Ettkammersystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
New Zealands parlament har ett kammer, House of Representatives, som møtes i Parliament House i hovedstaden Wellington.

Et ettkammersystem innebærer at en stat eller en delstats parlament kun består av én lovgivende forsamling, kalt kammer.[1]

Mange land med ettkammersystemer er små, homogene enhetsstater, som oppfatter et overhus eller andre kammer som unødvendig.[trenger referanse] Ettkammersystem er vanlig i enhetsstater, mens forbundsstater ofte har tokammersystem.[2] I etterkrigstiden har fire, små enhetsstater (Danmark, Sverige, Island og New Zealand) gått over til ettkammersystem. I samme periode gikk ingen land fra ett til to kammer.[3] Etter kommunismens fall gikk enkelte land over til et tokammersystem, blant annet Polen.[4][5]. Ettkammersystem begrunnes blant annet med at det er tydelig hvem borgerne har utpekt til lovgiver noe som antas å samsvare best med folkesuverenitetsprinsippet. En ordning med ett kammer gir raskere behandling og det antas at minoritetsinteresser i mindre grad kan blokkere vedtak.[3] Alle kommunistiske land og de fleste tidligere kommunistiske land har et ettkammersystem.[trenger referanse] Danmark har hatt et ettkammersystem siden nedleggelsen av Landstinget i 1953, mens Sverige først fikk et ettkammersystem i 1971. Det norske Stortinget var opprinnelig delt i kammer (odelsting og lagting) og gikk i 2009 over til ett kammer i henhold til grunnlovsendring i 2007.[1][6]

Det norsk Stortinget før 2009 besto ikke av to helt adskilte «hus» med ulik valgordning (som i Sverige før 1971 eller Storbritannia) fordi representantene ble valgt samtidig og delingen i odelsting og lagting skjedde ved konstitueringen. Per Øisang omtaler dette som to «avdelinger» og en ordning som lignet på tokammersystem.[7] Bjørn Erik Rasch skriver at Odelstinget og Lagtinget normalt ble sammensatt slik at fordelingen på partiene ble den samme og dermed fikk lagtinget liten praktisk betydning. Rasch skriver at den norske ordningen til 2009 bør regnes som et modifisert tokammersystem.[3]

I USA har delstatene tokammerordning etter mønster av den føderale kongressen. Unntaket er Nebraska der delstatsforsamlingen har ett kammer.[8]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

██ Land med tokammersystemer.

██ Land med ettkammersystemer.

██ Intet parlament.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Berg, Ole T. (19. januar 2018). «ettkammersystem». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 27. oktober 2019. 
  2. ^ Verden i dag. [København]: Bonniers Bøger. 1995. ISBN 8742707277. 
  3. ^ a b c Rasch, Bjørn Erik (2000). Demokrati: ideer og organisering. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8276745865. 
  4. ^ «Poznaj Sejm». opis.sejm.gov.pl. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 16. juni 2013. 
  5. ^ «Archived copy». Arkivert fra originalen 15. mai 2012. Besøkt 21. mai 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. mai 2012. Besøkt 19. januar 2020. 
  6. ^ «Stortinget - Møte tirsdag den 20. februar 2007 kl. 10 - Sak nr. 3». Stortinget (norsk). 20. februar 2007. Besøkt 27. oktober 2019. «Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 159 stemmer mot 1 stemme (Sverre Myrli stemte mot), 9 representanter var fraværende.» 
  7. ^ Øisang, Per (1965). Stortinget på nært hold. [Oslo]: Fabritius. 
  8. ^ Nyman, Olle (1967). Statsforfatninger. Oslo: Tiden.