Sykepleier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En sykepleier fra Gelsenkirchen i Tyskland

Sykepleier eller sjukepleier (tidligere sykepleierske eller sykesøster) er yrkestittel som benyttes av personer med høyere utdanning i sykepleie. Sykepleiere jobber i alle deler av helsetjenesten, og er sammen med annet helsepersonell ansvarlige for sikkerheten og rekonvalesensen til akutt eller kronisk syke eller skadde mennesker, forebyggende helsetiltak, og behandling av livstruende tilstander i mange forskjellige helsesammenhenger. Sykepleiere har en nøkkelfunksjon innen pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Sykepleierens særegne funksjon er ifølge Norsk sykepleierforbund "å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov".


Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Sykepleier på et aldershjem i Nord-Trøndelag

Sykepleierutdanningen i Norge er treårig, og nyutdannede sykepleiere i dag har bachelorgrad i sykepleie. I dag er det 46 høgskoler som tilbyr sykepleierutdanning. Det er også mulig å studere sykepleie utenlands, men studenten må da søke spesielt om autorisasjon for å få jobbe i Norge.

Autorisasjon[rediger | rediger kilde]

Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) som gir autorisasjon som helsepersonell, og hver enkelt helsearbeider får et eget registreringsnummer i Helsepersonellregisteret (HPR).

Autorisasjonen skal sikre at sykepleieren har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket og dermed ivareta pasientenes sikkerhet. Autorisasjon opphører ved fylte 75 år. Sykepleiere som ønsker å jobbe som sykepleier etter fylte 75 år, må søke om lisens.

Tittelen «Sykepleier» er en beskyttet yrkestittel med hjemmel i lov 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med senere endringer. Personer uten autorisasjon har ikke adgang til å bruke samme tittel eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon.

Spesialisering[rediger | rediger kilde]

Spesialisering skjer ofte etter at sykepleiernen har jobbet i noen år. For de fleste spesialutdanningene er det krav om to års klinisk erfaring som sykepleier før en kan begynne på videreutdanning. Utdanning som gir spesialistkompetanse i sykepleie skjer ved universiteter og høgskoler og fører i flere tilfeller til en mastergrad. Utdanningen tar fra 1,5 år til 2 år.

Noen sykepleiere er spesialsykepleiere, med etter- og videreutdanning i spesialfelter som anestesisykepleie, intensivsykepleie, nevrosykepleie, barnesykepleie, operasjonssykepleie, aldring- og eldreomsorg eller psykiatrisk sykepleie for å nevne noen. Jordmødre og helsesøstre er også spesialsykepleiere.

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

Sykepleiere samarbeider nært med andre grupper i helsetjenesten, blant andre leger, ambulansearbeidere, fysioterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og andre helseprofesjoner. Det viktigste samarbeidet er naturligvis mellom sykepleieren og pasienten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]