Melkøya
| Melkøya | |||
|---|---|---|---|
| Muolkkut | |||
 Melkøya | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Vest-Finnmark | ||
| Areal | 0,91 km² | ||
| Bredde | 810 meter | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Posisjon | |||
 Melkøya 70°41′16″N 23°35′52″Ø | |||
Melkøya (nordsamisk: Muolkkut) er ei øy utenfor Hammerfest i Finnmark fylke.
På øya er det bygget et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Gassen blir sendt i en 145 km lang gassrørledning til Melkøya. På Melkøya blir gassen prosessert og konvertert til nedkjølt flytende naturgass (LNG = liquified natural gas). Gassen blir deretter eksportert i spesialbygde LNG-skip. Anlegget startet opp høsten 2007. Equinor er operatør for utbygging og drift.
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
På Melkøya var det tidligere registrert en rekke kulturminner som etter lov om kulturminner var automatisk fredet.[1] Disse ble i forbindelse med Statoils utbygging frigitt etter dispensasjonssøknad, og Melkøyprosjektet[2] i regi av Tromsø Museum-Universitetsmuseet[3] ble satt i gang. Arkeologiske undersøkelser ble foretatt i 2001 og 2002, mens selve prosjektet avsluttes i 2007.
Funnene viser at Melkøya først ble bosatt i tidlig eldre steinalder, for rundt 11 000 år siden. Rester av steinredskaper og tilvirking av disse viser at dette var jegere som avla øya kortvarige besøk. Fra yngre steinalder (ca. 4500 f.Kr.) viser funn av tufter, ildsteder, kokegroper, graver og andre anlegg viser at bosettingene ble mer omfattende og var av lengre varighet.
I tidlig metalltid (fra ca. 2000 f.Kr.) ble bosettingene igjen mer kortvarige. Fra denne perioden er det ikke funnet hustufter, men bålrester, nevermatter, keramikk, og mange pilspisser viser at øya fortsatt var aktivt i bruk. Fra perioden etter 500 f.Kr. er funnmengden mindre. Det er imidlertid dokumentert groper som ble brukt som ovner for utvinning av fett fra sjøpattedyr som dateres til ca. 400 e.Kr. Redskapene og plasseringen av bosettingene viser at marine ressurser var viktige for menneskene på Melkøya gjennom hele bosetningsperioden.
Av funn av mer sjelden art er ti ravperler som er blitt fraktet til Nord-Norge fra Baltikum. Disse ble lagt i jorda for 6 000 år siden, sannsynligvis som gravgaver. Også organisk materiale som normalt sjeldent er bevart ble funnet, blant annet en 3 500 år gammel klump av bjørketjære som hadde tyggemerker fra et 6-15 år gammelt barn, en neverbeholder sydd med nesletråd, og pilspisser med bevart skjeftingslim av tjære.
Nyere historie[rediger | rediger kilde]
I 1855 ble Melkøya først skilt ut som egen eiendom. Skriftlige kilder viser at før denne tid var Melkøya en del av gården Melkøysund, som første gang ble målt ut i 1782, og som i dag er Meland.
Ved den endelige utskillingen i 1859 tok kjøpmann Johan Berger over øya. Mens Melkøya stort sett hadde vært brukt til slåtteland, satte Berger opp en dobbel og en enkel rorbu av plank, og en bindingsgamme. Rorbuene ble brukt til utleie for seifiskere. Rorbuene ble satt opp i Normannsvika. Johan Berger, hans hustru Bernhardine Marie fra Christiania og barna brukte også øya til torvskur og bærsanking. I 1870 skal det ha vært mer enn 50 sauer på beite. Melkøya ble på denne tiden regnet som et godt rorsted, og hvert år var det fiskere som tinget seg fast plass der før sommerfisket etter sei tok til.
Da Berger gikk konkurs i 1878 ble Melkøya overtatt av firmaet Freddersen & Nissen. Freddersen jr. kunngjorde noen år senere at fra sommeren 1883 var det forbudt å plukke multer på øya. Firmaet fortsatte å bruke Melkøya til rorsted for fiskere i 1896 og 1897.
Det var hektisk vårfiske da loddestimene og torsken passerte øya. Opptil 98 fiskebåter skal etter sigende ha vært på fiske samtidig. Til tider var det også store mengder med sjøfugl og hval i området.
