Eduard Sjevardnadse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Current event marker.svgNylig avdød: Denne artikkelen handler om en person som nylig er avgått ved døden. Biografier om nylig avdøde blir ofte utvidet som følge av ny informasjon i nekrologer, og det kan hende at teksten ikke er fullt ut oppdatert ennå. Vær oppmerksom på at artikkelen kan bli endret, og vis ellers vanlig kritisk sans til det du leser i Wikipedia.
Eduard Sjevardnadse

Eduard Sjevardnadse ( georgisk: ედუარდ შევარდნაძე, russisk: Эдуард Амвросиевич Шеварднадзе, født 25. januar 1928 i Mamati, Georgia, død 7. juli 2014[1]) var en sovjetisk og georgisk politiker, mest kjent som Sovjetunionens utenriksminister fra 1985 til 1990, og Georgias president fra 1995 til 2003.

Politisk karriere i Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Sjevardnadse startet sin politiske karriere i Sovjetunionen, først i den georgiske sovjetrepublikken, senere på sentralt nivå. I 1946 gikk han inn i Kommunistpartiet, der han klatret i gradene.[2]

I 1959 ble han valgt til medlem av Georgias Øverste Sovjet. I 1965 ble han georgisk minister med ansvar for offentlig orden, et embete han besatte til 1972. Han hadde da rang av politigeneral.

Korrupsjonen i Georgia var den gang såpass utbredt og synlig at den ble pinlig for de sentrale myndighetene i Moskva. Som landets innenriksminister mellom 1964 og 1972 arbeidet Sjevardnadse hardt for å bekjempe korrupsjonen, deriblant ved å avsette Vasilij Mzjavanadze som generalsekretær i kommunistpartiet. Sjevardnadse overtok deretter selv dette embedet, med velsignelse fra Moskva. I 1972 ble han førstesekretær i Georgias Kommunistparti og dermed sovjetrepublikkens øverste leder.

Som republikkens leder var han også ansvarlig for at det ble slått ned på opposisjonelle og nasjonalister.

Eduard Sjevardnadse arbeidet for å bekjempe korrupsjonen, blant annet ved å avsette hundrevis av offentlige tjenestemenn, inntil han i 1985 ble utnevnt til Sovjetunionens utenriksminister.

I 1976 ble Sjevardnadse innvalgt i Sovjetunionens Sentralkomite og i 1978 forfremmet til kandidat i Politbyrået. Fra 1985 til 1990 var Sjevardnadse sovjetisk utenriksminister.[2]

Som utenriksminister var han ansvarlig for mye av oppmykningen mellom øst og vest som skjedde på slutten av 1980-tallet. Han anses å ha vært med på å utvilke den spøkefullt kalte Sinatradoktrinen, som åpnet for at Sovietunionens østeuropeiske satellittstater kunne velge sin egen vei («I did it my way») fremfor å forsøke å tvinge dem med makt å følge en kurs foreskrevet for dem. Da demokratisering og revolusjon begynte å rulle over Øst-Europa, avviste han de østeuropeiske kommunistiske lederes ønsker om sovjetiske intervensjoner. Dermed jevnet han veien for den (stor sett) fredelige demokratiske overgang i disse samfunn. Han skal ha formanet mer ytterliggående at «det er på tide å innse at verken sosialisme, vennskap, godt naboskap eller respekt kan fremmes ved hjelp av bajonetter, stridsvogner eller blod».

Denne moderate linje skaffet ham imidlertid motstandere, han ble ansett som forræder av noen kommunister og russiske kommunister, blant dem av noen mektige politiske skikkelser i Moskva.

Helt mot slutten av 1980-årene, som var kriseår i Sovjetunionen, ble det også større avstand mellom Gorbatsjov og Sjevardnadse. De så ikke likt på de politiske utfordinger. Gorbatsjov etterstrebet å bevare det sosialistiske styresett og Sovjetunionens enhet, mens Sjevardnadse gikk inn for ytterligere politisk og økonomisk liberalisering.

Han gikk av som utenriksminister i protest mot Gorbatsjovs politikk i desember 1990, med en dramatisk tale til det sovjetiske parlament som advarte at «reformatorene har gått og gjemt seg i buskene. Diktaturet er i anmarsj». Få måneder etter fulgte et mislykket kupp av kommunistiske fundamentalister, noe som skulle innvarsle Sovjetunionens sammenbrudd.

Sjevardnadse kom tilbake som sovjetisk utenriksminister i november 1991 men gikk av sammen med Gorbatsjov måneden etter da Sovjetunionen bkle formelt oppløst.

I 1991 ble Sjevardnadse døpt inn i Den georgiske ortodokse kirke.[3]

Politisk karriere i Georgia[rediger | rediger kilde]

Etter Sovjetunionens oppløsning vendte han tilbake til sitt fødeland Georgia, som nå var blitt selvstendig, og gikk inn i politikken der. Da president Zviad Gamsakhurdia, som Sjevardnadse hadde fått fengslet på 1970-tallet, ble tvunget til å gå av i et kupp i januar 1992, ble Sjevardnadse utnevnt til leder av statsrådet som overtok makten. Presidentembetet ble tre år senere gjenopprettet og Sjevardnadse stilte til valg. Han ble valgt til president med over 70 prosent av stemmene i november 1995 og sikret seg ny periode ved valget i april 2000, trolig ved valgfusk.[trenger referanse] Under den såkalte roserevolusjonen i november 2003 ble han imidlertid selv tvunget til å gå av.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.bbc.com/news/world-europe-28190328
  2. ^ a b c Profile: Eduard Shevardnadze BBC (25. november 2003), hentet 7. juni 2013
  3. ^ Kolstø, Pål. Political Construction Sites: Nation-Building in Russia and the Post-Soviet States, s. 70. Westview Press, Boulder, Colorado, 2000.