Hammerfest lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hammerfest lufthavn
{{{navn}}}
IATA: HFT – ICAO: ENHF
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Eier Avinor
Operatør Avinor
Betjener Hammerfest, Finnmark
Høyde 79,9 m / 262 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
05/23 890/866 2 920/2 841 Asfalt
Statistikk (2014)
Passasjerer 172 191
Flybevegelser 13 822
Frakt (tonn) 16 002
Nettside
https://avinor.no/flyplass/hammerfest/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Hammerfest lufthavn (IATA: HFT, ICAO: ENHF) ligger 3 km nord for sentrum på Prærien i Hammerfest i Finnmark og eies og drives av Avinor. Lufthavnen har en 880 meter lang rullebane, der rullebane 05 har 890 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 23 har 866 meter. Hammerfest lufthavn er Finnmarks tredje største lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største kortbanelufthavn.

Hammerfest har hatt ruteflygninger siden 1935, da sjøflyplassen åpnet i Rypefjord, og Hammerfest ble fast stopp på sjøflyruten fra Trondheim til Vadsø. Byen hadde ikke faste flyvninger under andre verdenskrig, men flyvningene ble gjenopptatt i 1945 og fløyet fram til Alta lufthavn ble åpnet i 1963. Dagens lufthavn ble åpnet 30. juli 1974, som en av fem lufthavner i Finnmark. Den betjenes hovedsakelig av Widerøe med ruteflyene Dash 8-100. En helikopterterminal frakter i tillegg passasjerer ut til norske oljeinstallasjoner, som Goliatfeltet.

I dag er standarden på lufthavnen for dårlig i forhold til krav om regularitet og sikkerhet og har etter en hendelse 1. mai 2005 fått Norges strengeste vindbegrensninger. På grunn av disse begrensningene har det lenge vært arbeidet med planer for en å bygge en ny lufthavn på Grøtnes, ca. 16 km sør for Hammerfest.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første planene for å starte ruteflygninger til Hammerfest ble lansert av regjeringen i 1933. Det ble foreslått at flyginger i Nord-Norge skulle utføres med sjøfly, og at Hammerfest skulle være ett av flere stopp på en rute fra Trondheim til Vadsø. Det Norske Luftfartselskap (DNL) fikk konsesjonen for å betjene alle ruter i Norge fra 1935, noe som førte til at kystruten fra Bergen til Tromsø ble startet. Året etter ble det startet en rute fra Tromsø via Hammerfest til Honningsvåg, som ble fløyet av Widerøe på oppdrag for DNL. Sjøflyplassen i Hammerfest lå i Rypefjord i daværende Sørøysund kommune, og besto av en bøye hvor flyet kunne parkeres og der passasjerene ble fraktet til og fra land med båt. Alle flyvninger ble avsluttet i 1939 og ble ikke tatt opp igjen under andre verdenskrig.[1]

DNL gjenopptok flyruta til Hammerfest i 1946 med en Junkers Ju 52 og forbindelser til Tromsø, Vadsø og Kirkenes. Ruta ble senere utvidet til Alta, som en del av en ny kystrute til Bergen. Flyvningene nord for Tromsø ble overtatt av Widerøe i 1954. To år senere startet Widerøe også en rute fra Hammerfest via Alta til Bardufoss lufthavn, der det var videreforbindelse til Oslo. Widerøe brukte for det meste flytypene Noorduyn Norseman og de Havilland Canada Otter på rutene til og fra Hammerfest. I 1963 ble det åpnet tre større lufthavner i Finnmark som kunne ta i mot større fly og holde åpent om vinteren. En av disse var Alta lufthavn, og Widerøe besluttet derfor å avslutte sine sjøflyruter i Finnmark. En busstur fra Hammerfest til Alta tok da fire timer.[1] Norving etablerte en luftambulansebase i Hammerfest i 1961.[2] Da Alta lufthavn ble åpnet, søkte Norving om tillatelse og subsidier for å starte med mateflyvninger fra Hammerfest til Alta. Denne flyruta skulle frakte passasjerer til Alta, for å sende passasjerene videre med Oslo-ruta til SAS. Søknaden om en slik rute, ble derimot avvist av regjeringen.[3]

På midten av 1960-tallet kom det flere forslag til regionale kortbaneflyplasser i Finnmark. En komité nedsatt av Finnmark fylkeskommune foreslo i 1966 at Hammerfest var ett av seks egnede steder for å bygge en liten flyplass med luftambulanse- og flytaxitjenester.[4] Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av kortbaneflyplasser. Stortinget vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark.[1] Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark,[5] men kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.[6] Flyplassen ble åpnet 1. august 1974, med Hammerfest kommune som eier og operatør. Samme dag åpnet også fire andre flyplasser i Finnmark og Troms. Alle flyplassene ble betjent av Widerøes konsesjonsflyvninger med Twin Otter.[1] Widerøe etablerte samtidig sin tekniske base for Finnmark i Hammerfest.[7]

