Peder Balke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleren Peder Balke (1804-1887)

Peder Balke (født Peder Andersen i 1804 på Helgøya i Ringsaker, døpt 4. november 1804 i Nes kirke, død 5. februar 1887 i Kristiania) var en norsk maler. Med sine ofte dramatiske bilder i begrenset fargeskala ble Peder Balke særlig etter sin død anerkjent som en av de beste landskapmalerne i Norge på 1800-tallet.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp som husmannsgutt i trange kår på Helgøya, men oppholdt seg i 1820-åra på garden Vester-BalkeToten. Her ble han betrakta som «En søn af Huset» og tok navnet Balke. Han begynte som selvlært bygdemaler, men fikk seinere utdanning ved Tegneskolen i Christiania (1827), på akademiet i Stockholm (1829–1833) og i Dresden (1836). Bønder på Toten betalte utdanninga hans, og som takk malte han salene på gardene deres. Peder Balke var elev av J. C. Dahl fra 1843 til 1844. Han reiste også både til Nordnorge, Paris og Russland. Han er representert i Nasjonalgalleriet med 14 bilder.

Balke var også opptatt av sosiale spørsmål. I 1842 tok han opp spørsmålet om kunstnerstipend, og i 1851 var han en de første som i Norge tok opp spørsmålet om pensjon.

Boligstrøket Balkeby (eller Kunstnerlund) på Majorstua i Oslo ble opprettet etter at Balke i 1856 kjøpte jord fra gården Nedre Blindern, og parsellerte den ut til boligtomter. Han var selv bosatt der med ektefelle og 4 barn i 1875 (ifølge folketellingen fra 1865).

Maleriet «Fyr på den norske kyst», som er Balkes mest kjente, var hovedmotivet på baksida av de norske tusenkronersedlene fra 1975 til 1981. Bildet ble tidligere titulert «Vardø fyr», Navneskiftet var berettiget ettersom bildet ikke viser et landskap som er gjenkjennelig fra Vardø, og det var heller ikke noe fyr i Vardø i 1855. Disse realitetene skal ikke oppfattes som om Balke «jukser», men som et uttrykk for at hans holdning til naturskildringene var mer romantisk enn dokumentarisk. Bildet «Stetind i tåke» viser imidlertid at han også brukte skisser fra reisen i nord, nesten uten å trenge å dramatisere, (jamfør foto av Slingsby fra ca. 50 år senere).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]