Nils Johan Ringdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nils Johan Ringdal
Født 6. mars 1952
Norge Oslo
Død 11. september 2008 (56 år)
Indonesia Bali
Yrke Historiker

Nils Johan Ringdal (født 6. mars 1952 i Oslo, død 11. september 2008Bali i Indonesia) var en norsk historiker og forfatter. Hans liv som forfatter og historiker omfatter byhistorie, flere jubileumsberetninger fra litterære organisasjoner og oppsiktsvekkende bokutgivelser fra homomiljøet – som han kjente fra innsida.

Han tok latinartium med gresk ved Oslo katedralskole, studerte ved Universitetet i Tübingen og Universitetet i Oslo og har vært visiting scholar ved Columbia University i New York. Ringdal var formann i Kommunistisk Universitetslag; KUL 19761978 og Historikerforeningen HIFO 19851987, og forberedte sammenslåingen av den yngre foreningen med Den norske historiske forening under fellesnavnet HIFO. Ringdal har oversatt flere bøker fra tysk, men er i Norge mest kjent for sine bøker om norsk kulturhistorie og okkupasjonshistorie. I 1989 kom det viktige arbeidet Gal mann til rett tid, om okkupasjonstidens justisminister Sverre Riisnæs, et verk som ble lagt merke til også utenfor fagkretser.

Han fikk et bredt gjennombrudd i media med sitt halvt selvbiografiske essay Lystens død? fra 1991. Ringdal var åpen rundt sin homofile legning og skrev flere bøker om emnet. Han ble ansett som kompromissløs i sine beskrivelser av homomiljøet slik han oppfattet det, og om sjokket hans generasjon gjennomgikk da hiv-epidemien kom. Han gjorde en viktig jobb med å informere om aids da han kom tilbake til Norge fra USA i 1983.[1]

Jubileumsboka Nationaltheatrets historie 1899-1999 vakte oppstyr.[2] Kritikere av boka erklærte i 2001 at det skulle komme en «motbok».[3]

Ringdal var bosatt i Oslo, og siden 1989 også deltidsbosatt i Sørøst-Asia, der hans norske partner, legen Georg Petersen, har arbeidet for Verdens helseorganisasjon. De siste årene bodde han i Denpasar på den indonesiske øya Bali.

Ringdal drev også aktiv idrett med blant annet judo og kroppsbygging.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordseth, Pål (12. september 2008). «Dette er forferdelig trist». Dagbladet. Besøkt 15. september 2008. 
  2. ^ Dagbladet: «Gyldendal ville stoppe Ringdal»
  3. ^ Dagbladet: «Ny bok om Nationaltheatret»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]