Widerøe begynte å bruke Dash 7 på ruta mellom Tromsø lufthavn og Hammerfest i 1983,[8] samme året som Norving startet flyvninger mellom Hammerfest og Hasvik lufthavn.[9] Ruta til Hasvik ble overtatt av Widerøe i 1990.[10] Helikopter Service etablerte en helikopterbase i Hammerfest i 1989 for å betjene petroleumsindustrien, som drev med oljeleting i Barentshavet. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.[1] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997. Staten betalte Hammerfest kommune 19,5 millioner kroner i erstatning for overtakelsen.[11] Rutene østover ble startet som konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997. Rutene til Tromsø hadde blitt drevet med fortjeneste og kunne drives uten subsidier.[12]

Widerøe de Havilland Canada Dash 8 på Hammerfest lufthvan

Helikopteroperasjonene ble overtatt av Norsk Helikopter (senere omdøpt Bristow Norge) da de åpnet base i Hammerfest 11. november 2004, og de utvidet denne til to helikoptre i 2008, for å betjene en kontrakt med Statoil.[1]

1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.[13] Hammerfest var den andre flyplassen til å ta i bruk SCAT-I, et GPS-basert landingssystem, da det ble installert i 2007.[14] Sikkerhetssonene og lysene på rullebanen ble oppgradert i 2008 og 2009.[15]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Terminalen har kapasitet for 250 passasjerer per time. Dette omfatter et eget område for helikoptertrafikk som ikke er i bruk. Helikopterpassasjerene bruker i stedet den vanlige delen av terminalen. Flyplassen har en egen driftsbygning og brannstasjon, med kontrolltårn på toppen. Rullebanen er asfaltert, måler 880 x 30 meter og har retningen 05–23, der rullebane 05 har 890 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 23 har 866 meter.[16] Flyplassen har fem oppstillingsplasser for kategori B-fly (som Dash 8), i tillegg egne oppstillingsplasser for helikoptre.[15] Flyplassen ligger seks–syv minutters kjøring fra sentrum av byen og har parkeringsplasser, drosjeholdeplass og bilutleie.[17] Det er 45 ansatte ved flyplassen.[18]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Rutekart, Hammerfest lufthavn

Hammerfest har direkteruter til 11 andre flyplasser, hvorav ni i Finnmark og to i Troms. Samtlige er anbudsruter. [19] Den mest trafikkerte av disse er ruta til Tromsø med 11 avganger om dagen, hvor av ni flys direkte. I tillegg går det fire daglige avganger østover til forskjellige steder i Øst-Finnmark.

Flyselskap Destinasjoner
Norge Bristow Norway 2 ulike offshoreanlegg[20]
Norge Widerøe[21] Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Mehamn, Sørkjosen, Tromsø, Vadsø, Vardø

Det reiste 172 191 passasjerer gjennom Hammerfest lufthavn i 2014; dette gjør den til Finnmarks tredje største lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største kortbanelufthavn.[22]

I hovedsak benyttes lufthavnen av Widerøe som flyr til destinasjonene Tromsø, Honningsvåg, Alta, Mehamn og Sørkjosen, Hasvik og Berlevåg. Hammerfest lufthavn er også helikopterbase for oljefeltet Goliat (ENI), samt for letevirksomhet etter olje og gass i Barentshavet. Bristow Norway har 2–6 helikoptre stående i Hammerfest, for transport til og fra forskjellige petroleumsinstallasjoner. I tillegg har selskapet et privat redningshelikopter stasjonert i Hammerfest, for å betjene petroleumsindustrien. Der er også en del trafikk med luftambulanse og Sea King-redningshelikoptre, i forbindelse med sykehuset i Hammerfest. Det flys også los-helikopter mellom Hammerfest og forskjellige tankskip.

Hammerfest lufthavn er nærmeste flyplass for innbyggere i Hammerfest, samt deler av Kvalsund og Måsøy kommuner. På grunn av nærheten til den mye større Alta lufthavn er det en omfattende trafikklekkasje på om lag 40 000 passasjerer dit.[18] 42 % av passasjerene som reiser over Hammerfest lufthavn, kommer til og fra Oslo og utlandet, og 29 % kommer til og fra Tromsø. Tilsvarende tall er 12 % for Vestlandet, 9 % for Nordland, 5 % for Trøndelag og 3 % for resten av Finnmark.[18] Trafikkvolumet i Hammerfest har variert i de siste ti årene i takt med endringer i olje- og gassaktiviteten, spesielt utbygging av anlegget på Melkøya.

