Paal Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paal Berg

Paal Olav Berg (født 18. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968 i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre.

Berg tok juridisk embetseksamen i 1895. Han ble byrettsdommer i 1900 og høyesterettsdommer i 1913. Etterhvert ble han også mer aktiv innen politikk. Etter at han i praksis forfattet utkastet til arbeidstvistloven som ble vedtatt i 1915, ble han i 1919 utnevnt som sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering mellom 1919 og 1920. I 1924 ble han justisminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering.

Det var som høyesterettsjustitiarius, et embete han ble utnevnt til i 1929, han i første omgang fikk en sentral rolle i norsk krigshistorie. Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet i 1940 som et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til at Vidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.

Berg ble senere en sentral mann i «Kretsen», en gruppering som ledet endel av den sivile motstanden, og var derfor med på de såkalte «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård. Dette førte til at han i juni 1943 motvillig tok imot anmodningen fra regjeringen i London om å bli leder for Hjemmefronten, til tross for at en slik organisering ennå ikke fantes. Først i 1944 ble det som formelt ble kalt «Hjemmefrontens Ledelse» (HL) dannet, med Berg som formann.

Etter andre verdenskrig falt det i Paal Bergs hender å forsøke å danne en samlingsregjering som skulle virke frem til stortingsvalget høsten 1945, men motstand – ikke minst fra stortingspresident C.J. Hambro og fra sitt eget parti Venstre – samt hans alder (han var 72 i 1945) førte til at Berg ga opp. Istedenfor ble Einar Gerhardsens første regjering dannet.

Han var Arbeidsrettens første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948 og var riksmeklingsmann i tre år fra 1946 til 1948. Berg ble også rådsformann i VG, som ble dannet av sentrale hjemmefrontmenn i 1945.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Berg ble 29. juni 1946 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges Statskalender 1948 s. 1092.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Herman Scheel 
Høyesterettsjustitiarius
(1929–1946)
Etterfølger:
 Emil Stang