Office de radiodiffusion-télévision française

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Office de radiodiffusion-télévision française
Office de radiodiffusion-télévision française
TypeStatlig kringkastingsselskap
Grunnlagt27. juni 1964; 54 år siden (1964-06-27)
Nedlagt31. desember 1974; 44 år siden (1974-12-31)
LandFrankrike
HovedkvarterParis
MedierRadio, fjernsyn
EierFrankrikes regjering
MedlemskapEBU

Office de radiodiffusion-télévision française (ORTF) (norsk oversettelse: Byrået for fransk radio- og tv-kringkasting) var Frankrikes statlige organisasjon for allmennkringkasting fra 1964 til 1975. ORTF drev tre tv-kanaler og flere radiokanaler frem til organisasjonen ble oppløst 31. desember 1974. I stedet ble ORTF delt inn i fem ulike kringkastingsselskaper, etter et politisk ønske om økt konkurranse i kringkastingssektoren.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

ORTF var det fjerde statlige kringkastingsselskapet rekken og ble etablert 27. juni 1964 som erstatter for Radiodiffusion-télévision française (RTF) fra 9. februar 1949. De to første selskapene var Radiodiffusion française (RDF) fra 23. mars 1945 og Radiodiffusion nationale (RN) etablert 29. juli 1939.[1][2]

Det nye ORTF var ikke like tett bundet til den franske stat som RTF – som blant annet måtte få sine budsjetter og investeringsplaner godkjent av informasjonsministeren og finansministeren. Selv om ORTF hadde en uavhengig rolle av staten, var det likevel en viss kontroll fra landets regjering, blant annet på nyhetssendinger.[2][3][4]

ORTF beholdt kringkastingsmonopolet i Frankrike, men opplevde hard konkurranse fra såkalte periferi-stasjoner – franskspråklige radiokanaler rettet mot det franske publikummet, men som sendte fra nabolandene via langbølge. Noen av disse periferi-stasjonene var Radio Monte Carlo (RMC) fra MonacoRadio Luxembourg fra Luxembourg og Europe 1 fra Tyskland.

Kanaltilbud[rediger | rediger kilde]

ORTF drev tre riksdekkende radiokanaler og tre riksdekkende tv-kanaler:

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

  • Première chaîne de l'ORTF – (ORTFs første kanal): Har røtter tilbake til 1930-årene og begynte faste sendinger 25. juli 1948. Er i dag den private tv-kanalen TF1.
  • Deuxième chaîne de l'ORTF – (ORTFs andre kanal): Etablert 21. desember 1963 og sendte på UHF-båndet. Kanalen startet å sende i svart-hvitt, men innførte fargesendinger i SECAM 1. oktober 1967. Kanalen gikk også navnene: ORTF Télévision 2 og 2e chaîne couleur.
  • 3e chaîne couleur de l'ORTF – (ORTFs tredje fargekanal): Etablert 31. desember 1972 og var en regionalkanal som også hadde riksdekkende sendinger.

Radio[rediger | rediger kilde]

ORTF drev tre riksdekkende radiokanaler

I tillegg drev ORTF 13 regionale radiokanaler og 10 regionale musikkanaler. ORTF hadde også åtte radiokanaler i oversjøiske besittelser som Guadeloupe, Tahiti, Martinique og Fransk Guyana.

Den franske tv-revolusjon[rediger | rediger kilde]

For å skape mer konkurranse på det franske radio- og fjernsynsmarkedet, vedtok franske myndigheter å oppløse ORTF og i stedet dele organisasjonen inn i syv nye selskaper fra og med 1975. Vedtaket skapte stor oppmerksomhet i Frankrike og førte til at de tre offentlige tv-kanalene nå plutselig ble konkurrenter.[2] I 1988 ble landets førstekanal, TF1, privatisert og har i dag ingen forretningsmessig forbindelse til de offentlige franske tv-kanalene.

  • Télévision Française 1 (TF1) – Frankrikes eldste tv-kanal etablert i 1948, privatisert i 1988
  • Antenne 2 – i dag tv-kanalen France 2. Etablert i 1963.
  • France Régions 3 – i dag tv-kanalen France 3. etablert i 1972
  • SFP – Société française de production (programproduksjon)
  • INA – Institut national de l'audiovisuel (arkiver)
  • TDF – Télédiffusion de France (overføring av lyd og bilde, sendere og teknisk)
  • Radio France – fransk riksdekkende og internasjonalt radioselskap

Medlemskapet i Den europeiske kringkastingsunion[rediger | rediger kilde]

I 1950 hadde ORTFs forløper, RTF, vært bland 23 kringkastere som grunnla Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Da ORTF ble oppløst i 1974, ble det franske EBU-medlemskapet overført til senderselskapet TDF, mens TF1 ble Frankrikes andre EBU-medlem. Antenne 2, France Régions 3 og Radio France hadde partnerstatus i EBU, men ble fullverdige medlemmer i 1982.

I 1983 ble de offentlige franske kringkasternes EBU-medlemskap overført til fellesorganisasjonen Organisme français de radiodiffusion et de télévision (OFRT). OFRT forvaltet EBU-medlemskapene og var bindeleddet mellom EBU og de offentlige kringkasterne i Frankrike. I 1992 ble OFRT avløst av Groupement des Radiodiffuseurs Français de l’UER (GRF) som fremdeles forvalter de offentlige kanalenes EBU-medlemskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paulu, Burton (30. oktober 1967). Radio and Television Broadcasting on the European Continent (engelsk). U of Minnesota Press. ISBN 9780816660469. 
  2. ^ a b c Pascal Rozat (21. januar 2011). «Television history: the French exception?» (engelsk). InaGlobal. Besøkt 16. desember 2017. 
  3. ^ J.F.V. Keiger, France and the World since 1870 (2001) p 39.
  4. ^ Raymond Kuhn (2006). The Media in France. Routledge. s. 70–180.