År Flybevegelser Endring (%) Passasjerer helikopter Passasjerer fly Passasjerer totalt Endring (%)
2014 13 822 Green Arrow Up Darker.svg 11,1 21 216 150 975 172 191 Green Arrow Up Darker.svg 0,3
2013 12 802 Green Arrow Up Darker.svg 12,7 17 362 154 163 171 525 Green Arrow Up Darker.svg 14,8
2012 11 364 Green Arrow Up Darker.svg 2,1 5 568 143 857 149 425 Green Arrow Up Darker.svg 1,4
2011 11 129 Green Arrow Up Darker.svg 10,5 5 595 141 695 147 290 Green Arrow Up Darker.svg 19,5
2010 10 067 Green Arrow Up Darker.svg 3,6 123 273 123 273 Red Arrow Down.svg 6,0
2009 9 714 Red Arrow Down.svg 12,8 130 868 130 868 Red Arrow Down.svg 6,6
2008 11 138 Red Arrow Down.svg 0,4 140 087 140 087 Red Arrow Down.svg 5,7
2007 11 180 Red Arrow Down.svg 0,7 148 541 148 541 Green Arrow Up Darker.svg 3,5
2006 11 256 Red Arrow Down.svg 2,2 143 583 143 583 Green Arrow Up Darker.svg 5,7
2005 11 509 Green Arrow Up Darker.svg 11,9 135 789 135 789 Red Arrow Down.svg 0,7


Alle tall er fra Avinor.[22]

Alvorlige hendelser[rediger | rediger kilde]

1. mai 2005 kollapset styrbord landingshjul på Widerøes Dash 8-103-fly LN-WIK under en hard landing. Flyet, som var på tur fra Tromsø, landet fra vest. Da endret plutselig vindretningen, og flyet ble liggende i medvind. Piloten prøvde å motvirke den økte nedstigningshastigheten ved å gi full gass. Dette var ikke tilstrekkelig og flyet fikk en hard landing, som fikk styrbord landingshjul til å kollapse. Flyet skled på buken langs rullebanen 650 meter og ble hardt skadet. Det var tjuefem passasjerer og et mannskap på tre om bord i flyet, alle ble sendt til sykehus, men uten at det kunne konstateres større skader. Etter hendelsen har Hammerfest lufthavn fått Norges strengeste vindbegrensninger.[23]

Ny lufthavn på Grøtnes[rediger | rediger kilde]

Utsikt over flyplassen fra Storfjellet.

Det har lenge vært arbeidet med planer for en ny regional lufthavn ved Grøtnes, ca. 16 km sør for Hammerfest. Dette fordi dagens lufthavn er svært værutsatt og fordi rullebanen ikke kan utvides i noen retning. Terminalen på en ny lufthavn vil bli plassert på en halvøy, mens rullebanen vil bli bygget på ei fylling i havet. Avinor har studert to mulige lengder på rullebanen; ett alternativ med banelengde inntil 1199 m og ett med banelengde på 1550 m. Det korteste alternativet vil føre til at 50-seters fly kan få restriksjoner i vinterperioden, mens lengste alternativet vil tillate drift av 70-seters propellfly, som for eksempel Dash 8-Q400 og ATR 72. Ingen av alternativene vil tillate jetfly å lande. Dette vil gjøre direkteruter til Oslo vanskelig, på grunn av høye enhetskostnader og et begrenset utvalg av store propellfly. Avinor anslo i 2012 at en ny lufthavn med en kort rullebane ville koste 1,6 milliarder kroner og en med lengre rullebane ville koste 2,2 milliarder kroner. Avinors beregninger ga en samfunnsøkonomisk negativ netto nåverdi på mellom 1,2 og 1,4 milliarder kroner. Den største gevinsten vil ifølge beregningen bli, at bruken av litt større fly vil gi billigere flybilletter.[18]

En rapport fra Transportøkonomisk institutt i 2008, finansiert av Hammerfest og Kvalsund kommuner, så på to mulige rullebanelengder på en ny lufthavn på Grøtnes: 1199 meter og 1999 meter.[24] Den konkluderte med at det korteste alternativet ville ha en negativ samfunnsøkonomisk nytte, mens sistnevnte ville gå i null. Rapporten konkluderte med at sistnevnte ville kunne tillate tre daglige direkteavganger til Oslo, og en anslått trafikk i 2013 på 190 000 passasjerer, hvorav 99 000 ville ha kommet fra petroleumsindustrien. Det er knyttet stor usikkerhet til beregningene i modellen på grunn av det ukjente aktivitetsnivået til petroleumsnæringen i fremtiden.[25] En rapport fra Meteorologisk institutt samme år konkluderte med at været på Grøtnes var godt egnet for en lufthavn.[26]

