Øystein Sørensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Øystein Sørensen (født 17. oktober 1954) er en norsk historiker. Han er professor ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsfelt spenner over politisk idehistorie med særlig vekt utviklingen av norsk nasjonal identitet, samt nasjonalsosialisme og totalitære politiske ideologier. Av tidsperioder har han forsket mest på tiden fra sent 1700-tall til og med Andre verdenskrig.

Sørensen tok hovedfag i historie (cand.philol.) i 1981 på en oppgave om Jens Schielderup Sneedorffs politiske teori.[1] Sørensen var i sin ungdom innom den norske ml-bevegelsen, men ble ekskludert fra SUF(m-l) for «venstreavvik» i 1971-1972.[2] Senere var han sentral i utformingen av SVs kritikk av AKP(m-l). Mye av Erik Solheims AKP-kritikk mot slutten av 1970-tallet var ført i pennen av Sørensen.[3] I 1983 utgav han Fra Marx til Quisling - fem sosialisters vei til NS, hvor han kastet lys over hvordan sosialistiskinspirert tankegods i nasjonalsosialismen gjorde det mulig for tidligere sosialister å gå over til NS. I boka fulgte han Eugène Olaussen, Sverre Krogh, Halvard Olsen, Håkon Meyer og Albin Eines frem til landsvikdom etter krigen.[4]

Som forsker på norsk okkupasjonstidshistorie har Sørensen blitt klassifisert som «revisjonist». Dette i en kontekst hvor okkupasjonstidsforskning som la vekt på motstandskamp som kunne «gi stolthet til nasjonen» er regnet som tradisjonell historieskriving (ofte omtalt som «Skodvinskolen»). Sørensen tilhørte en generasjon av historikere sammen med Hans Fredrik Dahl og Nils Johan Ringdal var mer opptatt av NS sin ideologi og aktører som valgte å stå på tysk side. Denne historikergenerasjonen hadde ikke selv opplevelser fra krigen og derfor hadde et «mer nøkternt og mindre verdiladet blikk på okkupasjonstiden».[5]

På 1990-tallet var Sørensen leder for prosjektet "Utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet". Det resulterte i en rekke publikasjoner om norsk nasjonal identitet og nasjonalisme. Han var også norsk prosjektleder for det svensk-norske nettverksprosjektet Prosjekt 1905.

Sørensen er også en av få faghistorikere som har skrevet bok om kontrafaktisk historie. Sørensen oppfatter kontrafaktiske hypoteser som en forutsetning for årsaksforklaringer i begivenhetshistorie, med et begrep om ”åpne historiske situasjoner”. Dette suppleres med en redegjørelse for forskjellen mellom kontrafaktiske og skjønnlitterære historiefremstillinger.[6]

Sørensen var en av hovedredaktørene for bokverket Norsk idéhistorie, hvor han skrev bindet Kampen om Norges sjel. Her drøfter han utviklingen av nasjonal identitet i Norge fra 1770 til 1905, og hvorvidt nordmenn følte seg som norske i de forskjellige tidsperiodene og hvor sterk denne identiteten var sammenlignet med andre kollektive identiteter.

I 2010 utga han boka Drømmen om det fullkomne samfunn. Her drøftet han likheter mellom de totalitære ideologiene fascismen, kommunismen, nasjonalsosialismen og islamismen, og hevder at alle disse ideologiene deler en «totalitær mentalitet», selv om disse ideologiene har ulike i sin oppfatning av mål og midler for å realisere et utopisk samfunn. Sørensen hevder at et fellestrekk mellom disse ideologiene er at alle hevder å ha oppskriften på idealsamfunnet, og at alle midler som kan bringe en nærmere målet ikke bare oppfattes som moralsk riktige, men at de av tilhengerne regnes som bent fram nødvendige.[7]



Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Fra Marx til Quisling. Fem sosialisters vei til NS, 1. utgave 1983, nyutgitt med nytt etterord 2012 ISBN 978-82-82-65047-2
  • 1880-årene : 10 år som rystet Norge, Universitetsforlaget, 1984. ISBN 82-00-06966-4
  • Ideer om frihet (1986)
  • A. M. Schweigaards politiske tenkning (1988)
  • Hitler eller Quisling. Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling 1940-45 (1989)
  • Solkors og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930-1945, Cappelens Forlag, Oslo (1991)
  • Verdenskrig og velferd : britiske, tyske og norske sosialpolitiske planer under annen verdenskrig, Cappelen, 1993. ISBN 82-02-13843-4
  • Fridtjof Nansen : mannen og myten, Universitetsforlaget, 1993. ISBN 82-00-21735-3, ISBN 82-525-2523-7
  • Når ble nordmenn norske?, Kulturredaksjonen NRK P2, 1995.
  • Bjørnstjerne Bjørnson og nasjonalismen, Cappelen, 1997. ISBN 82-02-16240-8
  • Jakten på det norske : perspektiver på utviklingen av en norsk nasjonal identitet på 1800-tallet, Ad notam Gyldendal, 1998. ISBN 82-417-0952-8
  • Kampen om Norges sjel 1770-1905 i Norsk Idéhistorie bind III, Aschehoug forlag. Oslo 2001.
  • Historien om det som ikke skjedde: kontrafaktisk historie, Aschehoug forlag. Oslo 2004. Anmeldelse av boka i Forskning.no ISBN 82-03-22901-8
  • Øystein Sørensen (red.): Jakten på det norske. Perspektiver på utviklingen av en nasjonal identitet på 1800-tallet. Ad Notam Gyldendal. Oslo 1998
  • Den store sammensvergelsen med undertittel Historien om det hemmelige selskapet Illuminatus og dets mange ugjerninger Aschehoug, 2007 (ISBN 978-82-03-23382-1)
  • Drømmen om det fullkomne samfunn: fire totalitære ideologier – én totalitær mentalitet? 2010 ISBN 978-82-03-29209-5
  • Venstreekstremisme - ideer og bevegelser redaktør sammen med Bernt Hagtvet og Nik. Brandal, 2013 ISBN 9788282650700
Artikler

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jens Schielderup Sneedorffs politiske teori Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1981
  2. ^ Side 143, Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao, Cappelen (2005) ISBN 82-02-23353-4
  3. ^ Side 143, side 170. Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao, Cappelen (2005) ISBN 82-02-23353-4
  4. ^ Dreyer forlag Fra Marx til Quizling -Fem sosialisters vei til NS
  5. ^ Susanne Maerz: Okkupasjonstidens lange skygger i Nytt Norsk Tidsskrift 2007-4, s 365
  6. ^ Norges Forskningsråd Evaluering av norsk historiefaglig forskning s.111
  7. ^ Anders Kjøstvedt anmeldelse av Drømmen om det fullkomne samfunn, Historisk tidsskrift 2011-3 s.486