Anker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gammelt anker, fra dagens Spania
Stokkanker som utsmykning
Danforth-anker
Ploganker

Et anker er et redskap til å fastgjøre et (flytende) fartøy, en bøye eller lignende til sjøbunnen.

Typer[rediger | rediger kilde]

Det er to hovedtyper anker: midlertidig og permanent. Et permanent anker kalles gjerne mooring, og flyttes sjelden; det er ikke uvanlig at fartøyet selv ikke kan heise det ombord. Et midlertidig anker transporteres vanligvis av fartøyet selv, og heises ombord når fartøyet skal seile.

  • Stokkanker anker med en 90 grader rotert stokk, tradisjonelt skipsanker.
  • Dregg er et sammenleggbart anker med flere (ofte fire) armer og uten ankerstokk. Populært grunnet den lille plassbruken når sammenlagt, men er ikke spesielt effektivt på noen bunner.
  • Ploganker er et anker formet som en plog, og er på de fleste bunner mer effektivt enn en dregg.
  • Bruce-anker og andre varianter under betegnelsen kloankere eller flukanker, ble designet av Peter Bruce på 1970-tallet for å bedre noen av problemene ved plogankeret.
  • Drivanker er en innretning som driver etter et fartøy for å bremse fartøyets fart i vannet. Ofte anvendes et drivanker for å holde baugen opp mot vinden i perioder hvor skipet mangler fremdrift.
  • Snøanker er et anker som brukes på snøfelt der andre feste-/sikringsmidler er ubrukelige.
  • Danforth-anker er et anker med hengslede spisser som graver seg ned i vinkel i bunnen. Svært godt egnet for sand.
  • Plett er et helt rundt anker med en viss konkavitet. Suger seg dypt ned i havbunnen og kan ha over ti ganger sin egen vekt i holdekraft.

Anker til offshorevirksomhet[rediger | rediger kilde]

Som anker brukes:

Flukeanker er mest vanlig på flyttbare plattformer fordi det er hurtig gjort å installere og fjerne de. For produksjonsplattformer er sugeanker det mest brukte, da produksjonsplattformene normalt er større enn de flyttbare platformene og derfor får større belastninger på ankerlinene, samt at dregging av anker kan få større konsekvenser på en produksjonsplattform. Dersom det brukes flukeanker skal de etter Sjøfartsdirektoratets forskrifter fra 1987 krevde at ankerne skulle prøvebelastes til den lasten en vil få med hundreårsbølger for å sikre at ankeret er skikkelig festet til havbunnen og ikke senere vil dregge. I den nye ankringsforskriften fra 2009 er kravet modifisert til at en om en ikke trenger å trekke opp til hundreårslast, om en kan vise at dregging ikke vil overbeslaste andre liner, føre til skade på infrastruktur eller korallrev. Det forutsettes videre at det gjøre ROV-undersøkelser for å sjekke at ankeret er satt riktig på havbunnen.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Ankerjern, konstruksjonsdel til å styrke eller holde fast bygningsdeler

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

skipstubbDenne skiprelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.