France Gall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
France Gall
France Gall.png
FødtIsabelle Geneviève Marie Anne Gall
9. oktober 1947
12. arrondissement i Paris
Død7. januar 2018 (70 år)
Neuilly-sur-Seine
Gravlagt Cimetière de Montmartre (2018–)
Ektefelle Michel Berger (død 1992)
Samboer Claude François (19641967), Julien Clerc (19701974), Bruck Dawit (1995–)
Far Robert Gall
Mor Cecile Berthier
Barn Raphaël Hamburger, Pauline Hamburger
Utdannet ved Lycée Paul-Valéry
Beskjeftigelse Sanger
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser
6 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2013), Eurovision Song Contest 1965, Victoires de la musique 1987, offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2017), Æreslegionen, Den nasjonale fortjenstorden

France Gall (født Isabelle Geneviève Marie Anne Gall 9. oktober 1947 i Paris, død 7. januar 2018 i Neuilly-sur-Seine[1]) var en fransk yéyé-sanger med en omfattende karriere.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun kom fra en familie der faren var tekstforfatteren Robert Gall, og moren, Cécile Berthier, var datteren til Paul Berthier, medgrunnlegger av Petits Chanteurs à la Croix de Bois. Hun var søskenbarnet til gitaristen Danys Lable og komponisten Vincent Berthier de Lioncourt.

Våren 1963 oppfordret faren henne til å spille inn sanger og sende demoene[klargjør] til musikkforleggeren Denis Bourgeois. I juli samme år var hun på en audition hos Bourgeoius ved Théâtre des Champs-Élysées i Paris, og etter dette ønsket han å skrive kontrakt med henne umiddelbart. Gall signerte senere for Philips Records.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Galls første single, «Ne sois pas si bête» («Ikke vær så dum»), ble spilt på radio for første gang på hennes 16-årsdag. Den ble gitt ut i november og ble en hit. Bourgeois spurte så Serge Gainsbourg om å skrive sanger til Gall, og hans «N'écoute pas les idoles» («Ikke hør på idolene») ble hennes andre single og toppet de franske listene i mars 1964.

Gall vant Eurovision Song Contest i 1965 for Luxembourg med Gainsbourg-sangen «Poupée de cire, poupée de son». Året etter spilte hun inn en ny Gainsbourg-sang, «Les Sucettes» («Slikkepinnene» eller «Smokkene»). Sangene Gainsbourg skrev for henne var fulle av dobbeltbetydninger med seksuelle undertoner, men den unge Gall forstod ikke dette på denne tiden. I senere år kritiserte hun Gainsbourg for å ha utnyttet uskylden hennes for å få seg en god latter, og på 1970-tallet sluttet Gall å fremføre Gainsbourg-sangene i konsertene sine.[2]

Blant dem som har skrevet sanger for henne er Georges Moustaki.

I 1966 flyttet hun til Tyskland, og spilte inn et album på tysk der. En av samarbeidspartnerne hennes på dette albumet var komponisten Giorgio Moroder, som senere (2017) samarbeidet med Daft Punk.[3]

Tidlig på 1970-tallet flyttet hun tilbake til Frankrike.[3]

Gall giftet seg i 1976 med den franske sangeren og låtskriveren Michel Hamburger, hvis scenenavn var Michel Berger, som hun også hadde en suksessrik sangkarriere sammen med.[3] De fikk to barn. Michel Berger døde brått av et hjerteinfarkt i 1992 og datteren Pauline gikk bort i 1997, bare 19 år gammel, i cystisk fibrose. Etter mannens og datterens død bosatte Gall seg i Dakar i Senegal.[3]

Gall var involvert i Cœur de Femmes, en veldedighetsorganisasjon som hjelper hjemløse barn særlig i land i Afrika.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • «Les Sucettes» (1965)
  • «Baby Pop» (1966)
  • «1968» (1967)
  • «France Gall» (1976)
  • «Dancing disco» (1977)
  • «France Gall Live» (livealbum, 1978)
  • «Starmania» (diverse artister) (1978)
  • «Paris, France» (1980)
  • «Tout pour la musique» (1981)
  • P«alais des Sports» (livealbum, 1982)
  • «Débranche» (1984)
  • «France Gall au Zénith» (livealbum, 1985)
  • «Babacar» (1987)
  • «Le Tour de France 88» (livealbum, 1988)
  • «Double jeu» (med Michel Berger, 1992)
  • «Simple je (Débranchée à Bercy 93)» (1993)
  • «Simple je (Rebranchée à Bercy 93)» (livealbum, 1994)
  • «Pleyel» (livealbum, spilt inn på konserter i 1994, gitt ut i 2005)
  • «France» (1996)
  • «Concert public» (live, Olympia 1996) & «Concert privé (Concert acoustique TV M6 1997)» (1997)
  • «Best of France Gall» (samlealbum, 2004)
  • «Évidemment» (samlealbum, 2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «La chanteuse France Gall est morte». FIGARO. 7. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018. 
  2. ^ Deluxe, Jean-Emmanuel (2014). Yé-Yé Girls of '60s French Pop. Feral House. ISBN 978-1936239719. 
  3. ^ a b c d «Mort de France Gall: l'Allemagne et le Sénégal, les deux pays où elle a trouvé refuge». Huffington Post. 7. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018. 


Forrige vinner:
 Gigliola Cinquetti 
Vinner av Eurovision Song Contest
Neste vinner:
 Udo Jürgens