Snøhvitfeltet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Snøhvitfeltet
Snøhvitfeltet
Fakkelen på Melkøya i september 2007
Beliggenhet Tromsøflaket
Blokk 7120/7, 8, 9 og 7121/7
Operatør Statoil
Dato reserve 31. desember 2007
Produksjons-
periode
2007-2035
Investering 58 milliarder kr[1]
Olje
Gass
Opprinnelig 160,6 GSm³
Gjenværende 160,4 GSm³
Siste årsprod. 0
Eiere
Statoil
Petoro
Total
Gaz de France
Hess
RWE-Dea
33,53 %
30,0 %
18,4 %
12,0 %
3,26 %
2,81 %

Snøhvitfeltet er et naturgassfeltTromsøflaket i Barentshavet på norsk kontinentalsokkel.

Karakteristikk for feltet[rediger | rediger kilde]

Snøhvitfeltet skiller seg fra de fleste andre olje- og gassfelt på norsk sokkel på en rekke områder:

  • Alt utstyr i produksjonsanlegget på feltet blir plassert på havbunnen, ingen oljeplattformer eller andre innretninger brukes på overflaten. Det blir mulig for trålere å tråle over installasjonene.
  • Gassen blir ført i land ubehandlet gjennom en rørledning.
  • Oppløst CO2 i gassen blir separert ut, ført tilbake til feltet og ført ned i et reservoar.
  • Statoil er under utvikling av en egen prosess for produksjon av LNG i samarbeid med Linde.
  • Egne skip er utviklet og bygget for transport av LNG fra Melkøya til markedet.

Strukturene i undergrunnen består av 7 atskilte petroleumsforekomster som blir utnyttet med en felles utbygging av infrastruktur for produksjon. Som funn ble forekomstene kalt for Albatross, Askeladd og Snøhvit. I tillegg til naturgass vil feltet produsere noe NGL og naturgasskondensat. Oljeforekomstene har vist seg å ikke være store nok til at den kommer til å bli utvinnet på nåværende tidspunkt. Feltet er det 5. største gassfeltet på norsk sokkel etter Trollfeltet, Ormen Lange-feltet, Åsgardfeltet og Ekofiskfeltet. Det vil produsere i ca. 30 år fra og med høsten 2007. Gassen ilandføres gjennom rør til Melkøya utenfor Hammerfest, prosesseres og nedkjøles til flytende gass, LNG, før den skipes ut.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Snøhvitfeltet ble påvist i 1984[2]. Stortinget godkjente utbyggingen i 2002.[2] Godkjenningen var preget av stor politisk debatt. Dette hadde både sammenheng med at LNG-fabrikken drives av et gasskraftverk med et årlig utslipp på 920 000 tonn CO2[3], og med at utbyggingen var det første petroleumsprosjektet på Tromsøflaket. I forbindelse med anleggsarbeidene sommeren 2002 ble en rekke aksjonister fra Natur og Ungdom arrestert etter å ha sperret anleggsarbeidet i ti dager.

Den 21. august 2007 klokken 0210 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Et synlig tegn på at produksjonen av LNG (flytende nedkjølt gass) nå kan starte, er at den store fakkelen er tent. Høyden på gassflammen varierer med trykket på gassen som slippes inn. På det høyeste vil gassflammen kunne strekke seg opp til 100 meter til værs.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Gassreservoaret består av sandstein fra juratiden i Hammerfestbassenget. Sanden ble avsatt i tidligere elveleier.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]