Caymanøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 19°18′N 81°15′V

Cayman Islands
Caymanøyene

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
He hath founded it upon the seas

Kart over Cayman Islands

Hovedstad George Town
Tidssone UTC-5
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 212
262[a] km²
1,6 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 206
50 209[b]
Bef.tetthet 191,64 innb./km²
Styreform Britisk oversjøisk territorium
Guvernør Helen Kilpatrick
Førsteminister Alden McLaughlin
Offisielt språk Engelsk
Avhengig av Storbritannia
Valuta Caymansk dollar (KYD)
Nasjonalsang God Save the Queen
Beloved Isle Cayman
ISO 3166-kode KY
Toppnivådomene .ky

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Caymanøyene er en øygruppe og britisk oversjøisk territorium i Det karibiske hav. Øygruppen består av Grand Cayman, Cayman Brac og Little Cayman. Hovedstaden George Town ligger på vestkysten av Grand Cayman. FN regner Caymanøyene som et ikke-selvstyrt område.

Øyene er mest kjent for sitt bankvesen, der nummerkonto og hemmelighold gjør det lett å unndra store pengebeløp for beskatning.

Avkolonisering[rediger | rediger kilde]

Caymanøyene står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[1]

FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen i Caymanøyene. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.[2] Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.[3]

Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[4] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Caymanøyene har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013. 
  2. ^ «Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told». FNs generalforsamling. 11. oktober 2012. Besøkt 19. september 2013. 
  3. ^ «Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee». MercoPress. 7. desember 2012. Besøkt 19. september 2013. 
  4. ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 19. september 2013. 
  5. ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 19. september 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]