Berlevåg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Berlevåg

Våpen

Kart over Berlevåg

Land Norge Norge
Fylke Finnmark
Status Kommune
Adm. senter Berlevåg
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1120.45&1 120,45 km²
3&503&1086.26&1 086,26 km²
3&501&34.19&34,19 km²
Befolkning 3&503&1 057&1 057[a]
Kommunenr. 2024
Målform Bokmål
Internettside www.berlevag.kommune.no
Politikk
Ordfører Karsten G. Schanche (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Berlevåg

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Berlevåg kommune (nordsamisk: Bearalvági gielda) ligger i det nordøstlige Finnmark. Kommunen grenser til Tana i sør og Båtsfjord i øst, og møter Vadsø i ett punkt i sørøst.

Kommunens 1100 innbyggere bor i fiskerihavnen, kommunesenteret Berlevåg og i fiskeværet Kongsfjord. Tettstedet Berlevåg har 965 innbyggere per 1. januar 2013[1].

Samfunn[rediger | rediger kilde]

De viktigste næringsveier er fiske, fiskeforedling, handel, samt offentlig og privat service.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Stedet anløpes av Hurtigruten. Berlevåg lufthavn har daglige avganger til Hammerfest og Tromsø, samt Vadsø og Kirkenes.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet (også kalt landskapsvåpen) ble godkjent i 1988 og skal symbolisere kommunens avhengighet av havet. Selve motivet viser havet og bølger mot stranden. De fem bølgene skal symbolisere de fem stedene som det til forskjellige tider har hatt faste bosetninger innad i kommunen. Disse stedene er Berlevåg, Kongsfjord, Gulgo, Kvitnes og Store Molvik.

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

I kommunen er det to elver som er lakseførende. Storelva ligger i Berlevåg og har hovedsakelig oppgang av sjørøye. Kongsfjordelva har en 12 km lakseførende strekning og har også oppgang av sjørøye. Elva forpaktes av Berlevåg Jeger og Fiskeforening.

Historie[rediger | rediger kilde]

Berlevåg sentrum med kaianlegg, moloer og kirke

Fra 1913 til 1975 ble det bygget hele fire moloer for å beskytte havna mot bølgene fra Nordishavet. Etter en storstorm i 1959 som raserte halvparten av Svartoksenmoloen ble det tatt i bruk tetrapoder som ytterdekke på de to ytterste lange moloene.

Da tyskerne trakk seg tilbake på slutten av andre verdenskrig (fra september 1944 til februar 1945) brukte de den brente jords taktikk og all bebyggelse i Berlevåg ble brent ned.

Den brente jords taktikk[rediger | rediger kilde]

Tyske soldater i Berlevåg 1942.
Fra Berlevåg havn 1942.

Da det gikk opp for tyskerne at Den røde arme var på vei mot Norge, iverksatte de tvangsevakuering av innbyggerne og tok i bruk brent jords taktikk. Berlevåg var det første stedet i Finnmark hvor tyskerne benyttet seg av denne taktikken og dermed tok de seg veldig god tid og gjorde en grundig jobb. Etter nedbrenningen var det meget få bygninger som stod igjen. Så å si alt som fantes av hus, fjøs og låver, fiskebruk, kaianlegg og andre bygninger ble satt i brann av tyskere på retrett.

Tvangsevakueringen førte til at mange berlevåginger ble sendt bort i fra Berlevåg med båt, men det var mange som klarte å stikke seg unna og holde seg skjult for tyskerne. Etter at nedbrenningen var et faktum og tyskerne hadde dratt, kom de fleste ut fra sine huler og og andre gjemmesteder i blant annet Storelvdalen. Synet som møtte dem var grusomt, nedbrente ruiner og knapt et eneste sted de kunne søke ly. Et alternativ mange benyttet seg av var å snu båter, som ikke var blitt brent, opp ned og bruke disse som et provisorisk krypinn.

Berlevåg under andre verdenskrig før tyskernes nedbrenning av bebyggelsen.
Panorama over Berlevåg 2007

Moloutbygging[rediger | rediger kilde]

  • Varnesmoloen ble bygd mellom 1910-1926.
  • Svartoksmoloen ble bygd mellom 1920-1963.
  • Revnesmoloen ble bygd mellom 1964-1974.
  • Varnesmoloen stod ferdig i 1970.
  • Dampskipskaia stod også ferdig i 1974.

