Telegrafi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Telegraf)
Gå til: navigasjon, søk

Telegrafi er formidling av meldinger utført av apparater eller innretninger i form av signaler eller tegn fra et sted til et annet, særlig overføring ved hjelp av et optisk eller elektrisk telegrafsystem. Meddelelsene overføres ved fastlagte kodesystemer. Et tegn kan angi en bestemt bokstav i et alfabet (bokstavtelegrafi) eller et helt ord eller en hel setning (signaltelegrafi).[1]

Ordet telegrafi er dannet av de greske tele og graphein, det vil si «fjern» og «skrive». Navnet telegraf ble foreslått av den franske diplomaten Miot som betegnelse på brødrenes Chappes optiske tachygraphe.[1]

Historie og typer[rediger | rediger kilde]

Samuel Morses elektriske telegraf avløste den optiske telegrafen og revolusjonerte telekommunikasjonene da den kom på 1800-tallet. Bildet viser Morses praktiske sender- og mottakerapparat fra 1837 som ved å slå strømmen på og av kunne sende bokstavmeldinger raskt og i all slags vær over lange avstander. Signalene ble sendt ifølge morsealfabetet og ble avtegnet som prikker og streker på papirrullen.
Finnkongkeila telegrafstasjon i Tanafjorden i Finnmark på 1890-tallet.
Telegrafstasjonen i Mosjøen 1906.

Telegrafien omfatter forskjellige signalsystemer som har blitt brukt opp gjennom historien:

Telegrafo.png

Det første vellykkede systemet for telegrafi kom ikke før i 1844 med den elektriske telegrafen, men eksperimenter med ulike former for fjernskriving hadde pågått siden 1770-årene. Oppfinnelsen ble gjort av Samuel Morse. Systemet baserte seg på at en elektrisk krets ble vekselvis sluttet og brudt ved hjelp av en telegrafnøkkel (sender). Til telegrafen laget Morse en egen representasjon av det latinske alfabetet av kombinasjoner av kun to ulike signaler, korte og lange, med en kort pause mellom hver. Det ble naturlig nok kjent som morsealfabetet, som han også fikk patent på. Andre prøvde seg med system som automatisk reproduserte alle tall og bokstaver.

Tidligere overførte man meldinger over lange strekninger ved hjelp av flagg, fakler og lignende. Et optisk telegrafsystem var i drift langs norskekysten nord til Namsos fra 1808 til 1814. Det Norske Telegrafvæsen åpnet Norges første sivile telegraflinje i 1855. Den gikk mellom Christiania og Drammen. Også Norges Statsbaner benyttet slik linjetelegrafi på de fleste baner frem til midten av 1900-tallet, og enda i dag blir det brukt til å sjekke for linjebrudd på baner uten annet signalsystem, bl.a. Nordlandsbanen nord for Mosjøen og deler av Østfoldbanens østre linje (Sarpsborg-Rakkestad). Dette fordi telegrafsignalene går i selve skinnegangen, som betyr at de vil brytes (ikke nå frem) viss det er brudd på linja, f.eks. om en sporveksel står i feil posisjon. En kjent nordmann med slik telegrafistutdannelse var KrF-politikeren Kåre Kristiansen.

Med telegrafen ble det mulig å øyeblikkelig sende informasjon med telegraftråder, og morsetegnene ble samtidig automatisk overført til en lang løpende papirremse som kunne oppbevares og leses senere. Den første morsetelegraflinjen ble opprettet i 1845 mellom Washington og Baltimore, og morsetelegraflinjen slo raskt ut sin konkurrent visertelegrafen. Både i Europa og USA spredde telegrafnettet seg raskt. En av grunnene til dette var pressens voksende behov for ferske nyheter. I 1858 ble det aller første telegrammet sendt over Atlanterhavet i en kabel.

Radiotelegrafi[rediger | rediger kilde]

I 1890-årene begynte blant andre Nikola Tesla å eksperimentere med trådløs telegrafi. Ved århundreskiftet sendte Marconi bokstaven «S» over Atlanterhavet fra England til Newfoundland.

Et av Albert Einsteins kjente sitater omhandlet radiotelegrafi: «Telegrafi med tråd er en slags meget lang katt; når man drar den i halen i New York mjauer den i Los Angeles. Radio fungerer eksakt på samme måte – bortsett fra at det ikke finnes noen katt.»[2]

Telegrafi er den eldste form for kommunikasjon som tok i bruk radiobølger. Telegrafi ble først brukt på linjenettet i USA. Senere ble det i utstrakt bruk benyttet maritimt mellom skip og kystradiostasjoner. Kommunikasjonen benytter telegrafialfabetet («morsekoden») utviklet av Samuel Morse som består av ulike kombinasjoner av prikker og streker. Derfor har signalene hatt lang rekkevidde på kortbølgen selv med bruk av minimal effekt.

Etter 1980-tallet har telegrafi vært benyttet i svært liten grad, men er fremdeles populær blant radioamatører som sender fra egne amatørradiostasjoner. En person som benytter telegrafi kalles en telegrafist. En dyktig telegrafist kan ved hjelp av en morsenøkkel sende minst 20 ordgrupper på fem tegn hver i minuttet.

Tidligere utstedte Teledirektoratet 1. og 2. klasses skipsradiotelegrafistsertifikat etter avlagt bestått eksamen ved en av landets radioskoler. Kravet til andreklasses sertifikat var sending og mottak av 20 ord pr. minutt, mens det for førsteklasses sertifikat var 25 ord pr. minutt.

Vardø radio var den siste kystradiostasjonen i Norge som førte telegrafi. Denne tjenesten ble nedlagt ved årsskiftet 2002/2003. Fra 1. februar 1999 var Vardø radio den eneste stasjonen i Vest-Europa som fortsatt brukte mellombølge-telegrafi i nød- og sikkerhetsarbeidet, etter avtale mellom Norge og Russland. 31. desember 2002 kl. 24.00 opphørte telegrafitjenesten også ved Vardø radio.

Sitater[rediger | rediger kilde]

Sitater
  1. ^ a b Oppslagsordet «telegraf» i Store norske leksikon
  2. ^ Michael Fripp og Deborah Fripp, «Speaking of Science».

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:telegraphy – bilder, video eller lyd