I 1897 tok Johan Normann Pedersen over som eier av Melkøya og bosatte seg der. Med sin kone Ragnhild Ingebrigtsen oppdro de 5 barn på Melkøya. Ved overtagelsen fredlyste Normann Pedersen øyas gress, egg og multebær mot fremmede. På tunet i Normannsvika sto det i begynnelsen av 1900-tallet tre bolighus, et langfjøs, et stabbur, en kontorbygning og to ekstra bolighus, en utedo, en torvsjå, et oljehus, et naust, et fiskebrukanlegg og tre fiskehjeller. Familien Normann sådde bygg og neper til grønnfor og forsøkte å dyrke poteter. I 1901 holdt Normann Perdersen 3 kyr, en kvige og 20 sauer på Melkøya. Normann Pedersen solgte melk til forbiseilende fiskere og om vinteren ble det rodd til Hammerfest to ganger i uken for å levere melk der.
Moloen på sørsiden av Melkøya ble på slutten av 1920-tallet bygget som nødsarbeid da kommuneøkonomien ble skral etter sviktende inntekter fra fisket.
Under den andre verdenskrig ble det etablert et tysk batteri på Melkøya. På den høyeste toppen på øya etablerte tyskerne et batteri med 3 kanoner på 21 cm. Tyskerne la ut piggtråd og flere minefelter med til sammen over 2000 miner. I 1944 ble folk på Melkøya tvangsevakuert til Fauskevåg nær Harstad.
Etter krigen gjenreiste Normann Perdersens sønn Ragnvald Normann en del av husene og bodde der til 1951 da han så flyttet til Hammerfest. Det var på grunn av tyskernes piggtråd ikke lenger mulig å drive med husdyrhold og dyrking. Ved fraflyttingen av Melkøya sommeren 2002 ble et av de eldste husene fraktet til Fugleneset i Hammerfest hvor det er blitt museum, og forvaltes av Gjenreisningsmuseet i Hammerfest.
I 2001 og 2002 ble det foretatt store arkeologiske undersøkelser på Melkøya.
LNG-produksjon[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Hammerfest LNG
Statoils utbygging, som har endret Melkøya totalt, begynte i 2003.
Den 21. august 2007 klokken 0210 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Et synlig tegn på at produksjonen av LNG (flytende naturgass) nå kan starte, er at den store fakkelen er tent. Denne fakkelen fungerer som en sikkerhetsventil og vil trolig være tent mer eller mindre permanent den første tiden mens anlegget gradvis kjøres opp mot full produksjon. Høyden på gassflammen varierer med trykket på gassen som slippes inn. På det høyeste vil gassflammen kunne strekke seg opp til 100 meter til værs.
Det pågår for tiden en prøveboring på Tornerosefeltet, og dersom det blir gjort drivverdige gassfunn der vil også den gassen bli ført i land for prosessering på Melkøya.
Melkøya har veiforbindelse til Kvaløya gjennom den undersjøiske Melkøysundtunnelen, som ble offisielt åpnet 17. november 2003.
Melkøya gasskraftverk leverer 229 MW kraft og 197 MW varme til prosesseringsanlegget, og slipper ut 920 000 tonn CO2 årlig.[4]
Den 28. september 2020 oppsto brann i anlegget.[5][6] Produksjonen fra Snøhvit og Melkøya startet opp igjen etter brannen i mai 2022.[7][8]
Flyforbud[rediger | rediger kilde]
På grunn av en flamme av brennende gass under høyt trykk er det innført flyforbud i et område over og omkring Melkøya, fra havnivå opp til 2500 fot.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lov om kulturminner
- ^ «Melkøyprosjektet». Arkivert fra originalen 25. oktober 2005. Besøkt 6. oktober 2005.
- ^ Tromsø Museum-Universitetsmuseet[død lenke]
- ^ Statens Forurensningstilsyn Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Alvorlige brudd på Equinor-anlegg under brann». e24.no. 2021. Arkivert fra originalen 24. juni 2021.
- ^ «Pålegg til Equinor etter gransking av Hammerfest LNG». www.ptil.no. 2021. Arkivert fra originalen 13. mai 2021.
- ^ Andersen, Ina (11. januar 2022). «Melkøya-brannen kan ha kostet Equinor mer enn 3 milliarder kroner». Tu.no (norsk). Teknisk Ukeblad.
- ^ Andersen, Ina; Ramsdal, Roald; Viseth, Ellen Synnøve (27. mai 2022). «Mer enn 600 dager uten LNG-produksjon: Nå starter Melkøya-anlegget opp igjen». Tu.no. Besøkt 10. november 2022.
- ^ Establishment of a permanent restricted aera EN R403 over then industrial plant at Melkøya near Hammerfest Arkivert 24. mars 2007 hos Wayback Machine.