Hans Fredrik Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Fredrik Dahl
Født 16. oktober 1939 (75 år)
Norge
Utdannelse Cand. philol. i historie (1969)
Dr. philos. i historie (1976)
Yrke professor emeritus
Nasjonalitet norsk

Hans Fredrik Dahl (født 16. oktober 1939 i Oslo) er en norsk pressemann, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet. Som historiker har han forsket på mediehistorie, ideologiene i det 20. århundre og annen verdenskrig. Han mottok Fritt Ords honnør i 2000 og er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Dahl er dattersønn av professor Francis Harbitz, og vokste opp i en velstående borgerlig familie.[1] På slutten av 1950-tallet ble han aktiv på venstresiden i studentpolitikken og var formann i Det Norske Studentersamfund i 1963. Han var gift med den nå avdøde kvinnerettspionéeren Tove Stang Dahl og er fetter av Francis Sejersted. På 1960-tallet hørte han til den indre kjernen i Pax forlag, og var redaktør for tidsskriftet Kontrast 1965–1969 og medredaktør i PaxLeksikon 1977–1980 (sammen med bl.a. Rune Slagstad og Jon Elster).

Etter å ha avsluttet studiene i moderne historie ved Universitetet i Oslo i 1969 arbeidet Hans Fredrik Dahl med mediehistorie som NRK-stipendiat og tok doktorgraden i 1976 med en avhandling av kringkastingens historie i Norge. I 1978 ble han kulturredaktør i Dagbladet, og videreførte avisens liberale linje. Dahl sluttet som kulturredaktør i 1985 for å gå tilbake til faghistorisk arbeid og forskning på Vidkun Quislings liv, noe som resulterte i en omfattende Quisling-biografi (199192). Dahl ble professor II i medievitenskap ved Universitetet i Oslo i 1988 og professor i full stilling i 1991, frem til han gikk av med pensjon i 2009. Han har bl.a. ledet forskningsprosjektet Å overkomme fortiden: Rettsoppgjøret etter 1945.[2] Dahl har også etter at han sluttet i Dagbladet vært spaltist i avisen, og har vært styremedlem i Dagbladet siden 1996. Dahl var professor II ved Senter for medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI 2001–2003.

Han var medredaktør for Det moderne Norge (1982–84) og Norsk krigsleksikon (1995), og bidragsyter til Norsk idéhistorie, der han skrev bind fem, De store ideologienes tid 1914–1955 (2001). Han har publisert en rekke verk og artikler om norsk og generell krigshistorie og ideologiene i det 20. århundre, og har fokusert på analyser av nazismens ideologi og en kritisk holdning til den dominerende fortolkning av den annen verdenskrig i Norge. Som faghistoriker har han plassert rettsoppgjøret etter andre verdenskrigs i en idéhistorisk kontekst, med spesiell vekt på dødsstraffen.[3] Hans Fredrik Dahl deltar også aktivt i den offentlige debatt innen dette området. Dahls fikk mye motbør da han i 1997 ga en positiv vurdering av den britiske historikeren David Irvings verk som kildemateriale,[4] og Odd-Bjørn Fure kritiserte Dahl i pamfletten Kampen mot glemselen. Dahl innrømmet senere, i 2001,[5] at han hadde feilvurdert Irving. I følge Trond Berg Eriksen er Hans Fredrik Dahl «en svært viktig forfatter [som] har åpnet et diskusjonsrom om den andre verdenskrigen som har gjort det mulig å snakke nyansert og historisk om krigen uten å måtte forfalle til 17. mai-retorikk».[6]

Hans Fredrik Dahl har hatt eierinteresser i både Pax forlag og Dagbladet. I 2001 kjøpte Dahl 40% av aksjene i Historisk Forlag av Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie.[7]

Etter en kritisk sykdom i 2006 ble Dahl kristen. Etter i årevis å ha vært en radikal marxist bestemte han seg for å bli katolikk. Han har utgitt en bok om sin bror, Jacob Dahl, som i 1955 konverterte til katolisismen. To år senere sluttet broren seg til karteuserordenen, en av verdens strengeste klosterordener, og har siden levd i klostre i Frankrike og USA og fulgt ordenens bud om livslang, selvpålagt taushet, under munknavnet Dom Filip.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Hans Fredrik Dahl har en stor produksjon, som blant annet omfatter 24 bøker om moderne europeisk og skandinavisk historie, og om massemedie- og kulturhistorie. Listen under er ikke komplett.

  • Norsk presses historie: 1660–2010, 4 b. (2010) hovedredaktør
  • Kalt til stillhet: min bror Dom Filip (2005) sammen med Jacob Dahl
  • Mediehistorie: historisk metode i mediefaget (2004)
  • Quisling: en norsk tragedie (2004) – forkortet og revidert utgave av tidligere Quisling-biografier
  • Et rettferdig oppgjør?: rettsoppgjøret i Norge etter 1945 (2004) redaktør sammen med Øystein Sørensen
  • Spillet om TV2: da Norge fikk kommersielt fjernsyn (2003) sammen med Rolf Høyer
  • De store Ideologienes Tid (2001)
  • Hvor fritt et land?: sensur og meningstvang i Norge i det 20. århundre (2000) sammen med Henrik G. Bastiansen
  • Sensur og selvsensur i nordisk presse (1999) redaktør
  • NRKs historie. Bd. 2: dette er London: NRK i krig 1940–1945 (1999)
  • NRKs historie. Bd. 1: Hallo, hallo: kringkastingen i Norge 1920–1940 (1999) redaktør
  • Mediene og det moderne (Mediesamfunnet) (1995)
  • Quisling – En fører for fall (1992)
  • Quisling – En fører blir til (1991)
  • Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal samling 1933–1945 i tekst og bilder (1982)
  • Norge under Olav V (1982)
  • «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945 (1978)
  • Hallo--hallo!: Kringkastingen i Norge, 1920–1940 (1975)
  • Krigen i Norge (1974)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hans Fredrik Dahl i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Institutt for medier og kommunikasjon: Å overkomme fortiden: Rettsoppgjøret etter 1945
  3. ^ http://www.ivodefigueiredo.no/Artikler/2.%20Kampen%20om%20nasjonen.htm
  4. ^ apollon.uio.no: Historikerstrid i Norge Dahl sa at han så på David Irving som «den fremste kildekritiker innen nazismens historie i dag». Senere reduserte han dette til «én av de fremste», etter å ha fått kritikk (Jfr f.eks. Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997)
  5. ^ Dagbladet, 13.7.2001: Så feil kan man ta
  6. ^ – Pinleg korstog mot DahlKlassekampen
  7. ^ http://www.journalisten.no/node/1007