Titus Livius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Livius var også en slekt under Romerriket
Et portrett av Titus Livius laget lang tid etter hans død

Titus Livius (født ca. 59 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en romersk historiker som allerede i samtid var blitt kjent for sitt monumentale verk om Romas historie, Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), fra byens grunnleggelse (tradisjonelt datert til 753 f.Kr.) og frem til Augustus' regjeringstid og Drusus’ død i 9 f.Kr.

Livius var født i Patavium (Padova) ved elven Po i Nord-Italia, hvor han også døde etter å ha levde det meste av livet i Roma. Sammen med Ovidius, Vergil og Horatius utgjorde Livius kjernen i romersk litterære gullalder, og Livius, Vergil og Horatius spilte dessuten en meget viktig rolle i propagandaen ved Augustus’ maktovertagelse.

Periculum in mora («faren ved å vente») er et kjent uttrykk som tillegges Livius.

Ab Urbe Condita[rediger | rediger kilde]

Livius' eneste bevarte verk er Ab Urbe Condita som var hans karriere fra en alder midt i livet, antagelig rundt 32 år og fram til han forlot Roma til fordel for Patavium i gammel alder, antagelig etter Augustus var død i styret til keiser Tiberius. Da han begynte sitt verk var han allerede forbi sin ungdom, antagelig hadde hendelser i hans liv før den tid vært utslagsgivende for hans intense aktivitet som historiker. Seneca den yngre har gitt en kort omtale at han var kjent som en taler og filosof, og hadde skrevet en del avhandlinger i disse områdene fra en historisk synsvinkel.[1]

Av 142 bøker (kapitler) i Ab Urbe Condita er kun 35 blitt bevart i sin helhet. Innholdet av de øvrige (på nær to av dem) kjennes kun i form av epitomer (forkortede utgaver). Verket fikk en meget stor betydning for dannelsen av romernes egen oppfattelse av deres fortid i det tidlige keiserdømme, og da Livius var tett tilknyttet Augustus var verket også på linje med keiserens egen politikk.

Livius fulgte den annalistiske tradisjon og lot sin fortelling utfolde seg i en kronologisk orden. Hans mål var å skape et motstykke i prosa til Vergils kjempemessige dikt Æneiden med vekt på de samme moralske dyder. Etter moderne standarder brukte Livius sine kilder for ukritisk, men hans formål var også å gi romerne en klar og likefram beretning om forhistorien som skulle tilfredsstille deres forfengelighet uten at sannheten tapte seg.

Verket ble en meget stor suksess som overskygget alle tidligere historikere, og de yngre historikere måtte deretter ta utgangspunkt i Livius' historie.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Seneca den yngre: Brev 41.9. Moralske brev til Lucilius. «...for Livius skrev både dialoger (som burde bli vurdert som historie og ikke mindre enn som filosofi), og verker som profesjonelt forholdet seg til filosofi.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Livius – sitater

Tekstkilder online[rediger | rediger kilde]