Plutark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Plutark (ca. 46-120) skrev Moralia og flere andre verk innen historie og biografi.

Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.

Han var født i den lille byen Kaeronea, i den greske regionen kjent som Boeotia, antagelig under styret til den romerske keiseren Claudius. Plutark reiste vidt i Middelhavets verden, blant annet to ganger til Roma. Han hadde et antall innflytelsesrike romerske venner, inkludert Soscius Senecio og Fundanus, begge viktige senatorer og til hvem noen av hans senere skrifter var dedikert. Han levde mesteparten av sitt liv i Kaeronea, og fikk innføring i mysteriene til den greske guden Apollon. Men hans plikter som den øverste av de to prestene til Apollon ved oraklet i Delfi (hvor han var ansvarlig for å tolke tegnene til Pythia eller prestinne/orakel) opptok tydeligvis lite av hans tid. Han levde et svært aktivt sosialt og borgerlig liv og produserte en utrolig mengde skrifter som mange av fortsatt er intakt.

I Vita parallelae (Livsskildringer med sammenligning) skriver han biografier om parvis grupperte kjente romere og hellenere, slik som «Aleksander og Cæsar». I Moralia, som er en samling på 78 essays, drøfter han de fleste spørsmål. I Moralis finnes blant annet «Om Isis og Osiris» som er den eneste sammenhengende versjonen av Osirismyten og en sentral kilde til egyptisk gudelære, og den eldste kjente refleksjonen omkring høna og egget.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: