Hammerfest lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hammerfest lufthavn
{{{navn}}}
IATA: HFT – ICAO: ENHF
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Eier Avinor
Operatør Avinor
Betjener Hammerfest, Finnmark
Høyde 79,9 m / 262 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
05/23 890/866 2 920/2 841 Asfalt
Statistikk (2014)
Passasjerer 172 191
Flybevegelser 13 822
Frakt (tonn) 16 002
Nettside
https://avinor.no/flyplass/hammerfest/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Hammerfest lufthavn (IATA: HFT, ICAO: ENHF) ligger 3 km utenfor sentrum i Hammerfest i Finnmark og eies og drives av Avinor. Det reiser 172 191 passasjerer gjennom Hammerfest årlig (2014), dette gjør Hammerfest til Finnmarks tredje største lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største regionale flyplass. Lufthavnen ble åpnet 30. juli 1974, som en av fem lufthavner i Finnmark. Flyplassen betjenes hovedsakelig av Widerøe med Dash 8-100. I tillegg til rutefly har lufthavnen også en helikopterterminal som frakter passasjerer ut til norske oljeinstallasjoner, som for Goliatfeltet.

Flyplassen har en 880 meter land rullebane og ligger rett overfor Melkøya på Prærien. I dag er standarden på flyplassen for dårlig i forhold til krav om regularitet og sikkerhet. Etter en hendelse 1. mai 2005 har Hammerfest lufthavn fått Norges strengeste vindbegrensninger.[1] Ofte kan den være stengt i hele dager på grunn av for sterk vind. Den 3. juli 2008 ble innflygingssystemet SCAT-1 tatt i bruk ved flyplassen.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første planene for å starte ruteflygninger til Hammerfest, ble lansert av regjering i 1933. Det ble foreslått at flyginger i Nord-Norge utføres med sjøfly, og at Hammerfest skulle være et av flere stopp på en rute fra Trondheim til Vadsø. Det Norske Luftfartselskap (DNL) fikk konsesjonen for å betjene alle ruter i Norge fra 1935, noe som resulterer i kystruten fra Bergen til Tromsø ble startet. Året etter, ble det startet en rute fra Tromsø via Hammerfest til Honningsvåg, som ble fløyet av Widerøe på oppdrag for DNL. Sjøflyplassen i Hammerfest var i Rypefjord og besto av en bøye, hvor kunne parkeres og der passasjerene ble fraktet til flyet med en båt. Alle flyvninger ble avsluttet i 1939 og ble ikke tatt opp igjen under andre verdenskrig.[2]

DNL gjenopptok ruta til Hammerfest i 1946, med forbindelse til Tromsø, Vadsø og Kirkenes med en Junkers Ju 52. Ruta ble senere utvidet til Alta, som en del av kystruta til Bergen. Flyvningene nord for Tromsø ble overtatt av Widerøe i 1954, og to år senere, startet Widerøe også en rute fra Hammerfest via Alta til Bardufoss lufthavn, det det var videreforbindelse til Oslo. Widerøe brukte fore det maste fly av typen Noorduyn Norseman og de Havilland Canada Otter på rutene til og fra Hammerfest. I 1963 ble det åpnet tre større lufthavner i Finnmark som kunne ta ned større fly og operere om vinteren. En av disse var Alta lufthavn og Widerøe besluttet derfor å avslutte sine sjøflyruter i fylket. En busstur fra Hammerfest til Alta tok da fire timer.[2] Norving etablerte en luftambulansebase i Hammerfest i 1961.[3] Når Alta lufthavn ble åpnet, søkte Norving om tillatelse og subsidier for å starte med mateflyvninger fra Hammerfest til Alta, men søknaden ble avvist av regjeringen.[4]

På midten av 1960-tallet kom det flere forslag til regionale flyplasser i Finnmark. En komité nedsatt av Finnmark fylkeskommune foreslo i 1966, at Hammerfest var en av seks egnede stedet for å bygge en liten flyplass med luftambulanse- og flytaxitjenester.[5] Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av kortbaneflyplasser. Stortinget vedtok i 1972, å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark.[2] Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark,[6], men kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.[7] Flyplassen ble åpnet 1. august 1974, med Hammerfest kommune som eier og operatør. De samme dag åpnet også fire andre flyplasser i Finnmark og Troms. Alle flyplassene ble betjent av Widerøes konsesjonsflyvninger med Twin Otter.[2] Widerøe etablert samtidig sin tekniske base for Finnmark i Hammerfest.[8]

Widerøe begynte å bruke Dash 7 på ruta mellom Tromsø lufthavn og Hammerfest i 1983,[9], samme året som Norving startet flyvninger mellom Hammerfest og Hasvik lufthavn.[10] Ruta til Hasvik ble overtatt av Widerøe i 1990.[11] Helikopter Service etablerte en helikopterbase i Hammerfest i 1989 for å betjene petroleumsindustri, som drev med oljeleting i Barentshavet. Widerøe startet å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.[2] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor), 1. januar 1997. Staten betalte Hammerfest kommune 19,5 millioner kroner i erstatning for overtakelsen.[12] Rutene østover ble startet som konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997. Rutene til Tromsø hadde ble drevet med fortjeneste og kunne drives uten subsidier.[13]

Widerøe de Havilland Canada Dash 8 på Hammerfest lufthvan

Helikopteroperasjonene ble overtatt av Norsk Helikopter (senere omdøpt Bristow Norge), da de åpnet base i Hammerfest 11. november 2004.[2] 1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.[14] Hammerfest var den andre flyplassen til å ta i bruk SCAT-I, et GPS-basert landingssystem, da det ble installert i 2007.[15] Sikkerhetssoner og lysene på rullebanen ble oppgradert i 2008 og 2009.[16]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Terminalen har kapasitet for 250 passasjerer per time. Dette inkluderer et eget område for helikoptertrafikk, men som ikke er i bruk. Helikopterpassasjerene i stedet bruke den vanlige delen av terminalen. Det er en egen driftsbygg og brannstasjon, med kontrolltårn på toppen.[16] Rullebanen er asfaltert, måler 880 x 30 meter og har retningen 05–23. Flyplassen har fem oppstillingsplasser for kategori B-fly (som Dash 8), i tillegg egne oppstillingsplasser for helikoptre.[16] Flyplassen ligger seks-syv minutters kjøring fra sentrum av byen og har parkeringsplasser, drosjeholdeplass og bilutleie.[17] Det er 45 ansatte ved flyplassen.[18]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Det reiser 172 191 passasjerer gjennom Hammerfest årlig (2014), noe som gjør Hammerfest til Finnmarks tredje største lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største regionale flyplass.[19]

I hovedsak benyttes lufthavnen av Widerøe som flyr til destinasjonene Tromsø, Honningsvåg, Alta, Mehamn og Sørkjosen, Hasvik og Berlevåg. Hammerfest lufthavn er også helikopterbase for oljefeltet Goliat (ENI) og olje og gass letevirksomhet i Barentshavet. Bristow Norway har 2-6 maskiner for transport til og fra petroleumsinstallasjonene pluss et privat redningshelikopter for petroleumsvirksomheten stasjonert i Hammerfest. Der er også en del ambulansetrafikk og Sea King redningshelikopter fra 330 skvadron bruker flyplassen i forbindelse med Sykehuset i Hammerfest. Det flys også los-helikopter mellom Hammerfest og diverse tankskip.

Det er ruten mellom Hammerfest og Tromsø som genererer mest trafikk ved lufthavnen. Av de totalt 150 975 flypassasjerene til og fra Hammerfest lufthavn i 2013 reiste 90 101 (52,4 %) av disse mellom de to byene.[20] I tillegg reiste 21 216passasjerer til og fra helikopterterminalen ved lufthavnen, mens de resterende passasjerene reiste mellom Hammerfest og øvrige destinasjoner.

År Flybevegelser Endring (%) Passasjerer helikopter Passasjerer fly Passasjerer totalt Endring (%)
2014 13 822 Green Arrow Up Darker.svg 11,1 21 216 150 975 172 191 Green Arrow Up Darker.svg 0,3
2013 12 802 Green Arrow Up Darker.svg 12,7 17 362 154 163 171 525 Green Arrow Up Darker.svg 14,8
2012 11 364 Green Arrow Up Darker.svg 2,1 5 568 143 857 149 425 Green Arrow Up Darker.svg 1,4
2011 11 129 Green Arrow Up Darker.svg 10,5 5 595 141 695 147 290 Green Arrow Up Darker.svg 19,5
2010 10 067 Green Arrow Up Darker.svg 3,6 123 273 123 273 Red Arrow Down.svg 6,0
2009 9 714 Red Arrow Down.svg 12,8 130 868 130 868 Red Arrow Down.svg 6,6
2008 11 138 Red Arrow Down.svg 0,4 140 087 140 087 Red Arrow Down.svg 5,7
2007 11 180 Red Arrow Down.svg 0,7 148 541 148 541 Green Arrow Up Darker.svg 3,5
2006 11 256 Red Arrow Down.svg 2,2 143 583 143 583 Green Arrow Up Darker.svg 5,7
2005 11 509 Green Arrow Up Darker.svg 11,9 135 789 135 789 Red Arrow Down.svg 0,7


Alle tall er fra Avinor.[19]

Flyselskaper og destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Innland[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Norge Bristow Norway 2 ulike offshoreanlegg[21]
Norge Widerøe[22] Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Mehamn, Sørkjosen, Tromsø, Vadsø, Vardø

Alvorlige hendelser[rediger | rediger kilde]

1. mai 2005, kollapser det styrbord landingshjulet på Widerøes Dash 8-103 fly LN-WIK under en har landing. Flyet som var på tur fra Tromsø, landet fra vest, når det opplevde en plutselig endring i vindretningen, noe som førte til økt medvind. Piloten prøvde å motvirke den økte nedstigningshastigheten ved å gi full gass. Dette var ikke tilstrekkelig og flyet fikk en hard landing, som fikk det styrbord landingshjulet til å kollapse. Flyet skled på buken langs rullebanen 650 meter og ble hard skadet. Det var tjuefem passasjerer og et mannskap på tre om bord i flyet, som alle ble sendt til sykehus, uten større skader. Etter en hendelse 1. mai 2005 har Hammerfest lufthavn fått Norges strengeste vindbegrensninger.[1]

Ny lufthavn på Grøtnes[rediger | rediger kilde]

View of airport from a nearby hill

Det har lenge vært arbeidet med å få til en ny regional lufthavn ved Grøtnes, ca. 16 km sør for Hammerfest. Terminalen vil bli plassert på en halvøy mens rullebanen ville bli bygget på en fylling i Sørøysundet. Avinor har studert to mulige lengder på rullebanen, ett alternativ med banelengde inntil 1199 m og ett alternativ med banelengde på 1550 m. Det korteste alternativet vil føre til at 50-seters fly kan få restriksjoner i vinterperioden, mens lengste alternativet vil tillate drift av 70-seters propellfly, som for eksempel Dash 8-Q400 og ATR 72. Ingen av alternativene vil tillate å ta ned jetfly, noe som vil vanskeliggjøre direkteruter til Oslo, på grunn av de enhetskostnadene og et begrenset utvalg av propellfly. Avinor anslo i 2012 at en ny lufthavn med en kort rullebane ville koste til 1,6 milliarder kroner og over en med lengre rullebane ville koste 2,2 milliarder kroner. Avinors beregninger ga en samfunnsøkonomisk negativ netto nåverdi på mellom 1,2 og 1,4 milliarder kroner. Den største gevinsten ville bli at bruken av litt større fly vil gi billigere flybilletter.[18]

En rapport fra Transportøkonomisk institutt i 2008, finansiert av Hammerfest og Kvalsund kommuner, så på to mulige rullebanelengder på en ny lufthavn på Grøtnes: 1199 meter og 1999 meter.[23] Den konkluderte med at det korteste alternativet ville ha en negativ samfunnsøkonomisk nytte, mens sistnevnte ville på i null. Rapporten konkluderte med at sistnevnte ville kunne tillate tre daglige direkteruter til Oslo, og en anslått trafikk i 2013 på 190 000 passasjerer, hvorav 99 000 ville ha kommet fra petroleumsindustrien. Det er knyttet stor usikkerhet til beregningene i modellen på grunn av det ukjente aktivitetsnivået til petroleumsnæringen i fremtiden.[24] En rapport fra den Meteorologisk institutt samme år, konkluderte med at været på Grøtnes var godt egnet for en lufthavn.[25]

I Avinor innspill til Nasjonal Transportplan 2010-2019, trekkes det fram at særlig tre flyplasser i Finnmark er viktige å ruste opp i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens nordområdesatsing.[26] Disse var Hammerfest med sin petroleumsindustri, Lakselv med sin størrelse (lang rullebane), sentral beliggenhet og gode regularitet, samt Kirkenes med sin nærhet til Russland og kommende petroleumsnæring.

Avinors innspill til Nasjonal transportplan 2014-2023 frarådet derimot å bygge en lufthavn på Grøtnes.[18] En av Avinors største bekymringene er at en lang rullebane, som er i stand til å ta ned store fly vil kunne ta store markedsandeler fra Alta lufthavn og Lakselv lufthavn, Banak. De mener at dette vil kunne redusere trafikken til et nivå der det ikke ville være nok trafikk til å ha to flyselskaper som konkurrerer på Oslo-ruten.[27] Utredningen fokuserer på bedrede vegforbindelser fra Hammerfest til Alta. Riksvei 94 skal forbedres for 540 millioner.[28] Dette på tross av at næringslivet og oljeselskapene er mer opptatt av et bedret flytilbud.[29]

Imidertid sier Avinor at de innen 1.12.2012[trenger oppdatering] vil lage en ny utredning om flytilbudet i Hammerfest. Dette på bakgrunn av at en sier at det ikke vil være realistisk å betjene offshoretrafikken fra andre steder enn Hammerfest, videre er trafikken over Hammerfest Lufthavn for stor til at en kan basere seg på dagens banelengde.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Libråten, Tone (2. mai 2005). «– Strengest vindbegrensning i landet på Hammerfest lufthavn». Verdens Gang. Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  2. ^ a b c d e f Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 25. januar 2012. 
  3. ^ Melling: 31
  4. ^ Melling: 43
  5. ^ Melling: 54
  6. ^ Melling: 109
  7. ^ Melling: 117
  8. ^ Arnesen: 124–130
  9. ^ Arnesen: 136–139
  10. ^ Melling: 105
  11. ^ Hay, Trine (3. februar 1990). «Widerøe vant, får fly i nord». Aftenposten. s. 12. 
  12. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1994). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  13. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  14. ^ Solberg, Pål E. (30. september 2004). «Tre usikre flyplasser i Midt-Norge». Adresseavisen. s. 4. 
  15. ^ Hermstad, Glenn Anders (30. oktober 2007). «Åpnet SCAT-1 med pomp og prakt». Brønnøysunds Avis. 
  16. ^ a b c «Konsekvenser for luftfart». Avinor. oktober 2012. s. 44–45. Arkivert fra originalen 25. januar 2012. Besøkt 25. januar 2012. 
  17. ^ «Getting to and from the airport». Avinor. Besøkt 20. april 2012. 
  18. ^ a b c «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Besøkt 14. januar 2015. 
  19. ^ a b Månedlig trafikkstatistikk
  20. ^ Lufttransport 2013
  21. ^ Aker Barents, Transocean Barents
  22. ^ WF.no: Rutekart
  23. ^ NY HAMMERFEST LUFTHAMN
  24. ^ Lian, Jon Ingen; Rønnevik, Joachim; Thune-Larsen, Harald (2008). Ny Hammerfest lufthavn – marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger (PDF). TØI Rapport, 973. Transportøkonomisk institutt. s. I–V. ISBN 978-82-480-0900-9. Arkivert fra originalen 1. oktober 2012. Besøkt 1. oktober 2012. 
  25. ^ Palm, Eirik (28. april 2008). «Nærmere landing på Grøtnes». Finnmark Dagblad. Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  26. ^ Avinors oppfølging av regjeringens nordområdestrategi
  27. ^ Jørstad, Svein (29. november 2011). «Avinor setter foten ned». Finnmark Dagblad. Besøkt 21. januar 2015. 
  28. ^ Rv. 94 Skaidi–Hammerfest
  29. ^ ««Dette stinker!»». Finnmark Dagblad. 29. februar 2012. Besøkt 21. januar 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hammerfest Airport – bilder, video eller lyd
  • Arnesen, Odd (1984). På grønne vinger over Norge. Widerøe's Flyveselskap. 
  • Melling, Kjersti (2009). Nordavind fra alle kanter. Oslo: Pilotforlaget. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]