Paal Berg
Paal Olav Berg (født 18. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968 i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre.
Berg tok juridisk embetseksamen i 1895. Han ble byrettsdommer i 1900 og høyesterettsdommer i 1913. Etterhvert ble han også mer aktiv innen politikk. Etter at han i praksis forfattet utkastet til arbeidstvistloven som ble vedtatt i 1915, ble han i 1919 utnevnt som sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering mellom 1919 og 1920. I 1924 ble han justisminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering.
Det var som høyesterettsjustitiarius, et embete han ble utnevnt til i 1929, han i første omgang fikk en sentral rolle i norsk krigshistorie. Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet i 1940 som et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til at Vidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.
Berg ble senere en sentral mann i «Kretsen», en gruppering som ledet endel av den sivile motstanden. Noe som førte til at han i juni 1943 motvillig tok imot anmodningen fra regjeringen i London om å bli leder for Hjemmefronten, til tross for at en slik organisering ennå ikke fantes. Først i 1944 ble det som formelt ble kalt «Hjemmefrontens Ledelse» (HL) dannet, med Berg som formann.
Etter andre verdenskrig falt det i Paal Bergs hender å forsøke å danne en samlingsregjering som skulle virke frem til stortingsvalget høsten 1945, men motstand – ikke minst fra stortingspresident C.J. Hambro og fra sitt eget parti Venstre – samt hans alder (han var 72 i 1945) førte til at Berg ga opp. Istedenfor ble Einar Gerhardsens første regjering dannet.
Han var Arbeidsrettens første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948 og var riksmeklingsmann i tre år fra 1946 til 1948. Berg ble også rådsformann i VG, som ble dannet av sentrale hjemmefrontmenn i 1945.
Utmerkelser [rediger]
Berg ble 29. juni 1946 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».[1]
Referanser [rediger]
- ^ Norges Statskalender 1948 s. 1092.
Litteratur [rediger]
- (2012). Megleren : Paal Berg, 1873-1968. Aschehoug, Oslo. ISBN 978-82-03-23427-9.
| Forgjenger: Herman Scheel |
Høyesterettsjustitiarius (1929–1946)
|
Etterfølger: Emil Stang |
|
|||||
|
|||||
