Eduard Sjevardnadse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eduard Sjevardnadse

Eduard Sjevardnadse (ედუარდ შევარდნაძე, født 25. januar 1928 i Mamati, Georgia) er en sovjetisk og georgisk politiker, mest kjent som Sovjetunionens utenriksminister fra 1985 til 1990, og Georgias president fra 1995 til 2003.

Sjevardnadse startet sin politiske karriere i Sovjetunionen, først i den georgiske sovjetrepublikken, senere på sentralt nivå. I 1946 gikk han inn i Kommunistpartiet, der han klatret i gradene.[1] I 1959 ble han valgt til medlem av Georgias Øverste Sovjet. I 1965 ble han georgisk minister med ansvar for offentlig orden, et embete han besatte til 1972. Han hadde da rang av politigeneral. I 1972 ble han førstesekretær i Georgias Kommunistparti og dermed sovjetrepublikkens øverste leder. Som republikkens leder var han ansvarlig for at det ble slått ned på opposisjonelle og nasjonalister. I 1976 ble Sjevardnadse innvalgt i Sovjetunionens Sentralkomite og i 1978 forfremmet til kandidat i Politbyrået. Fra 1985 til 1990 var Sjevardnadse sovjetisk utenriksminister. [1] Som utenriksminister var han ansvarlig for mye av oppmykningen mellom øst og vest som skjedde på slutten av 1980-tallet.

Etter Sovjetunionens oppløsning vendte han tilbake til sitt fødeland Georgia, som nå var blitt selvstendig, og gikk inn i politikken der. Da president Zviad Gamsakhurdia, som Sjevardnadse hadde fått fengslet på 1970-tallet, ble tvunget til å gå av i et kupp i januar 1992, ble Sjevardnadse utnevnt til leder av statsrådet som overtok makten. Presidentembetet ble tre år senere gjenopprettet og Sjevardnadse stilte til valg. Han ble valgt til president med over 70 prosent av stemmene i november 1995 og sikret seg ny periode ved valget i april 2000, trolig ved valgfusk. Under den såkalte roserevolusjonen i november 2003 ble han imidlertid selv tvunget til å gå av.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Profile: Eduard Shevardnadze BBC (25. november 2003), hentet 7. juni 2013