Berlevåg kirke[rediger | rediger kilde]

Berlevåg i 1928. Gamlekirken ligger til høyre for midten av fotografiet. Som så mange andre bygg i Finnmark ble den ødelagt under andre verdenskrig.

Det første forsamlingshus i Berlevåg var et bedehus. 12. september 1868 ble det på Stortingets budsjett for 1869 ført opp en bevilgning på 1200 spesidaler til bygging av bedehus i Berlevåg. 19. september 1877 ble det fattet et enstemmig vedtak i Tana herredstyre om å søke om å få omdannet Berlevåg bedehus til Berlevåg kirke. Det første initiativet til å få kirke i Berlevåg var kommet fra noen av stedets innbyggere. Sokneprest Solem anbefalte saken. Han kunne opplyse at de 240 faste innbyggerne i Berlevåg hadde en lang lang og besværlig reise med dampskip til Vardø kirke.

Restaureringen av den andre kirken ble påbegynt i juli 1939 av byggmester I. M. Sandmo. Innvielsen av den nye kirken fant sted 7. april 1940 og ble foretatt av biskop Wollert Krohn Hansen. Med bakgrunn i det som skjedde under andre verdenskrig, ble det 28. mai 1955 gitt løyve til bygging av en ny Berlevåg kirke etter tegninger av arkitekt Hans Magnus. Den nye kirken var kostnadsberegnet til ca. en halv million kroner. Den fikk sin plassering på Granbakken, like ved kirkegården og på samme sted som det etter krigen ble reist et stolpetårn for en midlertidig kirkeklokke.

Sivilforsvaret ble pålagt å innrede et større tilfluktsrom i kjelleren. Like før jul i 1960 stod den nye kirken ferdig til vigsling, noe som ble foretatt av biskop Wiig 11. desember samme år. Den nye, hvitkalkete kirken var en vanlig langkirke med ca. 300 sitteplasser og et orgelgalleri med plass for sangkoret. Tårnet med kirkespiret er ca. 10 meter høyt, hovedinngangen er i østre røstvegg som sammen med tårnet danner fasaden mot den øvrige bebyggelsen og havnen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Berlevåg Havnemuseums mange røde bygninger sett mot sørøst. I bakgrunnen Løkvikfjellet der det ble tatt ut stein til bygging av moloer.

Berlevåg ble landskjent da filmen Heftig og begeistret som handler om Berlevåg mannssangforening, fikk stor suksess i 2001. Berlevåg er også kjent fra Karen Blixens roman Babettes gjestebud.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er en park ved bautaen over falne under krigen

Sangkraft Berlevåg[rediger | rediger kilde]

Sangkraft Berlevåg (Arctic Centre of Music Theatre)(tidl. Sangfest Berlevåg) er en stiftelse som har vokst fram de siste par årene og har som mål å sette Berlevåg på kartet og skape økt vokal aktivitet i landsdelen. Etablering av operakor, formidling av konserter og opplæring til sangere og dirigenter er noen av målsettingene.

Stiftelsen har et eget styre, en daglig leder , et kunstnerisk råd (for å ivareta musikkfaglig kvalitet) og en overordnet styringsgruppe (for å sikre at stiftelsen drives i overensstemmelse med etiske prinsipper og stiftelsesloven). De har knyttet til seg lokale, nasjonale og internasjonale krefter, bl.a. Ragnar Rasmussen og Sergej Osadchuk

Kulturminneløype[rediger | rediger kilde]

Tema for kommunens kulturminneløype 2009 var moloutbygginga som foregikk i Berlevåg i perioden mellom 1913 og 1974. Sommeren 2010 ble det satt opp skilt i terrenget med bilder og fortellinger fra den lange perioden med havneutbygging. Ansvarlig for kulturminneløypa er Berlevåg Havnemuseum.

I 2010 var temaet hvordan ulike forretningsbygg har har forskjellig driftsgrunnlag siden gjenreisningen.

Film- og TV-produksjoner[rediger | rediger kilde]

Film- og TV-produksjoner som enten er filmet i eller på annet vis har tilknytning til Berlevåg:

Kjente berlevåginger[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret 2011–2015[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 36,6 -26,3 219 -134 5 -3 2
Fremskrittspartiet 7,5 +0 43 +1 1 0
Høyre 54,1 +24,5 309 +143 7 +3 3
Valgdeltakelse/Total 70,8 % 571 13 5
Ordfører: Karsten G. Schanche (2011) (H) Varaordfører: Unn Berit Guttormsen (2011) (H)
Merknader: Kilde: [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]