  31. ^ «Preparations for inauguration ongoing in Telavi», 1TV, 16. desember 2018. Lest 16. desember 2018.
  32. ^ Décret du 17 avril 2003 portant promotion et nomination, Journal officiel de la République française, nr. 94, 20. april 2003, s. 7129.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Salomé_Zourabichvili&oldid=24296070»