Sjøfly
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fletting: Det er foreslått at Amfibiefly blir flettet inn i denne artikkelen eller seksjonen. (Diskusjon).Sjøfly er et fly som er beregnet på å starte og lande på vann eller sjø.
Innhold |
[rediger] Typer sjøfly
Det er tre typer sjøfly: pongtongfly, flybåt og amfibiefly.
- Et pongtongfly har pongtonger (eller flottører) montert under skoget. To pongtonger er det vanlige, men mange pongtongfly fra Andre verdenskrig hadde en enkel pongtong under skroget og to små pongtonger under vingene. Bare pongtongene på et sjøfly kommer i kontakt med vannet. Skroget forblir over vannet.
Enkelte landfly under en viss vekt (totalvekt, ca. 9000 kg) kan være både land- og sjøfly. Her kan understellet byttes om: Hjul skiftes ut med pongtonger til sjøfy. F.eks Junkers Ju 52 var et slikt fly. Nyere fly som har denne kombinasjonsmuligheten er de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter.Praktisk talt alle fly som går under betegnelsen «Småfly» F.eks Cessna er også slike kombinerte fly.
- En flybåt har et skrog som er formet som et skipsskrog og flyet flyter på vannet som en båt . De fleste flybåter har små pongtonger montert under vingene for å holde flyet stabilt.Historisk kjente flybåter er Dornier Do X, Short Sunderland som ble brukt bl.a av det norske flyvåpen under andre verdenskrig og Det Norske Luftfartsselskaps Short Sandringham
- En tredje variant, amfibiefly kan både starte og lande på en vanlig landingsbane og starte og lande på vann. Fly som Catalina og Sikorsky S-43 er eksempler på dette.
[rediger] Sjøflyets bruksområde
Uttallige moderne sjøfly brukes for mindre transportoppdrag til innsjøer og andre fjerntliggende områder. Flybåter brukes ennå til brannslukningsoppdrag. Amfibiefly som kan lande både på vann og land har overtatt mye av rollen som de rene pongtongfly hadde.
Sjøfly kan bare ta av og lande på forholdsvis rolig sjø, og har som andre problemer under ekstreme værforhold. Flybåter kan håndtere grovere sjø og er generelt mer stabile enn pongtongfly på vannet.
Noen av de største operatørene av sjøfly er de som driver organisert redningsarbeid. For kystvakten kan samme fly brukes til å søke etter og berge overlevende etter et havari. Sjøfly er mye billigere i innkjøp og i drift enn helikoptere. Et sjøfly har gode muligheter for å lande på sjøer eller vann om flygeren får problemer.
Sjøfly brukes mye i øde områder som i Alaska. Der har man det høyeste antall sjøfly per innbygger i USA. I Canadas villmark er det mange innsjøer som er velegnet for start og landing. Sjøflyene kan operere på charter-basis med mye bushflyvning, eller de kan fly regulære ruter.
[rediger] Sjøflyets historie
Den første utvikling av sjøfly ble foretatt ved Hammondsport, New York av Glenn Curtiss som hadde slått Alexander Graham Bell og andre i Aerial Experiment Association.
Under Andre verdenskrig, brukte marinen sjøfly til rekognosering og i ubåtkrigen. De fleste krigsskip hadde ett eller to katapultfly for å lete etter mål utenfor rekkevidde av båtens kanoner, eller for å avskjære fiendens rekognoseringsfly. Rekognoseringsflyene Arado 196 til det tyske krigsskipet «Bismarck» gjorde flere feil i et forsøk på å skyte ned de alliertes PBY Catalina rekognoseringsfly. Dette sies å ha bidratt til å besegle Bismarcks skjebne.
En av Howard Hughes best kjente forsøk på bygging av sjøfly var H-4 Hercules, også kalt «det flyvende trelastlager». Det ble mer berømt som «the Spruce Goose» («grangåsa») — til tross for at det i rammeverket i hovedsak ble benyttet bjerk. Det var en gigantisk flybåt, planlagt under, men bygget like etter 2. verdenskrig. Hercules fløy en eneste gang i 1947 (med Hughes selv ved kontrollene). Flyet var opprinnelig bygget til godstransport for den amerikanske regjering for å brukes under 2. verdenskrig, men var ikke ferdig bygget ved krigens slutt. Tanken var at flyet, med sin enorme lasteevne, skulle fly lavt over Atlanteren med krigslast, og dermed unngå skipskonvoienes store skrekk: ubåtene.
I dag regnes sjøfly som uegnet til militære formål. Jagerfly som opererer fra hangarskip og raske helikoptere har overtatt rollen.
[rediger] Se også