I Avinors innspill til Nasjonal transportplan 2010–2019 trekkes det fram at tre lufthavner i Finnmark er særlig viktige å ruste opp i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens nordområdesatsing.[27] Blant disse var Hammerfest, på grunn av petroleumsindustrien. I tillegg var Lakselv nevnt med sin lange rullebane, sentrale beliggenhet og gode regularitet, samt Kirkenes med sin nærhet til Russland og kommende petroleumsnæring.

Avinors innspill til Nasjonal transportplan 2014–2023 frarådet å bygge en lufthavn på Grøtnes.[18] En av Avinors største bekymringer er at en lang rullebane, med mulighet for å lande med store fly, vil kunne ta store markedsandeler fra lufthavnene i Alta og Lakselv. De mener at dette vil kunne redusere trafikken til et nivå der det ikke ville være nok trafikk til å ha to flyselskaper som konkurrerer på flyruten mellom Alta og Oslo.[28] Utredningen fokuserer på at det er bedre å utbedre vegforbindelsen fra Hammerfest til Alta lufthavn (137 km). Riksvei 94 skal forbedres for 540 millioner,[29] mens næringslivet og oljeselskapene er mer opptatt av et bedret flytilbud.[30]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 25. januar 2012. 
  2. ^ Melling s.31
  3. ^ Melling s. 43
  4. ^ Melling s. 54
  5. ^ Melling s. 109
  6. ^ Melling s. 117
  7. ^ Arnesen s. 124–130
  8. ^ Arnesen s. 136–139
  9. ^ Melling s. 105
  10. ^ Hay, Trine (3. februar 1990). «Widerøe vant, får fly i nord». Aftenposten. s. 12. 
  11. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1994). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  12. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  13. ^ Solberg, Pål E. (30. september 2004). «Tre usikre flyplasser i Midt-Norge». Adresseavisen. s. 4. 
  14. ^ Hermstad, Glenn Anders (30. oktober 2007). «Åpnet SCAT-1 med pomp og prakt». Brønnøysunds Avis. 
  15. ^ a b «Konsekvenser for luftfart». Avinor. oktober 2012. s. 44–45. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 25. januar 2012. 
  16. ^ https://www.ippc.no/norway_aip/current/aip/ad/enhf/EN_AD_2_ENHF_3-3_en.pdf AIP Norge om Hammerfest lufthavn
  17. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. Besøkt 18. februar 2015. 
  18. ^ a b c d e «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Besøkt 14. januar 2015. 
  19. ^ https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/anbodsinnbyding-regionale-ruteflygingar-/id705230/?regj_oss=10 Anbodsinnbyding: Regionale ruteflygingar i Finnmark og Nord-Troms 1. april 2013 – 31. mars 2017
  20. ^ Aker Barents, Transocean Barents
  21. ^ WF.no: Rutekart
  22. ^ a b Månedlig trafikkstatistikk
  23. ^ Libråten, Tone (2. mai 2005). «– Strengest vindbegrensning i landet på Hammerfest lufthavn». Verdens Gang. Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  24. ^ NY HAMMERFEST LUFTHAMN
  25. ^ Lian, Jon Ingen; Rønnevik, Joachim; Thune-Larsen, Harald (2008). Ny Hammerfest lufthavn – marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger (PDF). TØI Rapport, 973. Transportøkonomisk institutt. s. I–V. ISBN 978-82-480-0900-9. Arkivert fra originalen 1. oktober 2012. Besøkt 1. oktober 2012. 
  26. ^ Palm, Eirik (28. april 2008). «Nærmere landing på Grøtnes». Finnmark Dagblad. Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  27. ^ Avinors oppfølging av regjeringens nordområdestrategi
  28. ^ Jørstad, Svein (29. november 2011). «Avinor setter foten ned». Finnmark Dagblad. Besøkt 21. januar 2015. 
  29. ^ Rv. 94 Skaidi–Hammerfest
  30. ^ «Dette stinker!». Finnmark Dagblad. 29. februar 2012. Besøkt 21. januar 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arnesen, Odd (1984). Grønne vinger over Norge, Widerøe's flyveselskap A/S 50 år. Oslo: Widerøe. 
  • Melling, Kjersti (2009). Nordavind fra alle kanter, historien om flyselskapet Norving. Oslo: Pilotforlaget. ISBN 978-82-91193-31-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hammerfest Airport – bilder, video eller lyd