Anders Beer Wilse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anders Beer Wilse
Anders Beer Wilse
Anders Beer Wilse fotografert av Boyd and Braas i Seattle ca. 1890
Født 12. juni 1865
Flekkefjord
Død 21. februar 1949 (83 år)
Oslo
Yrke Fotograf
Nasjonalitet Norsk

Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, død 21. februar 1949 i Oslo) var en norsk fotograf. Han er kjent for sin dokumentasjon av Norge, men var også portrettfotograf.

Liv[rediger | rediger kilde]

Anders Beer Wilse var sønn av stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og Karoline Dorothea Beer. Han vokste opp i Kragerø, dro til sjøs 13 år gammel og tok eksamen ved Horten Tekniske SkoleKarljohansvern i Horten i 1882. I 1884 emigrerte han til USA, der han i 1886 kjøpte sitt første kamera. Han arbeidet både som jernbaneingeniør og karttegner, men etablerte i 1897 også en fotografiforretning i Seattle. Han klarte seg godt som fotograf, og i 1901 flyttet han og familien tilbake til Norge, der han startet fotografisk forretning i Christiania. Han ble i 1925 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Anders Beer Wilse utgav i 1936 boka En emigrants ungdomserindringer, og den til dels selvbiografiske boken Norsk landskap og norske menn i 1943.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

I løpet av første halvdel av 1900-tallet reiste Wilse på kryss og tvers over hele Norge og ble kjent som landets store landskaps- og turistfotograf med en enorm produksjon. Han fotograferte særlig vakre og talende «postkortmotiver», men også idyllisk bygdeliv, kjente og ukjente personer.

Wilses sønn, Robert Charles Wilse, ble kompanjong hos faren. Han var firmaets daglige leder i farens siste leveår og fram til virksomheten ble nedlagt omkring 1957/58.[1]

Foredrag[rediger | rediger kilde]

Ved siden av sin fotografiske virksomhet holdt han lysbildeforedrag i inn- og utland, der han promoterte Norge. I den selvbiografiske erindringsboken Norsk landskap og norske menn utgitt i 1943 forteller Wilse om foredragene: «I november 1909 hadde jeg mitt første offentlige foredrag. Det var i Den Norske Turistforening. Da jeg skjønte at foredraget slo godt an, animerte dette meg til å fortsette. Det ble særlig norsk natur det kom til å dreie seg om. Det å holde foredrag er ikke noen lukrativ affære som mange er tilbøyelig til å tro. Det er kostbart å legge i vei med 150 fargelagte lysbilder, samtidig holde like mange gratis foredrag som dem en blir betalt for. Etter hva jeg ser i min dagbok, har jeg holdt 498 betalte og 338 gratis foredrag.»[2] Wilse overførte bildene fra svarthvitt negative glassplater til positive lysbilder, som deretter ble håndkolorert. DEXTRA Photo ved Norsk Teknisk Museum har en rekke av Wilses lysbilder, både håndkolorerte og i svarthvitt.

Wilses fotoarkiv[rediger | rediger kilde]

Wilse kjøpte Axel Lindahls Norges-bilder fra 1880- og 1890-årene og brukte dem sammen med sine egne. Etter firmaets opphør ble Wilses fotoarkiv med ca. 200.000 plater ble solgt og er i dag spredt i mange museer og samlinger. Norsk Folkemuseum har den største samlingen med ca. 86.000 negativer og 369 arkivalbum. Oslo Bymuseum har store samlinger av Oslobilder, Norsk Maritimt Museum har skipsbilder, Nasjonalbiblioteket har portretter, og i tillegg finnes Wilsebilder i fotoarkivene ved Preus museum, Norsk Teknisk Museum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Wilses bilder har stor kulturhistorisk verdi, og store deler er i dag tilgjengelig på Internett i DigitaltMuseum, Oslobilder og i Galleri NOR.

Eksempler på fotografier[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bonge, Susanne (1980): Eldre norske fotografer. Fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Bergen. ISBN 82-7130-014-8
  • Erlandsen, Roger (200): "Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet!" Om fotografiens første hundre år i Norge 1839-1939. Våle. ISBN 82-91780-02-01
  • Nyquist, Finn P. (1968): Det var i de gode, gamle dager. A. B. Wilses Norges-album med enkelte andre fotografer. Oslo.
  • Wilse, A. B. (1943): Norske landskap og norske menn. Oslo.
  • Wilse A. B. (1936): En emigrants ungdomserindringer. Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bonge (1972) side 427-428.
  2. ^ Wilse (1943) side 46.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]